Hopp til innhold

Etterlyser råd til risikogruppa når regjeringen åpner opp

Neste uke blir det betydelige lettelser på smittetiltakene i Norge. Men Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke etterlyser råd til de mest utsatte.

Koronapasienter får behandling på intensiven på Rikshospitalet

IKKE ALLE TÅLER OMIKRON: En uvaksinert koronapasient blir tatt imot på intensiven på Rikshospitalet 14. januar i år.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– Vi har ment gjennom hele pandemien at myndighetene har vært for lite flinke til å kommunisere mot de risikoutsatte gruppene, sier generalsekretær i LHL Frode Jahren.

Omikron gir færre alvorlige syke. Derfor har helseminister Ingvild Kjerkol varslet at det blir betydelige lettelser i smittetiltakene fra neste uke.

AUKA ANGST: Frode Jahren generalsekretær i LHL (Landsforening for hjarte- og lungesjuke).

Frode Jahren er generalsekretær i LHL

Foto: LHL

– Massekommunikasjonen her virker til å være mer rettet mot den friske befolkningen enn mot de som har særskilt risiko, sier Jahren.

Millioner av smittede

FHIs siste prognose anslår mellom 3 og 4 millioner smittede i Norge de neste månedene. Likevel har instituttet anbefalt å lette på tiltakene.

De fleste smittede vil oppleve omikron som en forkjølelse, men det kan bli langt mer alvorlig for folk med svært dårlig helse.

– De kan ikke senke skuldrene på samme måten, sier Jahren.

Skjenking Kristiansand

Utestedene har jobbet hardt for å bremse smitten. De mest utsatte bør likevel tenke seg om før de går ut, mener LHL.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

LHL sine medlemmer være oppmerksomme på at de er ekstra utsatt.

– Da er det jo de vanlige rådene som gjelder. Å holde avstand, bruke munnbind hvis du ikke kan holde avstand og unngå store forsamlinger, sier Jahren.

LHL er likevel positive til at man letter på tiltakene neste uke.

– Ja, vi mener det. Det har store konsekvenser å leve med tiltak også.

Vil fjerne de fleste tiltakene

Gunnveig Grødeland, forsker på immunologi ved Universitetet i Oslo, mener det er klokt å åpne opp samfunnet så mye som mulig nå.

– Det synes jeg er fornuftig, ja.

Det er fortsatt en rekke smittetiltak i Norge.

De fleste av oss har blitt vant til å ta på munnbind i butikker og på kollektivtrafikken.

Alkoholserveringen stenger klokken 23, og kulturarrangører har fortsatt begrensninger på hvor mange de kan ha i publikum.

Gunnveig Grødeland

Gunnveig Grødeland forsker på immunologi ved UiO.

Foto: Mathias Moene Rød / Mathias Moene Rød

Alle disse tiltakene kan man med fordel lette på mener Grødeland.

– Jeg tenker det er en god ide, og egentlig så mange arrangementer og tiltak som mulig, sier forskeren før hun fortsetter.

– Gitt den lave faren som omikron per nå faktisk representerer.

Når det gjelder behovet for å beskytte folk i risikogrupper, mener Grødeland man bør være forsiktig med å lette for mye på karantene for ansatte i helsesektoren.

– På sykehus så har du jo en gruppe som er ganske sårbar selvsagt, blant pasientene. Så det vil absolutt være en fordel å være litt strengere der, men samtidig har man nå god tilgang på testing.

Grødeland er litt usikker på testing ved innreise til Norge. Hun mener det er en fordel hvis man kan oppdage nye virusvarianter.

De fleste andre tiltak mener forskeren man skal ha svært gode argumenter for å beholde.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger