Pavnit Singh er en type blodgiver som Oslo universitetssykehus ønsker seg flere av. Hver fjerde måned møter 25-åringen, som er født og oppvokst i Asker med indiske foreldre, opp for å gi 4,5 dl blod til Blodbanken på Ullevål sykehus.
– Det gjør ikke vondt. Det føles fint å gjøre en god gjerning, sier han.
Han forteller at foreldrene gjerne ville bli blodgivere, men at de ikke tilfredsstilte kravene.
– Jeg hadde tenkt på det lenge da jeg meldte meg, og er glad for at jeg gjorde det, sier han.
Dreven nålestikker
Bioingeniør Erlend Eckhoff som tapper blodet, sier de ansatte på blodbanken får mye øvelse i å stikke så det nesten ikke kjennes.
– Mange kommer jevnlig. Selve tappingen tar under 10 minutter og de fleste er inn og ut av døren på en halvtime, sier han.
Første ganger tar imidlertid mer tid, for da skal nye blodgivere gjennom en omfattende sjekkliste. Hensikten er å skille ut folk som kan være smittefarlige eller i ulike risikogrupper.
Stort behov for afrikansk blod
– Etterspørselen etter sjeldent eller eksotisk blod har økt merkbart, sier seksjonsoverlege ved Blodbanken, Lise Sofie Nissen-Meyer til NRK.
Hun peker på at Blodbanken stadig oftere får bestilling på blodtyper som er sjeldne blant etniske nordmenn.
– Vi har stort behov for flere blodgivere med utenlandsk opprinnelse. På grunn av de strenge reglene om smittevern er det særlig annengenerasjons innvandrere som er interessante for oss, sier hun.
Hun understreker at de samme kravene stilles til alle nye blodgivere, og at det ikke skilles mellom etniske nordmenn og folk med annen bakgrunn.
– Alle må gjennom den samme kontrollprosessen, og tilfredsstille en rekke kriterier, sier hun.
Trangt nåløye
Blant kriteriene er at blodgiverne ikke må ha bodd over 5 år i land sør for Sahara, at de ikke har oppholdt seg over 6 måneder i malariastrøk, og ikke bor sammen med folk som er smittet av hepatitt B.
– Det vil altså si at innvandrere som har bodd mer enn 5 år i for eksempel Somalia, ikke kan bli blodgivere i Norge. Men de kan også komme ut for ulykker eller få sykdommer som gjør at de trenger blod. Derfor er blodbanken veldig interessert i blodgivere med samme etniske bakgrunn, men som er født/oppvokst i Norge, forklarer Nissen-Meyer.
– Problemet oppstår når noen trenger blod over en lengre periode. Da kan kroppen begynne å danne antistoffer, og vi må prøve å finne blod som ligner mer på deres eget.
– Det er et trangt nåløye å bli godkjent som ny blodgiver sier hun, men understreker at Blodbanken er svært takknemlig for alle som melder seg.