Etter et kjapt møte med representanter for Nye Veier A/S langs motorveien fra Værnes i morgentimene i dag, legger statsminister Erna Solberg inn et treff med samarbeidspartner, bestevenn og Venstre-leder, Trine Skei Grande, i biblioteket til Kimen kulturhus i Stjørdal.
På torget ved Høyres valgbod noen minutter senere svarer Solberg et klart nei på om hun vil oppfordre høyrevelgere til å stemme taktisk på Venstre for å berge partiet over sperregrensa.
– Høyre trenger de stemmene vi kan få, så det vil jeg ikke gjøre. Men jeg tror nok en del av de velgerne som ble usikre på om Venstre var et skikkelig borgerlig parti, nå kan være sikre på det og stemme på partiet sitt, forklarer hun bestemt.
- Les også:
TRØNDELAG: Statsminister Erna Solberg (H) setter alle kluter til for å vinne tilbake velgere. Lørdag skulle trønderne overbevises.
Foto: Torstein Bøe / NTB scanpixHøyre tapte i 2013
Taktisk stemmegivning har vært utbredt i flere norske stortingsvalg: I 2013 viste valgundersøkelsen at 18 prosent av velgerne stemte på et annet enn sitt førstevalg av taktiske grunner.
En årsak er selvsagt den rike partifloraen i Norge som gjør at det fins partier som er relativt nær eget parti.
I stortingsvalget sist tapte Høyre stemmer til både Venstre og Fremskrittspartiet på grunn av taktisk stemmegivning. Professor Anders Todal Jenssen ved NTNU sier til NRK at motivet for disse velgerne var å påvirke sammensetningen av en uavklart borgerlig koalisjon i sin retning.
Høyre tapte til begge fløyer, men dobbelt så mange stemte taktisk på Frp som på Venstre.
Høyre kunne teoretisk oppnådd 30,8 prosent ved valget og ikke 26,8 uten taktisk stemmegivning, viser undersøkelser blant andre Todal Jenssen har gjennomført. Ikke så merkelig at Solberg sier nei til taktisk stemmegivning denne gang.
- Les også:
Venstre over sperregrensa?
Det er selvsagt umulig å spå om Venstres kampanje for å nå fire prosent ved valget vil slå inn og mobilisere tilstrekkelig.
Utsiktene til å komme under sperregrensa, kan føre til stikk motsatt velgeradferd - slik SV opplevde sist stortingsvalg.
En gruppe velgere stemte på SV i panikk for at partiet kunne bli radert ut. En annen gruppe var redd for at deres stemme kunne bli bortkastet og stemte på andre partier.
– De to gruppene utlignet hverandre, slik at SVs resultat ville blitt noenlunde det samme (4,1) uansett, sier Jenssen.
Listhaug-effekt
Ved dette valget er det det kompliserte forholdet til Frp som skaper usikkerhet om mobiliseringen av Venstres velgere.
Hovedtyngden av lyseblå/liberale velgere som kan dra stemmetallet for Venstre over sperregrensa er i Oslo/Akershus-området.
I Oslo står Frp relativt svakt og mange i denne velgergruppa er urolige over utsiktene til et sterkt Frp. Høyre-veteraner i Oslo jeg har snakket med rapporterer om mange usikre velgere av den grunn.
Noen vurderer å stemme Venstre for å demme opp for Frp. Andre vurderer faktisk å gå over til Arbeiderpartiet fordi de ikke vil bidra til å gi Sylvi Listhaug politisk makt.
Hvilken effekt som vil slå sterkest ut, er et av de mange spenningsmomentene i sluttspurten fram mot 11. september.
