Lite håndvask og avstand – likevel blir få syke

Da koronaen kom til Norge, fryktet myndighetene en pandemi blant rusmisbrukere. De forberedte seg på grusomme tilstander. På gata er det vanskelig å vaske hender – og få holder avstand.

– Her står vi oppå hverandre, sier en erfaren rusmisbruker til NRK.

Stedet er Brugata, sentralt i Oslo. Det er her de mest hardbarka rusavhengige gjerne møtes. Her er det få som tenker på korona. Slik har det vært det meste av tiden. Da samfunnet ellers stengte ned, fortsatte livet på gata nesten som før. Jakten på neste dose er viktigere enn smittevern og håndhygiene.

– Har du vært redd for å bli smittet?

– Vi putter i oss så mye rart, så hva skal vi være redde for, spør Marit Sjo.

Hun ler og forteller at de tar koronahilsen med bena også her.

I Brugata er stemningen lavmælt og intens. Mange kjenner hverandre godt. De står tett sammen og er venner. Samtidig er det ingen som stoler på hverandre.

Vi spør de rusavhengige hva de tror er grunnen til at så få av dem har blitt syke og smittet av korona. Samtidig spør vi dem som jobber med disse miljøene. Noen ting er de enige om, men ikke alt. Kanskje er det flere svar.

En annen rusmisbruker i Brugata, sier noe av det samme.

– Vi får i oss så mye dritt, at hvis vi blir syke, så merker vi ikke noe, sier hun.

Kvinnen er 55 år og har lang erfaring med rus. Hun har brukt heroin siden 1977. Hun ønsker ikke at vi tar bildet av ansiktet hennes.

Kan det være slik at de som er syke bare ikke kjenner at de er syke?

Helsemyndighetene har hele tiden fulgt utviklingen i rusmiljøet med argusøyne. I Velferdsetaten i Oslo kommune har etatsoverlege Linda Elise Couëssurel Wüsthoff ansvar for de svakeste og vanskeligst stilte. Hun er overrasket over hvor få i denne gruppa som har blitt syke. Hun og hennes kollegaer søker nå om midler for å kunne forske på dette.

Men allerede nå stiller de flere spørsmål.

Flere av de rusavhengige sier at rusen gjør at de ikke kjenner at de er syke. Dette vil Wüsthoff finne ut av.

– Er det slik at de er syke, men ikke har symptomer og derfor ikke blir testet. Slik man har sett blant barn og unge, spør hun.

Dette er en av flere teorier på hvorfor så få rusavhengige blir syke av COVID-19. På gata får vi høre flere.

En annen rusbruker sier noe av det samme. Han er 22 år gammel og har brukt heroin i to år.

– Folk har tatt så mye stoff her at de har fått sterkt immunforsvar, sier han.

Kan det være noe med stoffene de rusavhengige får i seg som gjør at de blir motstandsdyktige?

I Italia, der svært mange har vært syke, ser de det samme som i Norge. Det er få rusmisbrukere som rammes. NRK har snakket med direktøren for behandling av rusmisbrukere ved Papa Giovanni XXIII sykehuset i Bergamo, nord i Italia, Marco Riglietta. Norske fagfolk har merket seg at italienske leger også har snakket om dette.

Riglietta forteller til NRK at ingen av de 1.800 rusmisbrukerne i Bergamo som han har ansvar for, er døde av korona. Han sier de har sett den samme tendensen i resten av Italia.

– Det viser seg også at de få rusmiddelmisbrukerne som blir syke, blir mindre syke enn andre, sier han.

I løpet av mars og april var det kun sju rusmisbrukere i Bergamo som testet positivt for korona, fire av disse ble innlagt på sykehus. Bare to av dem trengte intensivbehandling, men alle ble raskt friske.

Han trekker fram tre mulige forklaringer på hvorfor rusmisbrukere ikke ser ut til å bli så hardt rammet av korona som man hadde regnet med.

Den ene hypotesen handler nettopp om stoffer som de rusavhengige får i seg.

– De rusavhengige er under kronisk behandling og får medisiner i form av tunge opiater som metadon og buprenorfin. Disse preparatene har også en effekt på immunapparatet og kan bidra til at folk ikke blir så syke, sier Riglietta til NRK.

På den måten kan det være at folk som får det Marco Riglietta kaller opioidsubstitusjonsbehandling, også beskyttes mot alvorlig sykdom som COVID-19.

Men det er flere mulige forklaringer.

En isolert gruppe

Det er ikke vanskelig å snakke med rusmisbrukere om dette. De synes ikke det er rart at få har blitt syke, og er litt stolte. De har mange forklaringer og tanker rundt egen situasjon.

En erfaren misbruker vi møter i Oslo vil ikke at vi tar bilde av henne. Vi tar bilde av omgivelsene rundt Akerselva i stedet. Kvinnen har fire barn og vil ikke bli gjenkjent her. Hun vil ikke at barna skal vite at hun bruker heroin. Hun er ikke i tvil om hvorfor rusmisbrukere ikke blir syke.

De første som ble smittet i Norge ble smittet på reise. De hadde vært på vinterferie i Italia og Østerrike.

Kan det være så enkelt som at de rusavhengige ikke drar på ferie, og derfor ikke blir syke?

Flere NRK har snakket med trekker frem denne forklaringen.

Hverken i Bergen eller Kristiansand er det registrert noen rusavhengige med smitte.

– Vi har ingen dokumentert forklaring på hvorfor det er slik, men noen hypoteser, sier Lubna Boby Jaffery, byråd for arbeid, sosial og bolig i Bergen.

– En forklaring kan være at dette er en lite mobil gruppe der folk reiser lite, sier hun.

I Kristiansand sier kommunelege Dagfinn Haarr at han tror årsaken er at de rusavhengige er så isolerte og holder seg mest for seg selv. Han trekker fram nettopp det at de ikke reiser, og heller ikke er sammen med noen som reiser.

– Ingen av gruppene som har vært smittet i Kristiansand pleier omgang med byens rusmisbrukere, sier Haarr.

Overlege Wüsthoff, som har ansvar for de tyngste rusmisbrukerne i Oslo, er ikke sikker på om dette kan være en årsak til at få blir smittet.

– I begynnelsen av pandemien kan det med reising og om man kjenner noen som har reist, ha hatt en betydning. Men etterhvert er det en mindre sannsynlig årsak, sier hun.

Hun mener at selv om de rusavhengige er en isolert gruppe, kunne man ha forventet å se at de ble smittet av folk i hjelpeapparatet, slik man har sett på sykehjem. Heller ikke dette har skjedd.

Også direktør Marco Riglietta i Bergamo er skeptisk til teorien rundt reising og det at rusmisbrukere er isolerte.

– Noen sier at narkomane og alkoholikere har mindre kontakt med normalbefolkningen, så de har mindre mulighet til å bli smittet, sier Marco Riglietta til NRK.

Han mener det er et gammeldags syn på rusavhengige.

– Det er mulig det var slik en gang, sier han, men det er ikke virkeligheten i dag. De rusavhengige er alle slags folk. Noen er i typiske rusmiljøer, mens de fleste lever normale liv.

Likevel mener han at dette kan være en av tre mulige forklaringer.

Kan røyking ha en effekt?

I Oslo har bare to av de tyngste rusmisbrukerne som bor i Velferdsetatens institusjoner, fått påvist smitte. Bare den ene hadde luftveissymptomer. Den andre hadde ikke symptomer, men fikk påvist koronavirus i en rutineundersøkelse. Begge er nå friske.

På gata er det noen som har hørt om to som har vært syke. Det er ikke klart om det er de samme to, men en av dem vi treffer snakker om hvor dårlig en av de syke var:

– Han var så sjuk at han ikke klarte å rulle seg en røyk en gang, forteller en 55 år gammel rusmisbruker.

En teori om røyking og korona kan kanskje virke oppsiktsvekkende.

Kan det likevel være at røyken faktisk beskytter narkomane og alkoholikere mot korona?

Direktør Riglietta i Bergamo smiler når han snakker om dette, men han mener likevel at dette kan være en av forklaringene på at få rusavhengige rammes av korona. Forskere fra flere land har vært inne på det. Det er publisert flere artikler om at sigarettrøyking kan redusere muligheten for at SARS CoV 2-viruset klarer å komme inn i cellene. Riglietta mener derfor at man ikke kan se helt bort fra at røyken kan være en beskyttende faktor.

– Det er også få røykere blant dem som er innlagt på sykehus med COVID-19, sier Riglietta til NRK.

Han stiller spørsmål ved hvorfor det er slik.

Et korona-sykehus i senter av pandemien

Direktør Marco Riglietta har over 30 års erfaring med arbeid blant rusavhengige i Italia. I dag har han ansvar for rundt 1.800 rusavhengige som behandles på Papa Giovanni XXIII hospital i Bergamo. Det er det største sykehuset i Lombardia-regionen.

Sykehuset påviste det første tilfellet av COVID 19 i februar. Etter det ble det gjort om til et korona-sykehus.

Bergamo var lenge episenter for koronautbruddet i Europa. Det er det området som kanskje har blitt hardest rammet. Riglietta forteller at de siste tallene viser at rundt 24 prosent av befolkningen her har vært smittet.

Ekstra beskyttelse?

Kan det være slik at rusmisbrukere er immune overfor korona?

Dette er en interessant teori synes overlege Wüsthoff i Velferdsetaten i Oslo.

– Det kan hende de har gjennomgått andre virussykdommer som gjør at de har utviklet immunitet mot koronaviruset, sier hun.

Smittevern på gata

– Ingen i rusmiljøet tenker over avstand og håndvask, er det en som sier.

Det ser ut som om det er rett, men vi vil finne ut om det er helt sant.

Det er lagt mye arbeid i å gi de rusavhengige informasjon. Flere peker på at de også har tatt ansvar og kjenner til sin egen situasjon.

I Brugata i Oslo sentrum viser Marit Sjo fram at hun har fått håndsprit av kommunen. Den har hun med seg i veska.

Kan det være slik at de rusavhengige har fulgt noen smittevernregler som har hjulpet dem?

Tor Erik Befring er fungerende avdelingsdirektør i avdeling for psykisk helse og rus i Helsedirektoratet.

Han er opptatt av at rusavhengige er en gruppe som generelt har dårlig immunforsvar og dårlig helse. De har derfor ofte lettere for å utvikle andre sykdommer.

– Rusavhengige kan ofte ha mer ukritisk omgang enn andre. De kan ha problemer med å holde avstand. De deler gjerne brukerutstyr og kan ha ubeskyttet sex, sier han.

Det er noen av grunnene til at myndighetene raskt ble oppmerksomme på disse gruppene.

– Vi gikk tidlig ut med smitteråd til disse miljøene og vi har fått tilbakemelding om at rådene er tatt på alvor. Vi tror det har hatt effekt. De er vant til å beskytte seg, sier han.

Han tror at rådene er tatt imot.

– Dette er oppegående folk. De er meget bevisste og klar over sin egen situasjon. Dette er folk som klarer å ta vare på seg selv, sier Tor Erik Befring.

Rusmisbrukere fikk mye informasjon og det ble delt ut flyers og håndsprit i miljøene.

– Vi vet ikke om rådene ble fulgt, men dette vil vi veldig gjerne finne ut av, sier overlege Wüsthoff i Oslo.

Ikke alle har et hjem

12. mars stengte Norge ned. De flestes liv ble snudd på hodet. Beskjeden var at alle burde holde seg mest mulig hjemme og treffe færrest mulig mennesker. Folk isolerte seg hjemme. Mange fikk hjemmekontor. Gatene ble tømt for vanlig trafikk. Alt ble på et vis så stille. I rusmiljøene var det ikke helt slik.

Hvordan skal man kunne holde seg hjemme når man ikke har et hjem? Hvordan er det mulig for dem som hver dag er avhengig av en dose av et illegalt stoff?

Myndighetene var bekymret og observerte også denne tiden gjerne 40–50 mennesker i klynger, akkurat som før.

I mars ble en egen kriseenhet opprettet i Oslo. På få dager ble Vestli rehabiliteringssenter gjort om til Vestli isolasjonsenhet.

Det er få i denne gruppa som kan holde seg innendørs i isolasjon uten rusmedisinsk hjelp. På Vestli kunne de være og få helsehjelp mens de var i karantene.

Det ble laget egne beredskapsplaner for alle rusavhengige i botiltakene for rusavhengige i Oslo. De ansatte på Vestli ble delt i tre skift og man regnet med å måtte ta imot pasienter hele døgnet.

Men det skjedde ikke. I løpet av fire måneder ble bare to personer fra denne gruppa lagt inn på kriseenheten i Oslo. 31. juli ble enheten stengt fordi det ikke var noen pasienter.

– Vi så for oss grusomme tilstander, krigstilstander, sier etatsoverlege Wüsthoff.

Myndighetene forberedte seg på en katastrofe, men så godt som ingen ting har skjedd.

– Vi forberedte oss på italienske tilstander, sier hun.

En bølge nummer to

Det er igjen økt smitte i samfunnet. Det meldes stadig om flere som er smittet.

Likevel ser det ut som om de har mindre å frykte enn mange andre, Jahn, Marit og Magne.

– Frykter du ikke at en bølge nummer to kan ramme denne gruppa og at flere kan bli syke?

– Vi har fortsatt beredskap for denne gruppa, men den er betraktelig redusert, sier Wüsthoff.

Hun sier at med erfaringen fra første bølge, håper og tror de at det ikke vil bli behov for beredskapsplasser med det første. Tilbudet kan imidlertid raskt økes, hvis det blir behov.

Det finnes ikke tall på hvor mange rusmisbrukere i Norge som har hatt korona. Ikke alle rusavhengige oppgir at de er nettopp det.

– Vi har hatt ukentlige møter med brukerorganisasjonene, men har ikke fått rapportert om smitteutbrudd i disse miljøene. Det sier Tor Erik Befring, fungerende avdelingsdirektør i avdeling for psykisk helse og rus i Helsedirektoratet.

Han sier situasjonen kan endre seg og at de fremdeles må være forberedt på det.

– Det vi kan slå fast, er at vår bekymring ikke har slått til. Det er gledelig men også oppsiktsvekkende, sier han.

Nå gjenstår å se om forskerne kan finne svar på hvorfor.