– Det påvirker oss i den grad at vi må betale mer for strømmen, og da har vi mindre å bruke på andre formål, sier ordfører i Lillehammer, Ingunn Trosholmen (Ap).
Strømregningen til Mjøsbyen er på 25,8 millioner kroner hittil i år, mot 19,2 millioner fra januar til september i fjor, ifølge henne.
– Strømprisen var omtrent sammenlignbar i 2018 og 2019 som dagens nivå. Det som blir spennende er hva strømprisen blir ut året, sier hun.
Lillehammer-ordfører Ingunn Trosholmen (Ap).
Foto: Geir Olsen / NTBBer regjeringen om hjelp
Forbundsleder Mette Nord i Fagforbundet advarer om at kommuner som Lillehammer må ta av penger til andre tjenester for å betale strømregningene fremover.
– Det er store kommunal bygg, skoler, idrettsanlegg, og store kommunale hus som trenger oppvarming. Her må man jo se på hvilke virkemidler man kan bruke, sier hun.
- Kommentar:
Forbundet sender ballen til regjeringen, og ber om lavere strømavgift for kommunene som sliter eller at statsforvalteren får mer penger.
Men kommunalminister Nikolai Astrup (H) ser ikke behov for ekstra penger. Kommunene har fått økte inntekter fra skatt på 3,2 milliarder, og ligger godt an økonomisk etter pandemien.
Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H).
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB– Det er viktig å understreke at strømprisene varierer. Vi trakk ikke penger inn fra kommunene da strømmen nærmest var gratis i fjor sommer, og vi tilfører heller ikke kommunene penger når strømprisen er høyere enn normalt, sier han.
Det gjelder ikke for Lillehammer, ifølge Trosholmen.
– Vi mangler også litt kompensasjon for koronautgifter. Det er ingen steder i budsjettet der vi får hentet inn og kompensert for høye strømpriser, sier hun.
- Les også:
Kraftkommuner kan juble
Strømprisen har aldri vært høyere på høsten i Sør-Norge. Men en del kommuner kan få svært romslige budsjetter neste år fordi de eier aksjer i kraftprodusentene.
Det gjelder blant annet Oslo, som forventer å få 1,6 milliarder kroner i utbytte fra kraftselskapene neste år, ifølge Aftenposten.
Likevel anslår områdedirektør Helge Eide i Kommunesektorens organisasjon at kommunene får økte utgifter på 5 til 6 milliarder blant annet fordi strømmen er blitt dyrere.
– Det er helt riktig at når strømprisene øker så kraftig som det har gjort, så slår det negativt ut i kommunebudsjettene. Så er det andre forhold som også er viktige, sier han, og sikter til at byggekostnadene har økt.
Ifølge analytikere, kan strømprisen falle fremover på grunn av kraftig nedbør og mer vind i Nord-Europa. Fremtidskontraktene for strøm viser at forventningene i markedet er at prisene skal falle fremover.
