Espen Barth Eide mener regjeringen var passive til USA-tapene

Equinors tap på USA-satsingen har vokst til 24,5 milliarder dollar, eller 230 milliarder kroner etter dagens valutakurs.

Tirsdag ville energi- og miljøkomiteen i Stortinget høre hva regjeringen og daværende Statoil snakket om da satsingen begynte å se mislykket ut.

Olje- og energidepartementet (OED) er Equinors største eier. Tidligere styreledere, konsernsjefer og olje- og energiministre var kalt inn for å kaste lys over hva som skjedde fra 2010 til i dag.

Saksordfører og Aps energipolitiske talsperson, Espen Barth Eide, satt selv i regjering inntil 2013. Han mente Solberg-regjeringen har vært for passiv.

– Jeg opplever at høringen tydelig underbygget min oppfatning om at OED har utøvd eierskapsrollen på en altfor passiv måte, ikke minst etter at de alvorlige økonomiske problemene i USA begynte å bli kjent fra 2014 og utover, sier han til NRK.

Eide sier at de også er interessert i perioden før 2014.

– Den aggressive vekststrategien, som ifølge PWC gikk utover både verdiskapning og kontroll, den har røtter langt tilbake.

– Også til de rødgrønne?

– Absolutt, den har røtter til rødgrønne statsråder, svarer Eide.

Satset tungt i utlandet

Equinor ville satse mer i utlandet. I 2011 sier et samlet styre, som var delvis oppnevnt av regjeringen, «ja» til å kjøpe det amerikanske oljeselskapet Brigham Exploration. Selskapet kostet 4,4 milliarder dollar, eller 24,5 milliarder kroner etter datidens valutakurs.

Forventningen var at oljeproduksjonen på land i USA ville ta av de neste årene, og at oljeprisen ville ligge rundt 125 dollar i snitt frem mot 2020.

Equinor fikk rett i det første, men de forutså ikke hva som ville skje med oljeprisen da USA skrudde krana på fullt og OPEC fulgte etter med økt produksjon i 2014. Oljeprisen raste til ned til 20-tallet i 2015.

Informerte løpende til markedet

I 2014 begynner også alarmen å gå hos ledelsen fordi den interne kontrollen av USA-satsingen var svak. Eide spurte om dette inngikk i eierdialogen med Olje- og energidepartementet.

– Da lampene begynte å lyse, var det et signal primært til ledelsen og styret om å reagere. Jeg mener vi reagerte på rett vis. Svakheten er at det ble avdekket for sent. Informasjonen knyttet til dette, som skulle og burde tilflyte eierne, mener jeg vi sto for i vår løpende rapportering av informasjon. Det sentrerte seg rundt effekten av nedskrivingen, svarte daværende styreleder Svein Rennemo.

I 2014 var Helge Lund konsernsjef i daværende Statoil. Han la under høringen vekt på at staten som eier fikk informasjon om satsingen i børsmeldinger i 2008, 2010 og 2011. Det ble også holdt en løpende dialog etter rapporteringer av resultater.

Men varsellampene som hadde gått internt i selskapet, ble ikke snakket om med regjeringen umiddelbart.

– Dette er interne rapporter som først og fremst er et signal til styret og ledelsen. Det er ikke naturlig at eiere involveres i det, sa Lund, og viste til at det er enda større problemstillinger som må til før eierne varsles.

Lunds etterfølger, Eldar Sætre, var konsernsjef i Equinor inntil mandag. Han sier det burde vært vist større åpenhet om utfordringen i USA. I det siste har USA og tapene vært et hyppig tema mellom Equinor og regjeringen.

– Temaet er blitt reist av Olje- og energidepartementet, og har blitt tatt opp i mange av kvartalsdialogene, sa Sætre.

– Snilleste gutt i klassen

Finanstilsynet mente i 2014 at Statoil burde lage en egen bolk for USA-virksomheten i regnskapet. Da ville tapene komme tydeligere frem.

Under dagens høring, sa daværende styreleder Rennemo at det var ikke et krav etter internasjonale standarder, og at selskapet derfor lot være.

Eide mener Finanstilsynet påpekning var en klar oppfordring til regjeringen om å reagere.

– Tross påpekninger fra Finanstilsynet om at USA burde rapporteres som et eget segment, og tross bekymringene fra Riksrevisjonen i 2017 om sider ved utenlandsaktiviteten til det daværende Statoil, finner vi få spor av dette i eierdialogen, sier han, og fortsetter:

– Mye tyder faktisk på at flere private medeiere har vært mer pågående i utøvelsen av sitt eierskap enn hovedeieren, staten har vært. Staten ved Olje- og energidepartementet fremstår som nærmest som snilleste gutt i klassen, sier Eide.

Ola Borten Moe i Senterpartiet var olje- og energiminister mellom 2011 og 2013. Han forteller at utsiktene for oljeprisen var gode og inntjeningen stor. Hans bekymring var først og fremst hvordan de gode tidene kunne gi overoppheting.

– Det var ingen som kunne forutse oljekrakket i 2014, sa han.

– God dialog frem til nå også

Dialogen med Equinor har slettes ikke bare har vært høflig, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).

– Tvert om har jeg uttrykt klare forventninger. Jeg har diskutert mange ulike ting med selskapet – også USA-investeringene, sier hun, og legger til at hun svarer for sin del.

Hun setter samtidig spørsmål ved kritikken fra Ap.

– Samtlige statsråder som har vært her i dag har fortalt at de har utøvd eierskapet i henhold til de rammene som Stortinget har satt, og som Arbeiderpartiet er enig om at skal være som de er.

Hun legger til at hun ikke har hørt at Ap vil at eierstyringen skal gi politikerne rom til å aktivt bestemme hva selskapet skal investere i. Likevel varslet hun at departementet vil holde Equinor mer i ørene, særlig på de internasjonale satsingene.

– Man kunne utvist større åpenhet, jeg har utfordret på hvordan tallene har vært rapportert på. Nå skal USA-virksomheten skylles ut i et eget segment i rapportene. Det vil gjøre det enklere å følge nøyere med. Men det har vært en god dialog frem til nå også.

Tapet vokser fortsatt med milliarder

Bakteppet for høringen er avsløringer i Dagens Næringsliv om at Equinor har tapt enorme summer i USA.

En undersøkelsesrapport fra PwC som nylig ble lagt fram, viste at Equinor mellom 2007 og 2019 hadde et regnskapsmessig tap på 21,5 milliarder dollar, tilsvarende 161 milliarder kroner, i USA.

Equinor har fortsatt løpende tap som gir røde tall i regnskapet knyttet til USA-satsingen. Tirsdag sa styreleder Jon Erik Reinhardsen at nedskrivningene hittil i år er på ytterligere 3 milliarder dollar. Nå er det totale tapet på 24,5 milliarder dollar, ifølge uttalelsen hans under høringen.

Tapene som nedskrives i år er langt dyrere i kroner enn tidligere, fordi kronen er blitt atskillig svakere mot dollar de siste årene.

Tapene kom ikke tydelig frem i rapportene, fordi selskapet rapporterte ikke USA som en egen bolk. Fra og med i år kommer USA frem som et eget forretningsområde, og neste år vil den fornybare satsingen få egen bolk.