Færre dør av hjerte- og karsykdommer

I september gjorde Folkehelseinstituttet (FHI) noe de aldri har gjort tidligere. Da publiserte instituttet en foreløpig statistikk for dødsårsaker i inneværende år – et såkalt uttrekk for månedene mars til mai.

Mange hadde fryktet at dødstallene ville stige da koronaviruset kom til Norge – at sykehusene skulle fylles opp, og at kapasiteten skulle sprenges. Men i Norge gikk dødstallene ned, i motsetning til hva som skjedde i mange andre land.

Norge opplevde også relativt få koronadødsfall.

Færre døde av lungesykdommer

NRK har gjennomgått tallene FHI la ut og sammenlignet med tall fra tidligere år. Selv om statistikken for 2020 ikke er komplett og 2019-tallene ennå ikke er publisert, ser man at nedgangen i dødelighet for enkelte sykdomstyper er markant.

Utviklingen i dødelighet for «sykdommer i åndedrettsorganer», som lungebetennelse og influensa, viser at 1299 døde av dette fra mars til mai i 2018, mens 974 døde i samme periode i år.

500 færre hjertedøde

Samme tendens ser man for dødsfall relatert til hjerte- og karsykdommer. Der faller dødeligheten fra 2621 dødsfall i 2018 til 2124 dødsfall i 2020.

Den foreløpige dødsraten er 50 per 100.000 for perioden, og hvis vi sammenligner det med tallene for 2018, var dødsraten 62 per 100.000.

Dødsraten for 2020 vil stige noe når tallene er komplette, men ut ifra FHIs estimater vil årets tall ligge lavere enn for tidligere år.

– Vi fryktet at totaldødeligheten skulle gå opp da pandemien brøt ut, men det har den ikke. Det er også gledelig at vi ser en nedadgående trend for hjerte- og karsykdom og lungesykdommer, sier avdelingsdirektør hos FHI, Line Vold.

Selv om det er en tydelig tendens, mener hun at det fortsatt er for tidlig å si om nedgangen kan settes i sammenheng med pandemien.

– Trenden for hjerte- og karsykdommer har vært nedadgående i flere år. Vi vet ikke sikkert om det er en sammenheng, sier hun.

Pandemien endret hverdagen

På hjerteavdelingen på Akershus universitetssykehus (Ahus) står det ofte mellom liv og død. Her blir tette blodårer til hjertet blokket ut og akutte hjerteinfarkt behandlet. Når NRK besøker avdelingen skal et legeteam sette inn to stent i en blodåre hos Gunn Nymann.

Hun har kjent på smerter i brystet en stund, og blir fort sliten og andpusten, selv ved små anstrengelser.

– Jeg må innrømme at jeg gruet meg litt til dette, men de er kjempeflinke her, og det gikk bra, sier Nymann til NRK like etter operasjonen.

Hun er i risikogruppen som har måttet tilpasse livet etter at koronapandemien kom til Norge.

– Jeg har stort sett holdt meg hjemme, og når jeg går i butikken spriter jeg hendene og er forsiktig, sier hun.

Færre innleggelser

Hjerteavdelingen på Ahus har plikt til å ta imot pasienter med akutte plager. Derfor blir det ofte fullt i korridorene. Men dette har også endret seg etter at pandemien kom til Norge.

– I dag ligger det bare én pasient på korridor. Vi er vant til at det ligger mellom 14 og 16 pasienter på korridor, sier kardiologiprofessor Henrik Schirmer.

Han er medforfatter i en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Circulation. I studien kommer det frem at det var en halvering i antall innleggelser av hjertepasienter i starten av pandemien.

– Dette skjer fordi folk følger smittevernrådene – folk er rett og slett mindre utsatt for infeksjonstilstander – og det ser ut til å ha mer å si for hjerte- og kartilstander enn vi drømte om, sier professoren.

Ekstrem utvikling

Schirmer har sett på tallene fra dødsårsaksregisteret, og har tatt høyde for at om lag 500 av de 10.217 personene, som døde mellom mars og mai, ennå ikke er fordelt.

– Hvis vi fordeler de dødsfallene som mangler, ser det ut til at nedgangen i hjerte- og kardødelighet er på 8 prosent fra 2018. Det er formidabelt, sier Schirmer.

Professoren har sett at utviklingen har gått riktig vei for denne pasientgruppen i flere år.

Det skyldes blant annet ekspertisen på sykehusene, men også at folk kan mer om livredning, og at folkehelsa er bedre.

– Alle piler peker riktig vei for hjerte- og karpasienter. Men hvis tallene som nå ligger på Dødsårsaksregisteret er riktige, er fallet i dødelighet ekstremt, sier professoren.

Influensaen forsvant

Schirmer mener at endringene henger sammen med hva den ungarske legen Ignaz Semmelweis fant ut for 150 år siden om sammenhengen mellom håndvask og barselfeber. Da leger og jordmødre begynte å vaske hender, gikk tilfellene av barselfeber og spedbarnsdødelighet dramatisk ned.

– Vi har skjønt at det å vaske hender er viktig, men ikke hvor viktig, sier Schirmer.

Samtidig med at Norge nærmest stengte i mars, og at folk begynte å ta inn over seg hvor viktig det var med god håndhygiene, forsvant influensaen.

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at det praktisk talt ikke har vært influensa i Norge under pandemien.

– Når du har influensa eller en annen infeksjonssykdom, så har du en økt risiko for hjerteinfarkt. I tidligere studier ser det ut til at risikoen øker med 12–15 prosent. Det at vi ikke har influensa eller noen av de andre sirkulerende sykdommene, ser ut til å ha større betydning enn de gamle studiene skulle tilsi, sier Schirmer.