Da menneskene tok sine første steg på månen, var det sivilingeniøren Erik Tandberg som tok nordmenn gjennom den historiske begivenheten.
Tandberg ble landskjent da han kommenterte månelandingen i 1969. Han er kjent som en folkeopplyser og en engasjert bidragsyter til mediene helt til det siste.
Onsdag 13. mai ble Tandberg bisatt i Ris kirke i Oslo. Han døde 87 år gammel etter et kort sykeleie.
Spredt på benkene i kirken satt Tandbergs nærmeste som kom for å ta et siste farvel
Begravelsen var en privat seremoni, med taler fra familie og flere musikalske innslag. Rundt kisten sto mange blomsterkranser og buketter med siste hilsener.
– En prøvelse å snakke om pappa i fortid
Sorgtung forteller datteren Vibeke Tandberg i en tale under bisettelsen at det blir en prøvelse å snakke om pappa i fortid, å si at pappa var.
– Da pappa trakk pusten for siste gang, holdt jeg han i hånda, sier datteren.
Tandberg døde omringet av familie, og barna hans hadde vært sammen med han hele hans siste dag.
Vibeke Tandberg forteller om faren hennes som visste alt om så mye, men som ikke kunne sende en sms. Uansett var ingen i tvil om at han når som helst kunne sendt en rakett til månen, sier hun i talen.
Delte sin ekspertise med Norge
Tandberg satt i studio i en 17 timer lang sending den 20. juli 1969 og delte sin ekspertise med det norske folk.
– Det var grytidlig morgen da jeg kom ut. På himmelen kunne jeg se månen, klart lysende. Da måtte jeg si høyt til meg selv: «Akkurat nå går det mennesker der oppe,» fortalte Tandberg til Dagbladet på dagen 50 år etter månelandingen.
«Et lite skritt for et menneske, et gigantisk sprang for menneskeheten», sa Neil Armstrong da han satte foten på månens overflate.
Tandberg var enig. Han kalte månelandingen for avgjørende for menneskenes utvikling.