EU-parlamentet vil kutte utslipp med 60 prosent: – Dette er historisk

Miljøorganisasjonen Bellona mener dette viser at Europa mener alvor med klimapolitikken. Det kan også gjøre det dyrere for Norge å forurense.

Germany Carbon Emissions

SKAL SENDE INN MÅL: EU skal snart sende inn sine nye klimamål til FN, før klimatoppmøtet i Glasgow neste høst.

Foto: Markus Schreiber / AP

– Dette er nok den største klimaseieren siden Parisavtalen, sier politisk rådgiver i Bellona Suzana Carp til NRK.

Carp har den siste tiden sittet tett på det hun omtaler som intense voteringsprosesser i Brussel.

Mens statsbudsjettet stjal store deler av showet onsdag, kom også nyheten om at EU-parlamentet vil redusere EU-landenes utslipp med 60 prosent innen 2030, fra nivåene i 1990.

Suzana Carp Bellona

HISTORISK: Politisk rådgiver i Bellona Suzana Carp mener EU-parlamentets avgjørelse er en klimaseier.

Foto: Privat

Dagens EU-mål er 40 prosent kutt innen 2030. EU-kommisjonen har allerede foreslått å øke dette til 55 prosent.

Nå vil parlamentet ta dette et steg videre.

Førsteamanuensis ved Institutt for Statsvitenskap ved UiO, og seniorforsker ved Cicero, Elin Lerum Boasson, sier det fortsatt er mye som må på plass.

– Men dette sender et signal om at det vil komme endringer i flere direktiver, og i kvotesystemet, sier Boasson.

Utfallet kan med dette påvirke hva det vil koste å slippe ut klimagasser i Norge.

EU i førersetet?

Men at parlamentet vil noe, betyr ikke at EU som helhet er enige om deres endelige klimamål.

Nå må parlamentet i forhandlinger med de to andre partene – EU-kommisjonen og medlemslandene i Det europeiske rådet. Som nevnt har EU-kommisjonen økt sine mål til 55 prosent klimakutt for de neste ti årene.

Sammen skal de bli enige om hva EUs klimamål skal bli. Dette blir trolig klart i desember, og må sendes inn til FN før verdens land møtes til klimatoppmøtet i Glasgow neste høst.

Belfium EU Green Deal

GREEN DEAL: EU-sjef Ursula von del Leyen har stått i tet for fremleggelsen av EUs klimaplan European Green Deal.

Foto: Francisco Seco / AP

Suzana Carp mener at nyheten viser at parlamentet ønsker drastisk endring og handling i klimapolitikken.

– Det signaliserer sterke ambisjoner, og en tro på at Europa nå kan innta en lederrolle. Det er historisk, sier hun.

– Blir harde dragkamper

Førsteamanuensis ved Institutt for Statsvitenskap ved UiO, Elin Lerum Boasson, er ekspert på norsk og nordisk energi- og klimapolitikk.

Hun følger også politikkutviklingen i EU, og sier at EU-parlamentets beslutning er i tråd med slik de har opptrådt siden det siste valget.

Elin Lerum Boasson Cicero

Norge MÅ BETALE: Førsteamanuensis ved UiO Elin Lerum Boasson sier endringer i EUs klimamål kn gjøre det dyrere for Norge å forurense.

Foto: Privat

– Dette er parlamentets forsøk på å presse de landene som ikke vil ha høyere mål, sier hun.

Det som vekker mer oppsikt, mener Boasson, er at klimadebatten i EU har vært så sterk under koronapandemien.

– Til tross for en enorm krise, så klarer de å holde trykket oppe. Dette skiller seg ut sammenlignet med tidligere perioder, der klimadebatten i EU ofte har havnet i skyggen av store kriser, sier hun.

At EUs absolutte mål blir 60 prosent kutt innen 2030, tror hun er usannsynlig. 50 eller 55-tallet ser ifølge forskeren mer realistisk ut.

– Det kommer til å bli harde dragkamper. Land som Polen og Ungarn blokkerer ofte klimaprosessene. Da må EU-systemet finne alternative løsninger for å få dem med, sier Boasson.

Fra før har EU vedtatt den ambisiøse klimaplanen European Green Deal, som skal kutte alle Unionens utslipp innen 2050.

Rotevatn: – Trenger at EU leder

Norge har gjennom klimaavtalen med EU og Granavolden-plattformen bestemt at de vil føre sin klimapolitikk i tett samarbeid med EU.

I februar lovet regjeringen, med klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i spissen, å kutte minst 50 prosent innen 2030. Han synes det er bra at EU-parlamentet nå tar sats.

– Det vi trenger nå er at EU leder an, slik at enda flere store økonomier kommer etter, sier Rotevatn til NRK. Han tror det er godt håp om at EU lander et ambisiøst mål.

– Kommer Norge til å følge etter og øke sine klimamål ytterligere?

– Vi har vært en av de mest ambisiøse landene. Om diskusjonen skulle komme på 60-prosent, så må vi komme tilbake til det. Det ville uansett vært et hyggelig problem, for vi vil øke ambisjonene våre, sier statsråden.

Norges Klimamål for 2030

NORSKE MÅL: Bildet viser da finansminister Jan Tore Sanner (H), klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) la frem Norges klimamål i februar.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Kan bli dyrere for Norge

Elin Lerum Boasson understreker hvordan EUs mål vil gjøre det dyrere for Norge å forurense i fremtiden.

Norge er bundet av EUs kvotesystem, som gir et samlet tak på hvor mye oljeindustri, energiproduksjon og energiintensiv industri kan slippe ut hvert år.

Dette systemet har blitt strammet inn og forbedret en rekke ganger. Nå skal EU endre det igjen for å sikre enda høyere utslippskutt fra sektorene som er med.

– Endringer i kvotesystemet vil gjøre at blant annet oljeindustrien må betale mer for å forurense. Men endringer i EUs klimamål vil også føre til endringer i EUs regler sektorene utenfor kvotesystemet, sier Boasson.

Sektorer utenfor EUs kvotesystem er transport, avfall, bygg og landbruk.

NRK forklarer

Hva betyr «ikke-kvotepliktig sektor»?

Kort fortalt:

Transport, landbruk, sjøfart, fiskeri, avfall, oppvarming, bygg og anlegg. Utslipp fra disse sektorene er ikke med i EUs marked for klimakvoter.

Hva er et marked for klimakvoter?

Den som eier en kvote i EUs kvotemarked, har rett til å slippe ut ett tonn CO2 eller tilsvarende utslipp av andre klimagasser. Det gjør at EU kan sette en grense for hvor mye utslipp som skal være lov. Det gjør også at bedrifter kan kjøpe seg fri hvis de ikke klarer å redusere utslippene sine.

Hva da med utslipp fra den ikke-kvotepliktige sektoren?

Norge har lovet å redusere disse utslippene med minst 50 prosent innen 2030, sammenlignet med utslippene i 1990. I rapporten Klimakur 2030 får regjeringen råd om hvordan den kan overgå målet, og kutte minst 50 prosent.

Kommer de til å nå målene?

Regjeringen sier de skal få det til, men at de ikke er villig til å ofre økonomisk vekst. Derfor lover de ikke å følge alle rådene i rapporten Klimakur 2030. Andre partier mener det ikke er offensivt nok.

Rotevatn tror norsk næringsliv er godt rustet for en slik utvikling.

– En innstramming tror jeg norsk næringsliv skal håndtere fint. Norske selskap betaler mye allerede, og det er bra, for det viser at de er konkurransedyktige, sier han.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger