Normal

Etterlyser flere muslimske kvinner i #metoo-debatten

Samfunnsdebattant Fatema Al-Musawi mener det er behov for kampanjer mot seksuell trakassering som spesifikt retter seg mot konservative miljøer. Hun hyller nye emneknagger som #mosquemetoo, #churchmetoo og #templemetoo.

Fatema Al-Musawi

LEI AV Å HOLDE MUNN: Fatema Al-Musawi er glad for at flere muslimske kvinner har begynt å heve stemmene sine i det offentlige ordskiftet om seksuell trakassering, men håper også flere muslimske kvinner i Norge tør bryte tausheten.

Foto: Ellen Reiss / Minotenk

– Kvinner tør ofte ikke snakke fordi de føler det er deres egen skyld at de blir utsatt for seksuell trakassering, sier Al-Musawi.

21-åringen sier til NRK at hun lenge ønsket å uttale seg om kampanjen mot seksuell trakassering mot kvinner, men var redd for reaksjonene, og for at hun skulle stå alene som eneste muslimsk kvinne i den norske debatten.

Først da en annen muslimsk kvinne tok bladet fra munnen og skrev en anonym kommentar i Aftenpostens Si;D fredag, turte hun endelig å stå åpent frem om skammen hun følte i samme avis:

Damer fra miljøer som mitt får ofte skylden hvis et overgrep eller trakassering fremkommer. Vi blir lært opp til å oppføre oss anstendig, og at vi må klare å si nei.

Fatema Al-Musawi i Aftenpostens Si;D 23.2.2018

Seksuell trakassering i hellige rom

Tidligere denne måneden startet den egyptisk-amerikanske forfatteren Mona Eltahawy emneknaggen #mosquemetoo der hun fortalte om at hun som tenåring ble befølt under en pilegrimsreise til Mekka. Hun håpet emneknaggen skulle hjelpe andre muslimske kvinner til å tørre å snakke om seksuell trakassering i hellige rom.

Laster Twitter-innhold

I kjølvannet dukket blant annet andre emneknagger som #churchmetoo, #templemetoo og #synagoguemetoo, rettet mot trakassering innen andre trossamfunn.

Ifølge Al-Musawi er det er behov for slike spesifikke kampanjer også i Norge, men ikke bare i muslimske miljøer, men i alle samfunnsgrupper der sosial kontroll og æreskultur står sterkt.

Frykter mer islamhets

– Jeg ønsker en kulturendring der flere muslimske kvinner skal få lov til å si ifra og forstå at et overgrep ikke er deres skyld, men jeg håper også at #churchmetoo eller #synagogemetoo eller liknende også tar av, for jeg tror disse emneknaggene gjør at flere kvinner tør å si ifra.

– Men har ikke kvinnene allerede et sted de kan snakke ut med #metoo-kampanjen?

Jo, men når emneknaggen er mer rettet mot samfunnsgruppa du tilhører, så tør du kanskje i enda større grad å være åpen og ærlig når du ser at flere kvinner fra samme miljø eller kultur også sier ifra. Det gir mer tyngde.

Marianne Bøe

Religionsviter Marianne Bøe ved Universitetet i Bergen tror det er et behov for egne kampanjer mot seksuell trakassering rettet mot religiøse miljøer.

Foto: UIB

Al-Musawi tror noen muslimske kvinner kvier seg for å bruke emneknaggen #mosquemetoo i frykt for at det skal føre til islamhets.

– Man er redd for at man generaliserer alle muslimer i enda større grad, men jeg håper flere forstår at emneknaggen handler ikke om å ta muslimer, men gi en plattform til kvinner som trenger å snakke ut, sier Al-Musawi.

– Behov i konservative miljøer

Religionsviter Marianne Bøe ved Universitetet i Bergen har blant annet forsket på islam og feminisme. Hun tror det er et behov for egne kampanjer rettet mot religiøse miljøer.

Linda Noor fra Minotenk

– Det er ikke sikkert man trenger en egen emneknagg for muslimske kvinner, men særlig i sterkt konservative miljøer er behovet enormt. Der er seksuell trakassering tabu- og skambelagt, og skylda legges ofte på kvinnen. Det gjør det vanskelig for ofrene å ta et oppgjør, sier Linda Noor i Minotank.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Det viser oppslutningen #mosquemetoo har fått. Slike kampanjer vil alltid få en del kritikk og kan bli tatt til inntekt for antimuslimske holdninger. Det viser at det er behov slike oppgjør, sier Bøe.

Linda Noor, daglig leder i Minotenk, en tenketank for minoritetsspørsmål, mener #mosquemetoo er et viktig utspring av #metoo-kampanjen.

– Det er ikke sikkert man trenger en egen emneknagg for muslimske kvinner, men særlig i sterkt konservative miljøer er behovet enormt. Der er seksuell trakassering tabu- og skambelagt, og skylda legges ofte på kvinnen. Det gjør det vanskelig for ofrene å ta et oppgjør, sier Noor.

Preses i Bispemøtet Helga Haugland Byfuglien sier til NRK at Den norske kirke har hatt fokus på seksuell trakassering lenge før #metoo-kampanjen.

– Når metoo kom, var det derfor vår vurdering at vi ikke skulle ha en egen emneknagg for dette. Men tema har selvsagt blitt viet fornyet oppmerksomhet i medarbeidersamlinger, i gudstjenester og i trosopplæringen, sier Byfuglien.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger