– Vi burde kanskje ha forstått hvor det skulle ende allerede da Putin la Groznyj i ruiner, sa Solberg i talen.
Hun siktet til Russland felttog i Tsjetsjenia tidlig på 2000-tallet, der bombingen av hovedstaden Groznyj ble sett på som særdeles brutal.
– Eller da han bombet georgiske byer. Vi burde ha sett hva som ville komme da Putin drepte sine motstandere hjemme. Og da han begynte å drepe også folk som hadde flyktet til utlandet. Da han brøt nedrustningsavtaler.
– Vi burde i hvert fall ha forstått det da han invaderte og annekterte Krim-halvøya. Og da han invaderte Luhansk og Donetsk. Eller da han jevnet Aleppo med jorden, sa hun.
Tar selvkritikk for håndteringen av Putin
Mange av hendelsene Solberg refererte til, som annekteringen av Krim-halvøya i 2014, skjedde mens hun var statsminister (2013 til 2021). Da hun snakket om hvordan «vi» har håndtert Putins regime, kunne man ane en grad av selvransakelse hos den tidligere regjeringssjefen.
– Når vi ser oss tilbake, har vi vært for opptatt av det vi gjerne kaller å «komme videre». Igjen og igjen, sa hun til landsmøtet
– Vi håpet alle at det ville komme en mer positiv utvikling. Men det håpet er nå knust en gang for alle, la hun til.
Hun advarte mot å tro at Russland i nord er noe annet en Putins Russland, og at man kan oppnå noe mer alene enn sammen med allierte.
– All kontakt med Russland nå må baseres på at det er Putins Russland vi snakker med
Og det er et Russland man ikke kan stole på, ifølge Solberg.
Krigsforbrytelser
– Russland har brutt så mange internasjonale avtaler. De har åpenbart begått krigsforbrytelser i flere omganger, senest i Ukraina, sier hun til NRK etter talen.
– Det betyr at vi ikke kan stole på løfter som er gitt av Putin.
– Hvor sårbare er vi?
– Vi er ikke så militært eller sikkerhetsmessig sårbare for øyeblikket, svarer Høyre-lederen.
– Det er ingen trusler mot oss, slik som situasjonen ser ut. Men, i det lange løp må vi jo huske at vår kyst og våre havområder er Russlands tilgang til Atlanterhavet.
Derfor er Norges forsvarsevne for kysten særlig viktig, mener hun.
Forsvarte Natos atomvåpen
Solberg hevdet i talen at Norges NATO-medlemskap er forskjellen som gjør at Norge har blitt behandlet langt bedre enn flere andre av Russlands naboland.
– Ikke vår evne til å godsnakke med Putin, la hun til.
Hun mener Norges trygghet hviler på Natos avtale om å se på et angrep på én som et angrep på alle.
– Derfor gikk aldri Høyre i regjering imot våre NATO-partnere i spørsmålet om forbudstraktaten mot atomvåpen, sa Solberg.
Flere norske partier har tatt til orde for at Norge bør slutte seg til FN-forbudet mot atomvåpen fra 2017. Kritikere mener at så lenge potensielle fiender har atomvåpen, må også NATO ha det som en avskrekkende middel.
Solberg er blant dem som mener det har liten hensikt for Norge å slutte seg til forbudet.
– Noe effektivt virkemiddel for atomnedrustning er traktaten heller ikke, sa Solberg.
