– En bakenforliggende årsak til at vi har valgt å løfte frem en del av disse sakene i vår årsrapport, er jo selvsagt #metoo og at det i samfunnet generelt er økt oppmerksomhet mot den typen forhold, sier sjef for Spesialenheten, Jan-Egil Presthus.
Rapporten viser til tre konkrete saker der politimenn ble anklaget for tjenestefeil som følge av uønsket seksuell oppmerksomhet.
– Vi har gjennom flere år hatt saker hvor tjenestemenn er anmeldt for å ha vist interesse for seksuell kontakt i forbindelse med at man utfører tjenesteoppdrag og møter. I de fleste tilfellene er det snakk om tjenestemenn som møter kvinner, sier Presthus til NRK.
- Les også:
Anmeldt for krenkende atferd
En av sakene gjelder en politimann som ble anmeldt for seksuelt krenkende atferd på offentlig sted.
Politimannen sendte en venneforespørsel og bilder av seg selv i uniform til kvinnen på Facebook.
Han nektet for å ha tatt på kvinnen. Det var ingen vitner, og saken ble henlagt.
«Etter Spesialenhetens vurdering ga hendelsen og andre opplysninger i saken grunn til å stille spørsmål ved politimannens opptreden mot kvinner. Arbeidsgiver ble bedt om å følge opp forholdet administrativt,» heter det i rapporten.
Anmeldt for beføling
En annen politimann ble anmeldt av en kvinne for beføling.
Politimannen hadde rykket ut sammen med en kollega i forbindelse med melding om tyveri fra et hotellrom.
Det var to kvinner som delte rommet, og en av dem fortalte at politimannen kom tilbake etter undersøkelsene for å gi henne en lapp med telefonnummeret sitt på.
Politimannen forklarte at han hadde gått tilbake til hotellrommet for å spørre hvor hun hadde parkert bilen sin, som også var borte. Han ga henne nummeret sitt i tilfelle hun hadde flere opplysninger, og hevder hun kysset ham.
Han bekrefter at han sendte henne tekstmeldinger senere, men nektet for å ha tatt på henne. Kvinnen sa hun kunne ha hatt en «flørtende tone», og politimannen innrømmet å ha opptrådt uprofesjonelt.
Saken ble henlagt etter bevisets stilling, men politimannen ble irettesatt og omplassert.
Badet med ungdommer
Rapporten omtaler også en sak som ble avgjort i 2016, der en politimann ble anklaget for tjenestefeil i forbindelse med vakthold på en leir for en politisk ungdomsorganisasjon.
Han skal blant annet ha latt unge kvinner bade fra politiets båt og ta bilder med håndjern og politilue.
Da flere av deltakerne tok et nattbad, kledde politimannen av seg uniformen og annet politiutstyr og deltok i badingen.
Saken ble henlagt, men mannen ble gitt tjenstlig tilrettevisning av arbeidsgiver. Spesialenheten mener mannens opptreden var klanderverdig.
- Les også:
I saker om seksuell trakassering kan polititjenestepersoner dømmes etter både loven om seksuallovbrudd og tjenestefeil.
– Det kan også være forhold som klages inn til politiet og ikke kommer til oss som anmeldelser. Men hvis vi ser på antall anmeldelser til oss, har ikke dette så stort omfang at det betyr noe vesentlig i det store bildet når det gjelder tillit mellom politiet og publikum, sier Presthus.
Færre anmeldelser
Det kom 970 anmeldelser i 2017. Tallet har vært over 1000 de siste tre årene.
– Vi har ikke noen klar formening om hva det skyldes. En faktor vi kjenner og som kan ha påvirket dette er at politiet i 2017 har færre arrestforhold enn i 2016. I tillegg ser vi at reduksjonen i antall anmeldelser fordeler seg blant alle politidistrikter. Det underbygger at det kan ha vært noe i politiet som har påvirket dette, sier Presthus.
Nedgangen er størst i Oslo politidistrikt, som hadde 94 færre anmeldelser i 2017 enn i 2016.
– Ser vi på landet som helhet, er vårt inntrykk at vi får færre anmeldelser som knytter seg til ulovlig maktbruk, sier Presthus.
1003 saker ble behandlet i fjor. 41 av dem endte med forelegg, tiltale eller påtaleunnlatelser. 29 personer ble ilagt en straffereaksjon.
- Les også: