Det er Oslo kommune som har gjort suverent mest for å skaffe bostedsløse tak over hodet. Antall bostedsløse i hovedstaden er halvert de siste sju årene, og teller nå 1200 personer.
Det betyr at antallet som ikke disponerer egen eller leid bolig har økt i resten av landet. Rapportene viser at variasjonene er store mellom kommunene. Noen har hatt stor nedgang, mens andre har stor vekst i antall bostedsløse.
Roste Oslo
Sosialminister Ingjerd Schou (H) roste Oslo kommune for innsatsen på området da hun kommentere de to forskningsrapportene på en pressekonferanse i Sosial- og helsedirektoratet i formiddag.
- Jeg vil berømme Oslo kommune for innsatsen. Byen er et godt eksempel på at målrettet arbeid nytter. Jeg håper flere kommuner vil følge etter, sa Schou.
Hun sa at arbeidet for å skaffe bostedsløse tak over hodet har høy prioritet i regjeringen, og at de bostedsløse er en hovedmålgruppe i regjeringens tiltakspakke mot fattigdom.
De to forskningsrapportene viser at også tiltakene som settes inn for å hjelpe bostedsløse, varierer sterkt fra kommune til kommune.
Ulike grupper
Bostedsløse kan være mennesker i høyst ulike situasjoner. Felles for dem er at de ikke disponerer egen eller leid bolig. De er henvist til tilfeldige eller midlertidige boalternativ.
Personer som ikke har noe ordnet sted å oppholde seg på kommende natt, regnes som en egen kategori bostedsløse. I 2003 var to prosent av de bostedsløse denne gruppen, mot fire prosent for sju år siden.
Gjennomgående er det de svakeste, med rusmiddelproblemer og
psykiske lidelser, som ikke har et godt nok tilbud, ifølge undersøkelsen.
De fleste bostedsløse er enslige menn (71 prosent), deretter følger enslige kvinner (23 prosent). Kun 6 prosent lever i parforhold.
De er som regel unge, 70 prosent er under 40 år. En av ti har bakgrunn fra ikke-vestlige land.