Færre enn ventet søker kriselån

– Det er tegn på optimisme i markedet, sier Even Hægland i Vognteknikk i Bergen. Flere, også regjeringen, ser det samme.

Even Hægland,salgssjef og deleier i Vognteknikk AS i Bergen.

Even Hægland i Vognteknikk i Bergen ser positive tegn i markedet, og sier at noen igjen ønsker å investere.

Foto: Vognteknikk

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Et av de første strakstiltakene som ble innført da koronaen kom, var en lånegarantiordning for bedrifter. Målet er å redde norske arbeidsplasser.

Bankene mobiliserte for å klare søknadstrykket, men til nå er bare en brøkdel av rammen på 50 milliarder kroner lånt ut.

Som den første bedriften i landet, fikk Vognteknikk AS i Bergen fem millioner kroner i et slikt kriselån fra DNB. Allerede nå planlegger bedriften å betale tilbake.

Vognteknikk AS

Vognteknikk var den første bedriften i Norge som fikk innvilget kriselån på grunn av koronapandemien. Allerede nå vil de betale tilbake lånet.

Foto: Vognteknikk

– Alt var uoversiktlig og vi ønsket å sikre oss, sier Even Hægland. Han er salgssjef og deleier i selskapet.

Bedriften bygger kranbiler på bestilling. De har tolv ansatte i Bergen og fire i Litauen. Da koronaen kom, fryktet de at etterspørselen ville stoppe opp.

Positive tegn

– Jeg er realist, men det er positive tegn i markedet, sier Even Hægland i Vognteknikk.

Bedriften har færre bestillinger fremover. Ordrereserven er halvert fram mot sommeren, men de har ingen planer om å si opp eller permittere ansatte.

– Vi ser at noen igjen investerer, sier Hægland.

Allerede i løpet av juni planlegger bedriften å betale lånet tilbake.

Rammen for de statsgaranterte kriselånene er 50 milliarder kroner. Til nå er bare 15 prosent av dette lånt ut. Det er bankene som gir ut lånene til bedrifter som er rammet av koronapandemien. Dersom bedriftene ikke klarer å betale tilbake, garanterer staten for 90 prosent av beløpet.

Låneordningen kommer i tillegg til direkte tilskudd til bedriftene.

Forventet rush av søknader

Da Norge stengte ned, og krisen rammet, firedoblet DNB sin kapasitet for å ta imot slike søknader.

Roger Lund Antonesen, divisjonsdirektør for Små og mellomstore bedrifter i DNB.

– Vi har fått langt færre søknader om kriselån enn det vi hadde ventet, sier Roger Lund Antonesen, divisjonsdirektør for Små og mellomstore bedrifter i DNB.

Foto: DNB

– På det meste fikk vi inn en søknad per minutt, sier Roger Lund Antonesen. Han er divisjonsdirektør for Små og mellomstore bedrifter i DNB.

Nå har pågangen avtatt.

Hva er grunnen til at ikke flere bedrifter har søkt om kriselån?

– Næringslivet i Norge er tilpasningsdyktig. Bedriftene har i tillegg klart å redusere kostnadene og har utsatt investeringer. På denne måten klarer mange seg på oppsparte midler, sier Antonesen.

Samtidig frykter Antonesen langtidsvirkningene og synes derfor at det er bra at ordningen er forlenget.

Det er også mange bedrifter som ikke oppfyller kravene og som får avslag. Hvis bedriften hadde økonomiske problemer før krisen inntraff, får de ikke statsgarantert kriselån.

Har gått bedre enn fryktet

SpareBank 1 SMN forventet også stor pågang fra bedrifter som ville søke kriselån.

Rune Malvik, konsernbanksjef i Sparebank1 SMN.

– Det har ikke vært rush for å få kriselån, sier konsernbanksjef i Sparebank1 SMN, Rune Malvik.

Foto: Sparebank1 SMN

Banken satte krisestab og oppbemannet for å ta imot søknader fra kriserammede bedrifter.

– Det har gått bedre til nå enn vi fryktet, sier konsernbanksjef Rune Malvik.

Det er for tidlig å si hvorfor bedriftene ikke benytter disse lånene, mener han.

– De fleste bedrifter klarer å holde pusten et par måneder. Vi må også huske at dette er lån og ikke tilskudd, så alt man låner skal tilbakebetales. Min største bekymring nå er hva som skjer fremover.

– Hvis alle som har trygge jobber, begynner å spare mer enn normalt, er det en giftpille for næringslivet når så mange er uten arbeid, sier Malvik.

Direktør for kommunikasjon og samfunn i Finans Norge, Jan Erik Fåne, mener det er positivt at bedrifter ikke låner mer. Han understreker samtidig at det fremdeles er mange bransjer som sliter.

– Dette viser at den totale krisepakken for bedriftene, har hatt god effekt. Det gjelder blant annet direkte tilskudd og utsatt skatte- og avgiftsinnbetaling, sier Fåne.

Også regjeringen mener dette er positivt

Kari Olrud Moen, statssekretær i finansdepartementet. Foto: Knut Falch / SCANPIX

– At bedriftene låner mindre enn de kan, er en indikasjon på at næringslivet stort klarer seg bedre enn fryktet, sier statssekretær Kari Olrud Moen (H).

Foto: Knut Falch / SCANPIX

– At bedriftene låner mindre enn de kan, er en indikasjon på at næringslivet i stort klarer seg bedre enn fryktet under denne krisen. Det sier statssekretær i Finansdepartementet, Kari Olrud Moen (H).

Fristen for å søke kriselån var opprinnelig 1. juni. Nå er fristen forlenget ut året.

Lånegarantiordningen er et tillegg til direkte tilskudd til bedriftene.

Status Norge

Sist oppdatert: 18.09.2020
776
Siste uke
16
Innlagt
267
Døde

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger