Hopp til innhold

Facebook tillater foto av «napalmjenta»

Facebook vil nå tillate publisering av Nick Uts ikoniske bilde fra Vietnamkrigen.

Napalmjenta Kim Phuc

TILLAT: Facebook vil likevel tillate dette bildet.

Foto: Nick Ut / Ap

Det har vært en kritikkstorm rundt Facebook etter at plattformen har slettet flere innlegg med bildet av Kim Phuc som flykter fra et napalmangrep under Vietnamkrigen. Blant de som har publisert og fått slettet bildet er statsminister Erna Solberg.

Særlig Aftenposten-redaktør Espen Egil Hansen, som viet hele førstesiden til et åpent brev til Facebook-grunlegger Mark Zuckerberg, har kritisert Facebook. Dette innlegget i Aftenposten fikk stor internasjonal oppmerksomhet.

Nå skriver imidlertid Facebook i en uttalelse, ifølge The Guardian, at de etter å ha hørt fra fellesskapet igjen har sett på sine retningslinjer, og vil tillate bildet av «napalmjenta».

Mark Zuckerberg

SNUR: Facebook vil tillate publisering av det ikoniske bildet fra Vietnam-krigen. De erkjenner at retningslinjene var for strenge i dette tilfellet.

Foto: STEPHEN LAM / Reuters

Erkjenner viktigheten

Facebook skriver i uttalelsen at et bilde av et nakent barn normalt sett ville ha overtrådt Facebooks retningslinjer, og i noen land også bli omtalt som seksualiserte bilder av barn. Men at de i dette tilfellet må erkjenne historien og den globale viktigheten av bildet.

«På grunn av bildets status som et ikonisk bilde av historisk betydning, veier verdien av å dele bildet tyngre enn å beskytte samfunnet ved fjerning. Derfor har vi bestemt at bildet vil dukke opp igjen på Facebook, der vi vet at det har blitt fjernet. Vi vil også justere vår sensurmekanisme for å tillate deling av bildet framover» heter det i uttalelsen.

Facebook erkjenner at det vil ta noe tid å tilpasse disse systemene, men bildet bør være tilgjengelig for deling i løpet av de kommende dagene.

«Vi ønsker også å forbedre våre retningslinjer for å sørge for at de både fremmer ytringsfrihet og holder vårt nettsamfunn trygt» avslutter Facebook.

Aftenposten-redaktør: – Klokt valg

Sjefredaktør i Aftenposten Espen Egil Hansen synes dette er et klokt valg av Facebook. Ifølge Hansen handler denne saken om mye mer enn Vietnam-bildet og han mener vi må reflektere over hvor mye makt Facebook har i kraft av å være så store som de er. Hvordan de utøver makten er noe de sjelden eller aldri er med på å diskutere selv, mener han.

Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen med dagens forside av Aftenposten som i helhet er viet et forsidebrev til Facebook-sjefen Mark Zuckerberg der de kritiserer selskapets beslutning om å sensurere et fotografi fra Vietnamkrigen.

KRITIKK MOT FACEBOOK: Det var sjefredaktør i Aftenposten Espen Egil Hansen som gikk hardest ut mot Facebook. Han viet hele forsiden til et åpent brev til grunnlegger Mark Zuckerberg.

Foto: Johansen, Erik / NTB scanpix

Så du for deg at dette kom til å bli utfallet da du sendte forsiden til trykk i går kveld?

– Jeg har hele tiden tenkt at de måtte snu i dette konkrete tilfellet. Når det gjelder den større debatten, har vi klart å sette dagsorden. Hvis jeg kan ønske meg noe hadde det vært fint å høre hvordan Mark Zuckerberg reflekterer rundt disse tingene, jeg vil tro det er vanskelig, sier han.

Sjefredaktøren forteller at han gjerne setter seg ned med Facebook-ledelsen for å diskutere saken. Hansen mener at offentlig debatt vil påvirke Facebook på en positiv måte.

– Jeg har en grunnleggende tro på at en åpen og fri debatt om maktutøvelse, som er det Facebook driver med, er en god ting. Jeg tror Facebook vil ha godt av dette på sikt.

Saken har fått mye oppmerksomhet. Hansen har snakket med TV- og radiostasjoner over hele kloden. Han forteller at han har mistet tellingen over hvor mange.

– Det har vært spesielt at Aftenposten klarer å sette agenda over hele verden. Det gjør meg ganske stolt, sier han.

Det eneste fornuftige

Generalsekretær i Norsk Presseforbund Kjersti Løken Stavrum mener det er fint at sensuren er fjernet, men mener det skjedde alt for sent.

Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund

FINT: Kjersti Løken Stavrum mener Facebook snudde for sent.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

– Å fjerne sensuren var det eneste fornuftige. Nå ser jeg frem til en god forklaring på hvorfor det tok så lang tid, sier hun.

Tror du dette kommer til å endre hvordan Facebook driver nettsamfunnet fremover?

– Vi har hatt flere eksempler hvor vi har vært oppgitt over hvordan Facebook redigerer bilder, for eksempel når de fjerner bilder av amming. Dette var et eksempel som vi måtte protestere mot. Alle pragmatikere skal være takknemlige for at noen tok denne kampen, sier Stavrum

Hun tror den utslagsgivende faktoren var at saken gikk internasjonalt, men mener det tok underlig lang tid før amerikanske medier plukket opp saken.

– Dette er Aftenpostens fortjeneste, sier Stavrum.

Erna Solberg er fornøyd

Statsminister Erna Solberg sier hun er glad for at Facebook har snudd i saken.

– Jeg synes dette er veldig bra og det viser at sosial medieaktivitet også er rettet mot sosiale medier selv. Det å bruke stemmen sin og si at vi ønsker en forandring, det gjelder og det hjelper. Og det er jeg glad for, sier hun.

Hun synes Facebook viser at de har evnen til å ta selvkritikk.

– De har vært lydhøre og viser at det ikke alltid er maskinene som må styre alt i Facebook. Det er også et moralsk ansvar på toppen, og det har de tatt i dag.

Solberg mener Facebook framover bør tenke gjennom hvordan de håndterer situasjoner som dreier seg om nettopp den typen bilder.

Hun presiserer at hun synes det er bra at de vil forhindre at seksualiserte bilder av barn kommer via Facebook, men å klare å finne metoder for å skille mellom det og det som er nyhetsoppslag, og denne type historiske bilder, bør de ta mer på alvor.

Erna Solberg fikk et ikonisk Vietnam-fotografi sensurert av Facebook. Til NRK sier hun at hun reagerer på at Facebook gjør dette mot et innlegg som var en kritikk av deres sensurpraksis. Nå svarer statsministeren med å legge ut sladdede versjoner av en rekke historiske bilder.

– Tør nesten ikke tro det

Selve debatten startet da forfatter Tom Egeland ble midlertidig kastet ut av Facebook for å publisere bildet. Han oppfordret flere til å ta et oppgjør med Facebook på bakgrunn av hendelsen. Egeland fikk igjen et innlegg slettet fredag kveld - bare timer før Facebook tillater publisering av bildet.

Forfatter Tom Egeland

TROR DET IKKE: Tom Egeland tror ikke på nyheten før han får se en bekreftelse fra Facebook.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Han forteller at han er skeptisk til meldingen om at Facebook har snudd i saken, etter lang erfaring som journalist.

– Jeg har jobbet i mediebransjen i trevde år. Jeg vet hvordan noen meldinger høres helt korrekte ut, men som etter to timer viser seg å være en misforståelse. Så jeg tør nesten ikke tro at det er sant, sier han, men legger til:

– Om det stemmer er det fantastisk, men det betyr jo ikke at alle problemene med Facebook er løst med denne saken. Denne saken viser at en bitteliten bruker i et bittelite land kan få en global gigant til å snu, sier Egeland.

Fikk støtte av tusenvis

Egeland forteller at det ikke falt ham inn at Vietnam-bildet brøt med nettsamfunnets sensur da han publiserte det første gang.

– Da jeg skjønte at det brøt mot Facebooks innhold tenkte jeg at slaget var tapt. Men på en annen side, så er jeg en sær, liten faen fra Norge, og etter hvert fikk jeg støtte fra tusenvis av Facebook-brukere, Aftenposten og selveste Erna Solberg. Hvis vi sammen har klart dette, så er det fantastisk.

Forfatteren forteller at han opprinnelig så for seg at fredagen skulle bli en rolig skrivedag, der han skulle jobbe videre med manuset til sin nyeste bok.

Men jeg har ikke hatt et ledig minutt til å skrive. Faktisk så ser jeg at The New York Times prøver å ringe meg nå, sier Egeland.

Gjøres manuelt av Facebook

Torgeir Waterhouse i IKT Norge forklarer at Facebook ikke har en teknisk løsning på å vurdere og sensurere bilder, men at dette gjøres manuelt.

– Det er en misforståelse som er i spredning fordi Aftenposten gjennom hele dagen har gjort et poeng av at det er algoritmer som ligger bak, men det er det altså ikke.

Ifølge Waterhouse er det tre mennesker involvert. Det er et menneske som laster opp et bilde, et menneske som rapporterer det, og deretter er det et menneske som ser på bildet som blir rapportert og gjør vurderingen opp mot vilkårene for bruk av Facebook, forklarer han.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober