Erna Solberg: Kunne godtatt lakseskatt på 15 prosent

Høyre-lederen er på en valgkampturné på Vestlandet disse dagene.

I dag besøkte hun visningssenteret Salmon Eye i Hardangerfjorden. Der møtte hun misfornøyde representanter for havbruksnæringen.

Etter en langtrukken og sterkt kritisert prosess vedtok Stortinget onsdag denne uken lakseskatten. Det skjedde etter at regjeringspartiene hadde inngått et forlik med Venstre og Pasientfokus. Også Rødt stemte for.

Skattesatsen ble satt til 25 prosent. Regjeringens forslag var opprinnelig 35 prosent.

Høyre, Venstre og KrF brøt 16. mai forhandlingene med regjeringspartiene, men Solberg åpner nå opp om hva Høyre kunne vært med på.

– Levelig kompromiss

På en ferjetur mellom Skjersholmane og Ranavik åpner Høyre-lederen overfor NRK opp om partiets tilnærming til lakseskatten.

– Kunne Høyre godtatt en prosentsats på 15 prosent?

– Ja, det sa vi også. Vi sa at vi kan gi oss på modell, hvis prosenten hadde vært satt til 15. Fordi da ville skadevirkningene vært mye mindre. Det var også det vi antydet i rommet som utgangspunkt for oss, sier Solberg.

– Regjeringen sa til oss at 30 er «take it or leave it». Så kom de ikke tilbake til oss i det hele tatt. De spurte ikke oss på 25.

– Du har tidligere vært veldig klar på at denne modellen var uakseptabel for Høyre. Gikk du tilbake på det i forhandlingene da?

– Verdien av et bredt kompromiss for alle på et levelig nivå, ville hatt så stor verdi at en dårlig modell ville vært mer mulig å leve med, hvis vi da hadde kunnet binde satsen på et lavt nivå.

Solberg sier hun ikke er i tvil om at dagens sats på 25 prosent vil ramme investeringene i havbruksnæringen hardt. Det kan føre til at selskapene tar sine investeringer og utvikling av teknologi og nyskaping andre steder, frykter hun.

– Det kommer til å ramme kystnæringene, og det rammer jo leverandørindustrien til denne næringen også, sier Solberg.

Utrede modeller

Hvis Høyre skulle vinne valget i 2025, vil det viktigste være å få utredet to andre modeller enn den som nå er vedtatt.

Solberg vil undersøke den såkalte færøyske modellen, som er en variant av en produksjonsavgift. I tillegg vil hun utrede en mulig høyere selskapsskatt for havbruksnæringen.

– Det viktigste er jo den totale skattebyrden, som betyr mer, men det må være en skattebyrde som ikke bremser utviklingen, sier Solberg.

Det var Senterpartiets Geir Pollestad som ledet forhandlingene på Stortinget. Han reagerer på Solbergs historiefortelling.

– Erna Solberg var ikke i forhandlingsrommet, og hun gir nå uttrykk for en nokså fordreid forståelse av det som skjedde. Vi hadde ingen signaler på at de viste reell vilje til å finne en løsning med oss i denne saken, sier han.

Sp-toppen mener Høyre hele tiden snakket om andre modeller.

– Det varte helt til de forlot forhandlingsrommet. At Solberg nå er så tydelig på at de kunne støttet vår modell, viser jo at de har bedrevet mye spill underveis, mener han.

Pollestad sier Høyre dessuten var ihuga motstandere av bunnfradraget, som sikrer at overskudd opptil 70 millioner kroner ikke omfattes av grunnrenteskatt.

– Høyres modell ville gitt en kraftig omfordeling av skattebyrden med lettelser for de største selskapene og skatteskjerpelser for de mindre selskapene langs kysten, sier Pollestad.

Utsetter investeringer

Under besøket i Hardangerfjorden i dag møtte Solberg og flere Høyre-topper viktige aktører i havbruksnæringen.

Verdens største oppdrettsselskap Mowi var med, det samme er leverandørselskapet ScaleAQ. Også det familieeide oppdrettsselskapet Bolaks var med.

Mowi-sjef Ivan Vindheim forklarte at Mowi nå stanser store investeringer.

– Vi kan dele at hele vår post-smolt-strategi har blitt stanset. Dette er investeringer i sju anlegg på land langs hele kysten for om lag 5 milliarder kroner, blant annet et nytt anlegg på Varaldsøy rett ut i fjorden fra Rosendal, sier han.

Vindheim understreker at dette viser lakseskattens følger for investeringer.

Og han har følgende oppfordring til Høyre fram mot 2025:

– Jeg vil oppfordre dem til å kaste denne skattemodellen og gå tilbake til den vi hadde, eventuelt lage en ny modell der vi bare justerer opp selskapsskattesatsen for næringen, sier han.

– Er det bedre enn at dagens regime blir videreført for å skape ro med en lavere sats?

– Ja, definitivt, sier Vindheim, og utdyper:

– Den skattemodellen som vi får nå, er ikke tilpasset næringen.