NRK Meny
Normal

Gikk rett i strupen på alle stortingspartiene

Tillitskrisen mellom lærerne og politikerne skyldes at det nasjonale politikere sier i skoledebatter ikke er i nærheten av den praktiske politikken til de samme partiene lokalt. Det sier Utdanningsforbundet.

Arendalsuka

Debatten «Med kunnskap skal landet bygges», under Arendalsuka. På bildet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen H, Trond Giske (AP), partileder Trine Skei Grande (V), partileder Audun Lysbakken (SV), nestleder Utdanningsforbundet Steffen Handal , leder elevorganisasjonen Benjamin Myrstad, rektor UIO Ole Petter Ottersen og debattleder Aslak Bonde.

Foto: Schrøder, Tor Erik / NTB scanpix

Steffen Handal

Steffen Handal i Utdanningsforbundet fikk få eller ingen nye svar under utdanningsdebatten på Arendalsuka.

Foto: Schrøder, Tor Erik / NTB scanpix

Det er Arendalsuka, utdanningsdebatt og nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet går til frontalangrep på samtlige stortingspartier.

Både han, lærerne han representerer og resten av forbundet er lei.

– Vi opplever at nasjonale politikere fra for eksempel Høyre, som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, snakker om én ting samtidig som vi opplever at lokale Høyre-politikere gjør noe helt annet. Da er det vanskelig for lærerne å forholde seg til både det politiske systemet og de politiske partiene, sier Handal.

Her oppstår tillitskrisen

For det gjelder ikke bare Høyre. Handal og Utdanningsforbundet mener problemstillingen gjelder rund baut og for alle partier.

De nasjonale politikerne, som ikke skal betale skoleregningen, kommer med visjonene, de store ordene og ambisjonene. Disse blir så i praksis torpedert av samme partis lokalpolitikere som skal betale skoleregningen.

Fordi det ikke er penger i kommunekassen.

– Lærerne opplever noen kommunale realiteter som er helt anderledes enn det det snakkes om nasjonalt når det gjelder skole. Det blir en strekk i laget for de politiske partiene, sier Handal.

Han er også kritisk til lovnadene om storsatsing på det som fungerer for å gjøre norsk skole til best i verdensklassen. Utdanningsforbundet har nemlig i en årrekke fortalt norske politikere at to minimumskrav må oppfylles får å starte veien mot målet; en norm for lærertetthet og en garanti for at hver eneste elev i norsk skole møtes av en kvalifisert lærer.

Ingen av kravene er oppfylt.

– Samtidig sier politikerne at de vil satse på skolen og på læreren. Da virker det merkelig at man ikke kan sikre at elevene får rett til å ha en kvalifisert lærer og at man sikrer nok ressurser til alle elever i landet på en likeverdig måte. Ingen av kravene er på plass i dag, sier Handal.

Han sier det gjør noe med tilliten mellom lærerne og politikerne når politikerne stadig snakker om satsing samtidig som det kuttes i skolebudsjettene lokalt.

– Dette er godt kjente problemstillinger som det har vært et bredt partipolitisk problem å få gjort noe med, så dette kan ikke isoleres til høyresiden alene. Dette er tverrpolitisk, sier Handal.

Høyre: – Noen kommuner prioriterer ikke skole

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) prioriterer kvalifiserte lærere fremfor lærertetthetsnorm.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er ikke umiddelbart enig i at Høyre nasjonalt gjør og sier noe annet enn Høyre lokalt.

– Det er godt dokumentert at det er veldig store forskjeller mellom skolene i Norge. Noen kommuner, som Oslo, har hatt veldig gode resultater. Andre kommuner prioriterer skole for lavt, de er ikke opptatt av hva elevene lærer og de er ikke nok opptatt av å ta vare på de menneskelige ressursene sine, sier Røe Isaksen.

Han sier videre at han mener Høyre er ett av partiene som mest konsekvent satser på skole både nasjonalt og lokalt.

– Mange av kommunene som dras frem som gode skoleeiere, som jobber aktivt med å utvikle skolen, sier kunnskapsministeren.

Samtidig sier han at ansvaret for grunnskolen ligger hos kommunene.

– Vi setter noen nasjonale krav, men så er det slik at lokaldemokratiet i Norge betyr at ansvaret ligger i kommunestyret også på skoleområdet, sier Røe Isaksen.

Når det gjelder minimumskravene til Utdanningsforbundet sier kunnskapsministeren at regjeringsplattformen slår fast at Norge skal ha et krav om fordypning i de grunnleggende basisfagene i skolen.

– Norm om lærertetthet har vi ikke lovet, så vi må prioritere det vi har lovet og gått til valg på først, sier kunnskapsministeren.

Ap: – Vi kom ikke i mål

Trond Giske

Trond Giske (Ap) innrømmer at den rødgrønne regjeringen ikke kom i mål med skole-Norge.

Foto: NTB Scanpix

Utdanningspolitisk talsmann Trond Giske i Ap kommenterer Utdanningsforbundets kraftsalve slik:

– Jeg tror hovedproblemet er at rikspolitikere setter høye ambisjoner for skolen men at de ikke gir nok penger til kommunene som faktisk eier skolene, som ansetter og lønner lærerne, som pusser opp skolebyggene, som betaler for spesialundervisning og som ansetter skolehelsesøstre og som sørger for at skolen har de ressursene som skal til for å hjelpe hvert enkelt barn.

Han sier det viktigste rikspolitikerne kan gjøre er å droppe skattekutt og heller gi kommunene og skolene de pengene som kreves for at det skal bli samsvar mellom ressurser og ambisjoner.

Dere hadde makten i åtte år. Hvorfor løste dere ikke denne floken da?

– Vi ga ikke en eneste krone i skattekutt, og vi ga 70 milliarder til kommunene. Men vi kom ikke i mål, og det var derfor vi ønsket å fortsette, sier Giske.

Han sier at politikerne nå må ta debatten om man skal øremerke en større del av kommunens penger for å sikre at de faktisk går til skole og utdanning.

SV: – Misforholdet er ikke til å leve med i lengden

Audun Lysbakken

SV-leder Audun Lysbakken går inn for mer øremerking av kommunens midler til skole.

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

SV-leder Audun Lysbakken sier misforholdet mellom nasjonale krav og lovnader og lokal realitet er uholdbart.

– Misforholdet er ikke til å leve med i lengden. Da får vi en stadig større tillitskrise i norsk skole, sier Lysbakken.

Han sier SV kjempet for mer statlig styring av skolene i regjering som ett virkemiddel mot misforholdet.

– Dette er mye et spørsmål om penger. Derfor er det en ulykke for skolen at nasjonale politikere både kan høyne forventingene til skolen, samtidig som vi kan stramme inn på kommunepolitikernes mulighet til å gjøre noe med det. Hvis kommunene skal løse de store utfordringene og tilfredsstille forventningene så må de få pengene som skal til for å greie det, sier Lysbakken.

SV er enig med Ap i at mer av kommunens midler må øremerkes skole.

– Vi må tørre å styre. Vi må tørre å si at det må være noen nasjonale målsetninger som skal gjennomføres, så må vi bevilge de pengene som trengs, sier Lysbakken.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger