Eurokriseflyktningene banker på døra

Stadig flere desperate eurokriseflyktninger drives nordover i jakt på arbeid, men fremdeles er polakker og svensker klart i flertall av arbeidsinnvandrere i Norge.

Laster innhold, vennligst vent..

Det er ingen ledige stoler igjen på Caritas informasjonssenter for arbeidsinnvandring i Oslo. Avtaleboka er fulltegnet i dag også. Likevel velger mange av de utenlandske arbeidssøkerne å vente tålmodig i timevis for å få svar på hvordan de skal sette opp en CV på norsk, hva som står i husleiekontrakten eller bare ha noen å snakke med.

– Det finnes ikke noe arbeid i Spania. Det er veldig vanskelig å overleve der. Familien min mistet alt, forteller den spanske, godt voksne kvinnen til NRK.

Hun fremstår målrettet, men øynene får et trist drag over seg når hun forteller om familiebedriften som solgte mobiltelefoner og annet elektronisk utstyr. Da de måtte stenge butikkdøra for godt, pakket hun og familien sakene sine, og dro håpefulle til Norge på jobbjakt.

Spansk arbeidssøker

– Det spiller ingen rolle hva slags arbeid. Jeg tar hva som helst, sier den spanske middelaldrende kvinnen.

Foto: Camilla H. Wernersen / NRK

– Det spiller ingen rolle hva slags arbeid. Jeg tar hva som helst, sier den middelaldrende kvinnen.

– Stort trykk fra Sør-Europa

– Daglig så står det mennesker i kø her. Trengselen er stor, og i fjor hadde vi over 7000 henvendelser fordelt på fire ansatte, så her er trykket høyt, sier Alexander Golding, fungerende innenlandsleder i Caritas Norge.

Informasjonssenteret til den katolske kirkas hjelpeorganisasjon er ofte første stoppested for arbeidsinnvandrere som lander i Norge. 35 prosent av dem som oppsøker Caritas er fra Spania og Portugal. I fjor fikk senteret over 7000 henvendelser.

– Vi merker at det kommer et stort trykk av arbeidsinnvandrere fra Sør-Europa. Disse er en relativt ny gruppe. Flere har dårligere forutsetninger, rent sosialt, for å greie seg i Norge enn de som vi tidligere har sett fra Øst-Europa, som Polen og andre baltiske land, sier Golding.

Han forklarer at årsaken blant annet er at søreuropeerne ikke har det samme etablerte nettverket og rekrutteringskanaler inn i det norske arbeidsmarkedet som polakkene, som har etablert over en ti års tid i Norge.

I tillegg skiller den nye arbeidsinnvandringen seg fra arbeidsinnvandrerne fra øst fordi sistnevnte kom til Norge på grunn av en reell etterspørsel i det norske arbeidsmarkedet, mens søreuropeerne i langt større grad er tvunget ut av hjemlandet av ren økonomisk nød, uten noe tilbud om jobb.

Trolig flere enn statistikken viser

Fra 2003 til 2014 har antallet personer fra eurokriselandene Hellas, Italia, Portugal og Spania økt fra 3398 til 14.414 personer i Norge, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). De fleste var disse var arbeidsinnvandrere.

Registrerte EØS-arbeidere, første kvartal

Spanjoler og portugisere er i flertall blant søreuropeerne som har registrert seg som arbeidsinnvandrere i første kvartal i år. Tallene er kun for de som har fått seg jobb, og har registrert seg ved Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA).

Foto: Tom Halsør / NRK

Størst var gruppa fra EU-land i Øst, som steg fra 6369 til 158.374 personer i samme periode.

Av de 39 000 fra EØS-området som i fjor registrerte seg for å arbeide i Norge, var nesten 40 prosent fra Polen, viser tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Arbeidsinnvandrerne fra Sør-Europa er fremdeles relativt få, men økende. De utgjorde kun ti prosent av de registrerte arbeidsinnvandrerne i Norge i 2013. De fleste kommer fra Spania.

Selv om den spådde euroflyktningbølgen så langt ser ut til å ha uteblitt, er det reelle antallet som kommer hit fra Sør-Europa trolig langt større enn det som vises i statistikken.

Årsaken er at mange søreuropeere snur i døra, eller at de aldri registreres noe sted fordi de ikke får noe jobb i løpet av de tre månedene som EU-borgere fritt kan oppholde seg i Norge.

Spredt i hele landet

Nylig publiserte SSB tall som viser at innvandrere sto for nesten hele sysselsettingsveksten i Norge De nye innvandrere fra EØS-landene bidro mest til denne veksten.

Rogaland, Møre og Romsdal og Finnmark var fylkene med høyest sysselsetting blant innvandrere. Der arbeider i underkant av 70 prosent av innvandrerne.

Antallet arbeidsinnvandrere som jobber i Norge i mindre enn seks måneder, økte med 9 prosent fra 4. kvartal 2012 til samme kvartal året etter.

23 prosent av arbeidstakere på korttidsopphold i Norge arbeidet i bygg- og anleggsbransjen. De fleste kom fra Norden og Øst-Europa. Svenskene er også en stor arbeidsgruppe, men disse faller utenfor statistikken fordi nordiske arbeidstakere ikke trenger arbeidstillatelse for å jobbe i Norge.

Ifølge SSB har arbeidsinnvandringen nå spredd seg over hele landet, og spesielt til vestlandsfylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag (se grafikk). Antallet har også økt over alt.

Ingeniører og dataspesialister er unntaket

EØS-arbeiderne drar der hvor det er jobber. Mange jobber i verftsindustri og landbruk. De nordiske arbeidsinnvandrerne finnes det flest av i fylkene nær svenskegrensa og i Nord-Norge.

Ifølge Nav jobber østeuropeerne i stor grad i bygg- og anlegg, renhold og industri, mens svenskene havner i serviceyrker.

Arbeiderne fra Sør-Europa vet man lite om per nå, men ifølge Nav er inntrykket at de uten høyere utdanning i liten grad har lyktes med å få jobb i Norge. Mange av dem havner i midlertidige vaske- eller servitørjobber.

Spesialister innen data og ingeniører er derimot ettertraktet arbeidskraft i norsk næringsliv. Mange bedrifter har hentet inn høyt utdannede søreuropeere gjennom jobbmesser i utlandet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kø utenfor Caritas infosenter

Daglig står det mange arbeidsinnvandrere i kø utenfor Caritas hjelpesenter i Oslo. De fleste som ber om hjelp er spanjoler og portugisere. Flere av dem kommer rett fra flyplassen.

Foto: Tomm Anders Eriksen

– Råder mange til å reise hjem

Ifølge Caritas kommer det hovedsakelig to grupper fra Sør-Europa: Vanskeligstilte og unge som er høyt utdannet.

– De vanskeligstilte er selvfølgelig mest utsatt når arbeidsmarkedet strammes inn. Dette er ofte personer som selv har innvandret til Spania for mange år siden, og som i mange tilfeller har lav utdannelse og mangler nødvendig språkkunnskap.

– Unge med høyere utdannelse, og som ofte har gode engelskkunnskaper, er mer attraktive på det norske arbeidsmarkedet, forteller Golding.

Han sier mange av arbeidsinnvandrerne som kommer har et urealistisk bilde av det norske arbeidsmarkedet. Via internett og bekjente har de hørt at det bare er å komme, så står jobbene og venter på dem.

– Slik er det jo ikke. Vi er veldig opptatt av å gi mennesker en realitetsorientering, både før og når de har kommet til Norge. Det å gi den tøffe beskjeden om å reise tilbake og muligens å forberede seg bedre, er ofte den beste hjelpen. Sparepengene brukes opp på kort tid her i Norge, sier Golding.

EØS-borgere som kom til Norge med arbeid som formål 2013

Statsborgerskap

Antall

Kilde: UDI, 2013

 

Polen

14 851

Litauen

6 738

Romania

3657

Tyskland

1615

Spania

1341

Latvia

1566

Bulgaria

1470

Storbritannia

1442

Estland

828

Slovakia

800

Italia

718

Portugal

689

Ungarn

683

Frankrike

615

Nederland

498

Hellas

491

Tsjekkia

336

Østerrike

216

Irland

168

Belgia

116

Sveits

97

Slovenia

61

Kypros

15

Malta

7

Luxembourg

3

Totalsum

39 021

* Arbeidstakere fra Norden trenger ikke arbeidstillatelse for å arbeide i Norge på grunn av et eget nordisk samarbeid. I det meste av statistikken over arbeidsinnvandrere og arbeidstillatelser inngår derfor ikke personer fra andre nordiske land.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger