ESA går hardt ut mot Norge: – Bryter regelverket

– Praksisen er endret. Vi er enige med ESA at vi ikke skal stille krav for utenlandsopphold til de som reiser til EØS på trygdeordninger, svarte Torbjørn Røe Isaksen (H) på krtikken fra EØS-tilsynet ESA.

Tilsynet konkluderer i sin uttalelse med at Norge fortsetter å begrense retten til fri bevegelse i EØS, gjennom å begrense utbetalingen av sykepenger til nordmenn som drar til andre EØS-land.

Det vil si at dersom man skal motta trygd mens man oppholder seg utenlands, krever det en godkjenning fra Nav. Et av vilkårene inkluderer en maksimumsgrense på hvor lenge mottakere kan oppholde seg i andre EØS-land. Det er disse reglene ESA mener er i strid med loven.

I meldingen påpeker ESA at selv om norske myndigheter fastholder at oppholdskravene ikke lenger blir praktisert, er lovtekstene likevel stort sett uendret.

Hvorfor det har tatt så lang tid å forandre, er fordi det innebærer en omfattende prosess, ifølge arbeidsministeren.

– Det å endre hele folketrygdloven er komplisert og må gjøres på en skikkelig og grundig måte, sier Røe Isaksen.

Nav-offer: – Svekker tillit

Siden trygdeskandalen sprakk i oktober 2019, har regjeringen endret hvordan Nav jobber knyttet til utenlandsopphold i EØS-land. Arbeidet med å rydde opp pågår fortsatt, sier Arbeids- og inkluderingsministeren.

I 2019 fant Kari Eldbjørg Vindenes ut at saken hennes var blant dem som Riksadvokaten ønsket gjenopptatt etter at Nav-skandalen ble kjent. Det har nå gått to år, og Vindenes venter fortsatt på å bli frikjent.

– Det virker som at ingen tar ansvar. Det er ikke bare brudd på EØS-reglene, men brudd på menneskerettighetene. Vi føler oss fortsatt som kasteballer i systemet, mener Vindenes.

Da Vindenes leste ESAs kritikk mot Norge, ble hun skremt.

– Det viser hvor hovmodig de er, og hvor lite som går inn. Det er som at vi vil være med på leken, men ikke tåle steken, sier hun og refererer til regjeringen og Norges medlemskap i EØS.

Vindenes tror regjeringen som sier at lovteksten ikke praktiseres lengre. Likevel mener hun tvetydigheten i lovteksten svekker folks tillit.

– Folk er redde. Det er ingen som vet hvordan loven egentlig tolkes, sier Vindenes til NRK.

Etterlyser klarhet

Kjernen i innvendingene fra ESA gjelder den manglende klarheten og forutsigbarheten til reglene i Norge.

– Alle borgere har rett til et klart, presist og forutsigbart rammeverk som gjør det enkelt å forstå og navigere EØS-reglene, skriver ESA.

– En ambisjon er at lovteksten blir mer tilgjengelig og mulig å forstå, svarer Røe Isaksen.

Advokat Knut Gunnar Brindem har flere klienter i forbindelse med Nav, og mener det viktigste er at man unngår å skape forvirring.

– Hele lovverket kan for enkelte fremstå forvirrende. Det som er avgjørende er at sammenhenger beholdes uten å skape forvirring i resten av lovverket, sier Brindem.

– Dette er storm i et vannglass, så lenge loven faktisk praktiseres korrekt, legger han til.

Kan havne hos Efta-domstolen

De norske reglene krever at personer må bli i Norge for å kunne motta visse ytelser. Mottakere av kontantytelser ved sykdom kan gis tillatelse til å reise utenlands ved enkelte anledninger, men dette krever forhåndsgodkjenning fra Nav.

ESA gir norske myndigheter to måneder på å fremme sitt syn. Dersom ESA ikke er fornøyde, kan de velge å ta saken videre til Efta-domstolen.

Røe Isaksen forklarer at det er satt ned et lovutvalg som skal se på brevet. Utvalget er satt ned for å få en vurdering på hvordan de ulike forpliktelsene bør gjennomføres i trygdelovgivningen.

– Dette vil bli utgangspunktet for hvordan man skal endre selve lovteksten, sier Isaksen til NRK.

– Vi må nå bruke noe tid for å sette oss inn i brevet fra ESA, men vi har i vår tidligere korrespondanse med ESA i denne saken ment at fremgangsmåten som er brukt for å ta inn trygdeforordningen i norsk rett er i tråd med våre EØS-rettslige forpliktelser, sier statsråden.