Blodbanken etterlyser asiatisk og afrikansk blod

I takt med at flere innvandrere bosetter seg i Norge øker behovet for blodgivere med utenlandsk bakgrunn. Årsaken er at blodgruppene er ulike i ulike etniske grupper.

Blodgivning Ullevål sykehus

Bioingeniør Erlend Eckhoff tapper blod fra Pavnit Singh på Blodbanken på Oslo universitetssykehus. Blodbanken ønsker seg flere blodgivere med utenlandsk familiebakgrunn.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK
Blodgiver

Selve blodtappingen er over på mellom 6 og 10 minutter.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

Pavnit Singh er en type blodgiver som Oslo universitetssykehus ønsker seg flere av. Hver fjerde måned møter 25-åringen, som er født og oppvokst i Asker med indiske foreldre, opp for å gi 4,5 dl blod til Blodbanken på Ullevål sykehus.

– Det gjør ikke vondt. Det føles fint å gjøre en god gjerning, sier han.

Han forteller at foreldrene gjerne ville bli blodgivere, men at de ikke tilfredsstilte kravene.

– Jeg hadde tenkt på det lenge da jeg meldte meg, og er glad for at jeg gjorde det, sier han.

Dreven nålestikker

Erlend Eckhoff tapper blod på Pavnit Singh på Blodbanken

Bioingeniør Erlend Eckhoff stikker så det nesten ikke merkes, forsikrer Pavnit Singh.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

Bioingeniør Erlend Eckhoff som tapper blodet, sier de ansatte på blodbanken får mye øvelse i å stikke så det nesten ikke kjennes.

– Mange kommer jevnlig. Selve tappingen tar under 10 minutter og de fleste er inn og ut av døren på en halvtime, sier han.

Første ganger tar imidlertid mer tid, for da skal nye blodgivere gjennom en omfattende sjekkliste. Hensikten er å skille ut folk som kan være smittefarlige eller i ulike risikogrupper.

Stort behov for afrikansk blod

Lise Sofie Nissen-Meyer

Overlege Lise Sofie Nissen-Meyer på Blodbanken ønsker seg flere blodgivere med utenlandsk bakgrunn.

Foto: Trine Bråthen / NRK

– Etterspørselen etter sjeldent eller eksotisk blod har økt merkbart, sier seksjonsoverlege ved Blodbanken, Lise Sofie Nissen-Meyer til NRK.

Hun peker på at Blodbanken stadig oftere får bestilling på blodtyper som er sjeldne blant etniske nordmenn.

– Vi har stort behov for flere blodgivere med utenlandsk opprinnelse. På grunn av de strenge reglene om smittevern er det særlig annengenerasjons innvandrere som er interessante for oss, sier hun.

Hun understreker at de samme kravene stilles til alle nye blodgivere, og at det ikke skilles mellom etniske nordmenn og folk med annen bakgrunn.

– Alle må gjennom den samme kontrollprosessen, og tilfredsstille en rekke kriterier, sier hun.

Trangt nåløye

Blant kriteriene er at blodgiverne ikke må ha bodd over 5 år i land sør for Sahara, at de ikke har oppholdt seg over 6 måneder i malariastrøk, og ikke bor sammen med folk som er smittet av hepatitt B.

– Det vil altså si at innvandrere som har bodd mer enn 5 år i for eksempel Somalia, ikke kan bli blodgivere i Norge. Men de kan også komme ut for ulykker eller få sykdommer som gjør at de trenger blod. Derfor er blodbanken veldig interessert i blodgivere med samme etniske bakgrunn, men som er født/oppvokst i Norge, forklarer Nissen-Meyer.

– Problemet oppstår når noen trenger blod over en lengre periode. Da kan kroppen begynne å danne antistoffer, og vi må prøve å finne blod som ligner mer på deres eget.

– Det er et trangt nåløye å bli godkjent som ny blodgiver sier hun, men understreker at Blodbanken er svært takknemlig for alle som melder seg.

Blodbanken Ullevål sykehus

Blodbanken trenger fortsatt flere blodgivere med asiatisk og afrikansk bakgrunn. De oppfordrer nye blodgivere til å melde ut utover vinteren.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger