Fabian Stang (H) bekymret for makten til Obos

– Dette er veldig farlig. Jo mer makt Obos får framover, jo mindre konkurranse blir det, og jo dyrere blir det for oss som skal kjøpe leiligheter, sa Stang på Politisk kvarter fredag morgen.

De siste årene har Obos brukt overskudd i milliardklassen og svære lån til å kjøpe opp tomter og næringsvirksomhet.

Boligprodusenten Block Watne har vært heleid av Obos siden 2014. I tillegg er Obos største aksjonær i entreprenørene AF-gruppen og Veidekke, samt boligselskapet JM.

Obos snuste også på Veidekke Eiendom da dette skulle skilles ut som eget selskap. Sistnevnte ble til slutt solgt til andre budgivere og skiftet navn til Nordr i fjor.

– Dominerende rolle

Torsdag kunne NRK fortelle at Obos-ansatte kan få avgjørende makt på generalforsamlingen, etter Obos-sjefens oppfordring.

Det har skjedd etter flere NRK-saker som har fått Obos-medlemmer til å reagere på at boliggiganten solgte boliger til et utleieselskap. Salget er under ekstern gransking av KPMG.

Stang mener Obos har fått for mye makt i markedet, særlig i Oslo.

Blant de store utbyggerne i Oslo har Obos ifølge egne tall en markedsandel på 47 prosent av igangsatte boliger i 2021. Tar man med småprosjektene, er Obos' markedsandel 32 prosent. Tallene varierer kraftig fra år til år.

– Hvis vi skal få gode og rimelige boliger framover, så må vi ha flere aktører som konkurrerer mot hverandre. Når et selskap som Obos får en så dominerende rolle, så forsvinner kjøpernes beste venn, nemlig konkurranse, sier Stang til NRK i etterkant av sendingen.

– Men tror du da at Obos er med på å drive prisene opp, ikke ned?

– Ja, faktisk. Hvis Obos etter hvert ikke klarer å levere så rimelig fordi de blir en svær og tung maskin, så vil de andre aktørene sette opp sine priser fordi Obos er blitt så dominerende.

Obos-styreleder: – Ingen dominerende posisjon

Styreleder i Obos, Roar Engeland, svarer på vegne av boligutbyggeren. Han mener Stang kommer med påstander som ikke stemmer.

– Hvis bildet som Fabian Stang tegner av Obos hadde vært riktig, hadde det vært ille, skriver han i en e-post til NRK, og fortsetter.

– Vår modell har gjort det mulig å øke boligutbyggingstakten i Oslo de siste årene. Vi er i dag en betydelig utbygger som realiserer boligdrømmer for stadig flere av våre medlemmer. I løpet av de siste fem årene har vi bygget og overlevert hele 10.000 boliger til våre medlemmer, som sannsynligvis er mer enn noen gang, sier Engeland.

– Dette gir oss likevel en markedsandel i Norge på kun 10 til 12 prosent, og 20 til 30 prosent i Oslo, varierende over år. Dette er ingen dominerende posisjon.

Engeland forteller at Obos er opptatt av å få folk inn på boligmarkedet. I tillegg til å bygge flere boliger slik at tilbudssiden øker og prisene dempes, jobber Obos også med ulike eiermodeller for å få folk inn i boligmarkedet, som Obos deleie. Den gjør at 6 av 10 sykepleiere har råd til de nye boligene Obos bygger, ifølge Engeland.

– Stang har rett i at boligene i Oslo blir dyrere. Det gjelder ikke bare Obos` nye boliger. Det gjelder alle boliger, nye og eldre, små og store. Det Obos arbeider mye med er å finne gode løsninger som gjør det enklere å komme seg inn i dette svært krevende markedet, blant annet gjennom ulike boligkjøpsmodeller, svarer han.

Forsker: – Ikke spesielt for Obos

Boligforsker ved NTNU, Are Oust, mener tendensen er at Norge får færre utbyggere fordi det er mer komplisert i dag enn for 40 år siden.

– Det er tungt å komme inn som ny aktør, etablere seg og å få nok midler til å etablere seg store nok til å holde prosjekter i mangemilliardsklassen, sier han til NRK.

Utbyggere i dag må ha mye penger for å kjøpe tomt, i tillegg krever utbygging i byene ekspertise for å klare planleggingen og gjennomføringen av prosjekter over svært mange år.

– Det blir så komplekst til slutt, at få kan gjøre det. Det har Fabian Stang rett i, at det kan skade dynamikken og konkurransen. Det er ikke spesielt for Obos. Men Obos er en av aktørene man kan forvente å sitte igjen med. Derfor er det viktig at Obos blir godt drevet, sier han.

Mener Obos-modellen er problemet

Stang mener selve Obos-modellen er et problem når overskuddene blir i milliard-klassen.

I en vanlig bedrift, ville en del av overskuddet gått til eierne i form av utbytte. Resten kan brukes til nye investeringer, betale ned på gjeld eller spares til seinere.

Men siden Obos er et boligbyggelag, forblir hele overskuddet i selskapet og investeres i nye prosjekter. Og siden eierne hver for seg har lite å si, er det ingen storeiere som «holder ledelsen i øra», mener Stang.

– Ledelsen blir sittende og kontrollere disse enorme overskuddene, milliarder på milliarder av kroner, til å skaffe seg og virksomheten større makt i boligmarkedet. Og da får vi samme situasjon som i matmarkedet med Norgesgruppen, for eksempel, som har rundt 50 prosent av hele den businessen, sier Stang.

Styreleder Engeland svarer at 95 prosent av midlene til Obos er investert i tomter, byggeprosjekter, eiendommer, utlån til boligkjøpere og borettslag, i tillegg til andre eiendeler.

– I perioder der andre boligbyggere har stoppet sin byggevirksomhet eller solgt sin tomtebank og delt ut pengene til aksjonærene, har Obos i stedet startet opp så mange byggeprosjekter som mulig, for å møte etterspørselen i boligmarked. Det er ikke milliarder av kroner flytende rundt, sier Engeland.

For ordens skyld legger NRK til at Norgesgruppens markedsandel er 44,09 prosent ifølge analysebyrået Nielsen.