– Afghanistan-veteranenes helse er som befolkningen ellers

– Det store flertallet av våre veteranerer kommer hjem fra Afghanistan som friske og sunne når det gjelder psykisk helse, sier psykiater i Forsvarets Sanitet, Sverre Hougsnæs.

Etter 10 år med krig i Afghanistan kom den første rapporten om psykiske skader blant norske soldater som har deltatt i krigen.

Den sier at kun 7 prosent av de 4225 personene som har svart, sliter med psykiske plager etter hjemkomsten. Dette dreier seg om ulike typer stress, angst, depresjoner og/eller posttraumatisk stress.

Forsvaret peker på at til sammenlikning er angstplagene hos menn i befolkningen generelt også sju prosent.

• Les: Mener verneplikten gjør norske soldater bedre rustet
• Les også: Sju Veteraner, sju historier

Ikke direkte sammenliknbart

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sier hun er fornøyd med at de endelig har noen tall på sykdomsbildet blant veteranene.

– Disse tallene viser at deres helse er som befolkningen for øvrig. Det er viktig på ta innover seg at det å være «veteran» er i seg selv ikke en diagnose, men en hedersbetegnelse, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

– Kan man direkte sammenlikne veteranenes helse med befolkningens helse generelt?

– Det er viktig å kunne sammenlikne med forekomsten med psykiske lidelser i befolkningen, men det er klart at vår gruppe soldater har reist ut etter at de har blitt valgt ut og fått opplæring. Det gjør at de ikke er som befolkningen generelt, men at de sannsynligvis er over gjennomsnittet både i fysisk og psykisk helse, medgir psykiateren.

Han sier at tallet derfor kan gi uttrykk for at helsen for veteranene faktisk er noe dårligere, selv om tallet er det samme for Ola Nordmann.

Forsvarsministeren understreker at selv om det store flertallet er friske, så er det veldig viktig å huske på de soldatene som får en alvorlig lidelse av det de opplever i tjenesten.

• Les: – Vi er mange som sliter psykisk

– Skal være de friskeste av de friske

Heller ikke talsperson for Veteranforbundets skadede i internasjonale operasjoner (SIOPS), Anders Grindaker, mener tallene for veteranene uten videre kan sammenliknes med folk generelt.

Han peker på at soldatene som sendes ut, i utgangspunktet skal være de «friskeste av de friske».

– Så når sju prosent av de friskeste blir syke, skjønner man også hva krigens pris er, sier Grindaker.

– De sju prosentene utgjør rundt 500 soldater som vil ha behov for hjelp. Da er det spørsmål hvordan man har tenkt å utvikle spesialisthelsetjenesten for å ta vare på disse. Det er ikke på plass per i dag. Man kan ikke drive krig uten å ha en god nok spesialisthelsetjeneste for soldatene, sier han.

25 prosent kan få alkoholproblemer

Undersøkelsen ble sendt ut til 7232 veteraner, fire år etter at det hadde kommet hjem fra tjeneste. Av de over 4000 som svarte, arbeider rundt halvparten fortsatt for Forsvaret i dag.

– Kan det faktum at over halvparten av de som svarte fortsatt arbeider for Forsvaret i dag ha påvirket svarene?

– Det er umulig å kunne svare godt på. Det kan ligge en redsel for at det kan virke inn på arbeidsforholdet dersom man sier man er syk, men det som tilsier at dette ikke preger undersøkelsen, er det store antallet som har svart, sier Hougnæs.

Undersøkelsen viser også at 25 prosent av de spurte risikerer å få et høyt forbruk av alkohol, spesielt de yngste soldatene.

– 25 prosent er et høyt tall, men samtidig viser undersøkelsen at de aller fleste av disse befinner seg i nedre del av de som defineres som risikofylt alkoholforbruk, sier psykiateren.

Han legger også til at alkoholforbruket i norske samfunnet generelt er høyt og stigende.

Grindaker mener soldatenes alkoholforbuk er svært bekymringsfullt.

– Her er det ikke snakk om den vanlige unge som er på fest i helgen. Her er det mennesker som bruker alkohol for å døyve en smerte. Det kan være begynnelsen på slutten, og det er svært bekymringsfullt, sier Grindaker.