Sammen med tre eksperter har vi brukt åpne kilder og forskning for å undersøke om det er noe sant i mange av de påstandene som man ofte støter på når man navigerer rundt i den offentlige debatten om korona.
Vårt ekspertpanel er:
Gunnveig Grødeland
Seniorforsker og leder for forskningsgruppen ved Immunologisk institutt, Universitetet i Oslo
Espen Rostrup Nakstad
Assisterende helsedirektør. Spesialist i indremedisin og lungesykdommer.
Preben Aavitsland
Overlege ved Folkehelseinstituttet. Professor i samfunnsmedisin og smittevernlege i Arendal
Så neste gang du tenker «stemmer dette da?», så kan du kanskje finne svaret her.
1. «Når vi hører at de som er vaksinert likevel blir smittet, så er det ingen vits i vaksineringen.»
Vaksineforsker Gunnveig Grødeland er tydelig på at dette er en helt uriktig påstand.
– For det første kan vaksiner gi flere nivåer av beskyttelse. Selv immunforsvaret ikke fullstendig klarer å blokkere viruset fra å trenge inn i cellene våre, er det trolig at vi har fått kroppen vår til å håndtere viruset på en bedre måte. Altså, vaksinene kan potensielt beskytte mot alvorlig sykdom og død til tross for at de ikke gir fullstendig beskyttelse mot sykdom, sier hun og legger til.
– Folk er forskjellige, og vaksinene vil i noen tilfeller rett og slett ikke fungere optimalt. Det er da viktig at vi får vaksinert så mange som mulig, for å få en flokkimmunitet. Det begrenser eller hindrer viruset fra å spre seg effektivt mellom mennesker, og på den måten danne et beskyttende skjold for oss alle sammen.
Preben Aavitsland fra FHI på sin side understreker at det er få, om noen ting, ingen legevitenskapen som det kan settes to streker under svaret på.
– Ingen vaksiner beskytter 100 %. Det vil derfor forekomme sykdom også hos vaksinerte, men de vaksinerte har mye lavere risiko for å bli syke, sier han.
Vaksinene som er i bruk i Norge i dag hindrer alvorlig sykdom hos mer enn 90 % av de vaksinerte viser foreløpige tall. Det er også dokumentert at de hindrer smittespredning. Her kan du lese mer om det.
2. «Det som har skjedd med AstraZeneca-vaksinen viser at det å ta vaksine er å spille russisk rulett med livet.»
De fleste land har valgt å fortsette vaksinering med AstraZeneca, selv etter meldinger om alvorlige bivirkninger. Mange motstandere og skeptikere av vaksinering har brukt denne hendelsen for å argumentere mot vaksine og for at den er utrygg. Grødeland snur påstanden tilbake.
– Det som har skjedd med AstraZeneca-vaksinen viser jo at vi faktisk har et fungerende system som fanger opp det som er svært sjeldne bivirkninger. Håndteringen fra helsemyndighetene viser at dette tas på det største alvor, noe jeg tenker snarere burde øke tilliten til vaksinene, sier hun.
Også Espen Nakstad er opptatt nettopp av varslingen og at dette ble tidlig fanget opp.
– Tilfellene er også så sjeldne at de ville vært vanskelig å oppdage i de kliniske studiene av vaksinen før den ble tatt i bruk, rett og slett fordi man ikke tester ut vaksiner på nok mennesker til at man statistisk sett ville fanget opp så sjeldne bivirkninger, sier han.
– Med nye legemidler er det alltid en mulighet for at det skal oppstå bivirkninger som er så uvanlige at de oppdages først når veldig mange er vaksinert, legger Preben Aavitsland til.
3. «I løpet av kort vil det komme nye virusvarianter som gjør at vaksinen ikke virker og vi må stenge ned samfunnet igjen.»
Dette er en av de mer dystopiske påstandene man kan finne. Og det er mye usikkerhet knyttet til hvordan viruset vil utvikle seg fremover. Men det er ikke slik at alle mutasjoner betyr at man får et mer aggressivt eller mer smittsomt virus. Men det er riktig at mutasjoner i fremtiden kan bety at vaksinene må endres.
