– Sosialklienter har den dårligste klageordningen i norsk forvaltning

Svært få sosialklienter klager over avgjørelser, viser en oversikt fra Helsetilsynet. Nå ber jusprofessor Kristian Andenæs staten ta ansvar for rettssikerheten til sosialklientene.

Nav kølapp

Lang saksbehandlingstid, begrenset klageadgang og manglende rettshjelp gjør at mange gir opp å få prøvd rettighetene sine, viser en oversikt fra Helsetilsynet.

Foto: NRK
Professor Kristian Andenæs.

Jussprofessor Kristian Andenæs er ikke overrasket over at det er få sosialklienter som klager.

Foto: NRK

I Helsetilsynets tilsynsmelding for 2013 går det fram at fylkesmennene til sammen behandlet 3432 klager over vedtak om økonomisk sosialhjelp i fjor. Ifølge tilsynets rapport utgjør dette kun en liten andel av antall vedtak som blir fattet.

Sammenliknet med at 120.800 personer ifølge SSB i fjor mottok sosialhjelp, utgjør antall klagesaker bare litt under tre prosent av antall saker det klages over.

– Det er et forsvinnende lite antall som klager, det har det alltid vært, og ut ifra den kjennskapen vi har til kvaliteten på avgjørelsene i sosialetaten, så kan vi med sikkerhet si at det er en masse dårlige og feilaktige vedtak som aldri blir påklaget, hevder professor ved juridisk fakultet i Oslo, Kristian Andenæs.

– Dårlig klageordning

Andenæs, som har forsket på lov om sosial omsorg i flere tiår, er krass i sin beskrivelse av dagens klageadgang for sosialklienter, og hevder at det er den dårligste klageordningen i norsk forvaltning.

– Klientene vet at det skal forferdelig mye til for å få medhold. De tenker at en avgjørelse må være «åpenbart urimelig» for at klageorganet skal kunne gripe inn. Det er helt i strid med hvordan andre klageordninger i Norge er, sier Andenæs.

I fjor påviste Helsetilsynet i en rapport som kartla søkere med barn en betydelig risiko for at hjelpen blir utilstrekkelig.

Daglig leder i Foreningen Fattig-Norge, Georg Rønning, har i ti år hjulpet sosialklienter i møte med forvaltningen. Han forteller at sakene kan ligge i månedsvis før de blir behandlet.

– Vi har jo saker hvor det er gått opp til tre måneder før saken blir oversendt til Fylkesmannen. Så skal det behandles der, og da snakker vi gjerne også om måneder. Det er også sjelden man får medhold, sier Rønning.

– Kun for de ressurssterke

Georg Rønning, daglig leder i foreningen Fattignorge

Georg Rønning mener det er viktig å få på plass en hurtigarbeidende klageordning.

Foto: Herskedal, Kjell / SCANPIX

I tilsynsmeldingen fra Helsetilsynet går det fram at bare 20 prosent av dem som klager får helt eller delvis medhold i sin klage. Andenæs og Rønning mener dette skyldes den strenge ordlyden i kriteriet for å omgjøre eller oppheve et vedtak fra sosialforvaltningen.

– Mange som er avhengige av sosialhjelp sliter med andre ting i tillegg, som for eksempel angst. Derfor er det bare de mest ressurssterke som orker å gå igjennom en klageprosess, sier Rønning.

Han mener det er spesielt krevende å være avhengig av sosialhjelp når man har barn.

– Har man lite fra før, og får avslag på toppen her, så er dette total nedtur. Mange gir opp fordi de ser at det ikke nytter å klage. Man møter motstand hele veien. Man får helsemessige reaksjoner, sier Rønning.

Etterlyser en hjelpeordning

Rønning mener det er viktig å få på plass en hurtigarbeidende klageordning. Han ønsker seg også en ordning der folk kan få hjelp til å fremme klagen sin mot forvaltningen.

– Man kunne ha fått til en avtale med Frivillighetssentralen der en person kunne være med den som søker sosialhjelp på et møte med forvaltningen, både som et sannhetsvitne for å dokumentere hva som blir sagt, og samtidig hjelpe til med å formulere en klage, sier Rønning.

Kristian Andenæs mener det må en enda større innsats til for å bedre sosialklienters rettssikkerhet permanent.

– Jeg synes det er et paradoks at støtteapparatet til de svakeste i samfunnet er en kommunal ordning i NAV-systemet, mens resten er statlig, sier Andenæs.

– Det ville være naturlig om også sosialhjelpen ble administrert av statlige myndigheter ut ifra klarere regler enn vi har i dag. Det ville vært en god start på å få løst mange av de problemene som systemet lider av i dag, avslutter jusprofessoren.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger