I alt ble 10 personer sendt tilbake til Etiopia i fjor. Totalt 57 etiopiere ble tvangsreturnert, de fleste av dem til andre europeiske land i henhold til Dublin II-avtalen, viser tall fra Politiets Utlendingsenhet.
- Les:
– Vi er rettsløse
Rundt hundre etiopiere søkte mandag ettermiddag tilflukt i Oslo domkirke etter en demonstrasjon i Oslo sentrum.
De er misfornøyde med behandlingen av asylsøknadene sine, og sa de ikke ville forlate kirka før søknadene deres fikk en rettferdig behandling.
Rundt seksti har overnattet i kirka.
Sogneprest Olav Dag Hauge sammen med Bizualem Beza utenfor Oslo Domkikre mandag.
Foto: Nyhetsspiller– Vi har vært rettsløse i Norge i mange år, derfor så vi ingen annen mulighet enn å søke kirkeasyl, sier etiopiernes talsmann Bizualem Beza. Han har selv vært i Norge i 10 år, og var sammen med Maria Amelie da hun ble pågrepet på Lillehammer tidligere i år.
- Les:
- Hør: Radiodokumentaren om de papirløse
Politisk aktive
Beza ble ikke pågrepet da, siden han kan bli definert som «ureturnerbar», det vil si at han ikke frivillig har skaffet seg papirer fra det etiopiske konsulatet i Stockholm, slik myndighetene i landet krever.
– Vi tilhører opposisjonen i Etiopia og kan ikke sendes tilbake, siden situasjonen i landet er verre en noen gang, sier Beza, som selv er lærer og var politisk aktiv i Etiopia.
– Det er spesielt fortvilt å vite at i andre europeiske land ville mange av dem ha fått opphold for lengst. I stedet for å følge eksempelet til land som Sverige, Nederland og Belgia, som har vektlagt de sterke humanitære hensynene for mennesker som lever papirløst i årevis, har den norske regjeringen så langt valgt ikke å forholde seg til den menneskelige nøden, sier leder i Antirasistisk Senter Kari Helene Partapuoli.
- Les:
– Etiopia er svært vanskelig
Utlendingsnemda bekrefter at Etiopia er et vanskelig land å forholde seg til, og at få om noen kan dit.
– Tvangsretur til Etiopia kan noen ganger være mulig, men ofte svært vanskelig i praksis. Konsulatet i Stockholm er ikke alltid like samarbeidsvillige, og etiopiske myndigheter krever i utgangspunktet at de som returnerer skal gjøre dette frivillig, sier fungerende avdelingsdirektør Anne-Karin Westbye i UNE, som ikke kommer til å se på saken bare fordi noen har satt i gang en sultestreik.
– Vi behandler alle klager og omgjøringsanmodninger som kommer inn til UNE. Alle gis en konkret og individuell vurdering. Det gjør ingen forskjell om noen sultestreiker eller er i såkalt kirkeasyl, sier Westby.
Hun avviser at etiopierne har fått søknadene sine kollektivt behandlet, slik de selv hevder.
– Alle med endelig avslag har fått en individuell behandling, først i UDI og deretter i UNE. Noen får bli, andre ikke, så utfallene varierer. I den grad det brukes standardbegrunnelser i vedtakene, er det når samme begrunnelse passer i flere vedtak, men det ligger uansett konkrete og individuelle vurderinger bak.
Skattekort-innskjerpinger
Mange av asylsøkere uten arbeidstillatelse har tidligere kunnet jobbe i Norge med gyldig skattekort, siden skattekontorene ikke automatisk sjekket arbeids- og oppholdstillatelse når de sendte ut skattekort. Dette er nå innskjerpet, og skattekort sendes ikke lenger ut automatisk.
– En av grunnene til at mange nå er så desperate, er at en del har mistet muligheten til å jobbe. Andre har levd i kummerlighet og utnyttelse lenge, sier Partapuoli
– Vi deler også etiopiernes vurdering av at mange av dem ikke trygt kan vende tilbake til Etiopia, selv om de har fått avslag på asylsøknaden. Rettssikkerheten for denne gruppen har ofte vært dårlig, blant annet med avslag i forenklet behandling til personer som allerede har opplevd alvorlig forfølgelse i hjemlandet, sier Partapuoli.
Ifølge UDIs statistikk for 2010 søkte 566 etiopiere om asyl i Norge. Av disse fikk 314 avslag. 150 personer fikk innvilget asyl som konvensjonsflyktninger.
De etiopiske asylsøkernes forening trekker blant annet fram bortføring av tusener, angivelig til ukjente steder hvor de utsettes for tortur som grunn til at hjemsendingen ikke bør skje.