Gunnveig Grødeland forsker på nettopp dette og forklarer hvordan det kan se ut i fremtiden:
– Vi vet ikke ennå i hvilken grad vaksinene vil beskytte mot nye varianter, men det er trolig at vaksinene (eller smitte) vil kunne gi en viss grad av beskyttelse også mot nye varianter, sier hun.
Aavitsland understreker at vaksinene kan endres raskt dersom det er behov for å møte nye mutasjoner.
– Vaksinene vi benytter i Norge, virker bra mot alle kjente virusvarianter. Dersom det dukker opp varianter som vaksinasjon ikke beskytter mot, kan en ny dose med en litt endret vaksine være nok til å beskytte oss videre., sier han.
Og faktisk er vaksineprodusentene allerede i gang med utprøving av nye varianter av vaksinene som treffer nye varianter dersom de skulle bli dominerende.
– Det betyr ikke nødvendigvis at man må stenge ned samfunnet igjen hvis man gir påfyll av vaksine før effekten av gamle vaksiner blir for dårlig. Det er litt sånn det fungerer med influensavaksinene. Vi må forholde oss til det og planlegge godt slik at vi er mest mulig i forkant av utviklingen, sier Espen Nakstad
Vaksineutviklerne vil derfor alltid være bak utviklingen av viruset. Men målet er å ligg ett skritt bak – ikke ti skritt.
4. «Koronaviruset lever i luften og flytter seg over lange avstander. Det hjelper ikke å holde avstand til andre eller ha strenge tiltak, man kan bli smittet hvor som helst.»
Assisterende helsedirektør Espen Nakstad forklarer avstanden på to meter.
At det er smittefare hvor som helst, selv om man holder seg langt unna folk, er et argument som brukes både av personer som vil bli kvitt tiltakene og av personer som vil ha strengere tiltak.
Men at viruset skal kunne reise lange avstander i luften (eller sågar i atmosfæren som enkelte hevder) er helt usannsynlig hvis vi spør fagpersonene:
– Selv om viruset kan overleve litt tid på ulike overflater rundt oss, er dette veldig begrenset. Primær smittevei er andre personer rundt oss, og jo lengre avstand, jo lavere sannsynlighet for å bli smittet, sier Grødeland
– Erfaringene er at avstand hjelper betydelig. Det kan likevel skje smitte over flere meters avstand innendørs i trange rom. Det er derfor fornuftig å redusere nær kontakt mellom mennesker, for man kan aldri helt sikkert vite hvem som er smittet uten selv å vite det, sier Aavitsland.
Nakstad er tydelig på at avstand har en god effekt, men minner om at de nye virusvariantene gjør at man må være enda mer forsiktig innendørs.
– Man blir sjelden smittet hvis man holder god avstand til andre eller bruker munnbind ved trengsel. Utendørs er smitterisikoen tilnærmet ikke-eksisterende hvis avstanden er tilstrekkelig. Innendørs er det derimot økt smitterisiko med de nye muterte virusvariantene hvis mange personer er til stede over lang tid og ventilasjonen er dårlig. Det skyldes at det trenges lavere «dose», for å bli smittet med disse variantene, sier han.
5. «Hvis vi stengte alle kommuner eller de delene av kommunene som har smitte til all smitte er borte, så kunne de stedene uten smitte holde helt åpent.»
Dette er en påstand man finner mange versjoner av. Å stenge kommuner umiddelbart når smitte dukker opp kan hindre geografisk spredning. Men det er også avhengig av at man smittesporer og tester intensivt.
– En utfordring med en slik strategi er at man må handle svært raskt lokalt og derfor er avhengig av å oppdage smitte veldig fort. Man vil måtte åpne og lukke deler av samfunnet på veldig kort varsel, forklarer assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.
Overlege ved FHI, Preben Aavitsland er enig.
– Kanskje er det teoretisk mulig, men neppe i praksis siden vi er avhengig av å få fraktet varer inn i landet, og mange reisende har viktige grunner for å kunne reise ut og inn av kommuner og landet.
Den største utfordringen for en slik strategi er altså rett og slett at samfunnet er avhengig av en viss grad av mobilitet og forutsigbarhet.
6. «Hadde vi stengt grensene helt og ikke åpnet opp i sommer, hadde Norge vært helt smittefritt i dag»
Sommeren 2020 hadde man svært lave smittetall i Norge, men det var fortsatt noe smitte i samfunnet. Situasjonen var også ganske lik i mange europeiske land, hvor man i perioden juni-august kunne klassifisere disse som «grønne» (senere «gule»). Det innebar da færre enn 20 tilfeller per 100.000 innbyggere over 14 dager.
De aller fleste importtilfellene kom på grunn av reiser til land med høyt smittenivå, som var klassifisert som «røde».
I følge FHIs ukerapport for uke 31 i fjor, så var 67 av 290 oppdagede smittetilfeller i Norge antatt smittet i utlandet. 15 av disse var smittet i et «grønt» land.
To uker senere, i uke 33 hadde andelen utenlandssmittede sunket betydelig, selv om smitten økte i Norge. Av 730 meldte tilfeller var 131 antatt smittet i utlandet. 26 av disse ble smittet i et land som ikke hadde karantenekrav ved innreise til Norge.
– Etter høstferien begynte det å øke drastisk. Det skyldes nok flere ting; dels mange innreiser fra land i Øst-Europa som på dette tidspunktet hadde fått en dramatisk smittevekst, dels redusert etterlevelse av karantenebestemmelser i Norge blant innreisende personer fra røde land, forklarer Espen Nakstad.
– Pandemier lar seg kun midlertidig løse på nasjonalt plan. Selv om vi hadde sittet i vår egen lille smittefrie enklave her oppe i nord ville vi vært utsatt siden grensene ikke kan være hermetisk lukket, sier Gunnveig Grødeland.
Også Aavitsland ved FHI er tvilende til en slik påstand.
– Et forsøk på å holde viruset borte fra landet ville ha krevd enorme ressurser til grensekontroll og karantenehotell.
7. «Det er ikke noe poeng i å ha reiserestriksjoner. De fleste sykdommer kommer til landet som importsmitte. Hvis vi aldri skal tåle å få sykdommer til landet, må vi stenge grensene helt for bestandig.»
Det er ingen som noen gang har hevdet at verken Norge eller verden skal ha en ambisjon om null smitte og spredning av sykdommer. Men det er stor forskjell forkjølelsesvirus og norovirus (som gir omgangssyke) enn pandemier med nye og ukjente virus som gjør at veldig mange blir syke på veldig kort tid.
Viruset som gir sesonginfluensa, er for eksempel et virus som importeres til landet hvert eneste år. Men der er vaksinene velutviklet og utprøvd – og mange har god motstandsdyktighet mot den typen virus.
– Reiserestriksjoner gir oss en mulighet til å kontrollere graden av smitte som sprer seg i samfunnet. Dette vil være kritisk viktig slik at vi kan sørge for at helsevesenet har kapasitet til å håndtere de som blir smittet eller alvorlig syke på best mulig måte, sier Grødeland.
Også Aavitsland er enig i at reiserestriksjoner under pandemien absolutt har noe for seg.
– Restriksjonene kan være nyttige for å redusere antallet smittede som ankommer Norge. Å holde landet helt fritt for koronaviruset eller nye varianter av dette er neppe mulig, sier han.
Espen Nakstad trekker også frem et annet moment som dreier seg om hvordan man må se reise og helse i sammenheng fremover.
– Vi må bli mye flinkere til å hindre internasjonal spredning av alvorlige smittsomme sykdommer og multiresistente bakterier. Det siste er kanskje den største helseutfordringen verden står ovenfor i de lange løp, sier han.
8. «Antallet registrerte smittet er et helt meningsløst tall å snakke om. Det bør ikke bestemme hvilke tiltak som skal rettes mot befolkningen. Det er bedre å se på hvor mange som faktisk blir syke.»
– Antallet registrerte smittetilfeller sier noe om hva man kan forvente av innleggelser, intensivopphold og dødsfall de neste to ukene med svært stor presisjon. Internasjonal forskning har vist at kurvene over smittede og registrerte dødsfall følger hverandre helt nøyaktig med cirka to ukers forskyvning av kurven over dødsfall. Derfor kan vi stole på smittetallene når testaktiviteten holder seg stabil. Fordi smittetallene foreligger bare 24 timer etter at prøvene er tatt, kan vi bruke dem både til å beregne utviklingen av innleggelser og dødsfall fram i tid, forklarer Espen Nakstad.
Men det er en viss usikkerhet knyttet til nettopp antall positive prøver.
Hvis man ser i den første smittebølgen i Norge, så var det et lavt antall som testet positivt sammenlignet med antall som lå på sykehus. I bølge tre samsvarte nok disse tallene vesentlig bedre. Derfor skal verken helsemyndighetene eller kommuner bruke smittetall som eneste begrunnelse for å innføre- eller lette på tiltak.
9. «Viruset er ikke så smittsomt som helsemyndighetene hevder. Vår sønn ble smittet, men smittet ingen hjemme hos oss.»
Fagmiljøene er helt enige om at det ikke er en fasit på når viruset ikke smitter.
Det er mye som spiller inn her. Blant annet grad av viruseksponering, altså rett og slett hvor mange viruspartikler får man inn i kroppen. Så har eget immunforsvar noe å si. Og når det gjelder stedet man oppholder seg, så kan avstand, ventilasjon og renhold ha noe å si.
– Det første spørsmålet er da om man er sikker på at ingen andre hjemme faktisk ble smittet. Det er mulig at andre medlemmer av familien hadde immunresponser som ble dannet mot andre koronavirus, sier Gunnveig Grødeland.
– Det er mulig at de faktisk aldri fikk virus fra den smittede. Kanskje den som var smittet i liten grad hostet dem i fjeset? Kanskje den som var smittet ikke hadde så mye virus i luftveiene? Mange muligheter. Det å trekke konklusjoner basert på enkeltopplevelser fører ingensteds hen, understreker hun.
Preben Aavitsland legger til at de aller fleste faktisk ikke smitter noen videre.
– Erfaringen er at de fleste smittede ikke smitter noen andre, men at noen smitter én, to, tre eller flere andre. For familiemedlemmer er risikoen i gjennomsnitt rundt 15–20 %, sier han.
10. «Viruset er ikke ekte. Det er noe verdens politikere har funnet på for å holde kontroll på oss.»
Denne påstanden finnes i utallige versjoner. Det er ikke alle som påstår at det er noe verdens statsledere har kokt sammen på et hemmelig Teams-forum. Men i alle versjoner av en slik påstand, så er grunntanken at viruset ikke er helt ufarlig eller ikke eksisterer.
Espen Nakstad kjenner godt til at dette er en holdning som enkelte fremsetter og mener den faller på sin egen urimelighet.
– Viruset påvises i tusenvis av mikrobiologiske laboratorier i hele verden hver eneste dag, helt uavhengig av hverandre. Det er rapportert millioner av positive prøver så langt i pandemien, over 120.000 av dem i Norge. Virusets opphav diskuteres fortsatt, men det er ingen tvil om at det har spredt seg i hele verden. Alt er godt dokumentert og tilgjengelig i medisinske tidsskrifter og i rapporter fra fagmyndigheter i mange land, sier Nakstad.
Preben Aavitsland ber skeptikerne se til sykehusets intensivavdelinger.
– Ta en prat med de ansatte på intensivavdelingen på nærmeste sykehus og hør om deres erfaringer med dette viruset, sier han. Mens Gunnveig Grødeland kort og godt svarer:
– Nei!
De ti påstandene vi har faktasjekket her er påstander du ofte vil støte på når du leser på sosiale medier og debattforum om koronaviruset og virusbekjempelsen. Vi har basert påstandene på faktiske kommentarer, men identifiserer ikke de som har skrevet dem, da man ofte finner like formuleringer og versjoner av samme påstand. Ekspertene har deretter blitt forelagt påstandene og gitt oss skriftlige svar som vi har bearbeidet.
