Svarer på Koronakommisjonens kritikk: – Vi sa at vi kom til å gjøre feil

Koronakommisjonen kom med kraftig kritikk av regjeringens håndtering av koronapandemien i sin rapport.

I dag redegjorde statsminister Erna Solberg for kritikken i Stortinget.

– Koronapandemien har stilt det norske samfunnet og myndighetene overfor den største utfordringen siden 2. verdenskrig. Derfor sa vi at vi kom til å gjøre feil. Det har vært viktig å ta beslutninger og heller korrigere underveis, enn å ikke ta beslutninger før det var for sent, sier Solberg.

Da koronakommisjonens leder Stener Kvinnsland la frem kommisjonens rapport for knappe to uker siden, slo kommisjonen fast at det var en alvorlig svikt at norske myndigheter ikke var forberedt på en pandemi.

– Regjeringen visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Det er en alvorlig svikt at de likevel ikke var forberedt da covid-19-pandemien kom, sa Kvinnsland.

Statsministeren sier at hun er enig i at regjeringen «i for liten grad har utfordret vedtatte sannheter om hvordan pandemier skal håndteres i Norge».

– Influensapandemi var antatt å være det mest sannsynlige scenarioet, og Norge var derfor forberedt på at det kunne komme en influensapandemi. Vi hadde systemer og nasjonale planer for dette gjennom en særskilt plan, sier Solberg.

– For koronaviruset så regjeringen tidlig at en bremsestrategi ville være krevende å gjennomføre. Norge hadde et planverk for og var forberedt på en influensapandemi. Men ikke for en pandemi som krevde omfattende nedstenging av samfunnet.

• Les Lars Nehrus Sands kommentar om Koronakommisjonens rapport: Sviende systemkritikk

Erkjenner at nedstengingen burde vært fattet av regjeringen

Kommisjonen mente det var riktig å iverksette de inngripende tiltakene som ble satt inn i mars i fjor fremfor å vente på mer kunnskap. Men pakken av tiltak som ble satt inn, var dårlig utredet og dårlig forberedt, var konklusjonen.

Situasjonen var uoversiktlig, men tidspresset ble større enn det hadde trengt å bli, mente kommisjonen.

I sin rapport konkluderte koronakommisjonen med at beslutningen om å innføre tiltakene 12. mars 2020 burde ha vært tatt av regjeringen, og de viser til at Grunnloven sier at saker av viktighet skal avgjøres i statsråd.

– Fokuset den 12. mars i fjor var å ta beslutninger raskt og få kontroll på situasjonen, sier Solberg nå.

– Jeg vil understreke at selv om vedtaket om å innføre de inngripende tiltakene rent formelt ble fattet av Helsedirektoratet, så var beslutningen fattet i samråd med regjeringen. Jeg er likevel enig i at vedtaket burde vært fattet av regjeringen i statsråd, slik kommisjonen påpeker, sier Solberg.

Tar selvkritikk om importsmitte: – Karanteneplikten var for tillitsbasert

Erna Solberg sier også at hun mener det var riktig å gradvis lette opp tiltakene i fjor.

– Tidlig på sommeren åpnet vi gradvis på innreisetiltakene, som et av de siste landene som åpnet opp, sier hun.

– Kommisjonen mener regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020. Smittesituasjonen var gunstig både i Norge og i Europa da vi åpnet opp. Situasjonen ble gradvis verre fra sensommeren. I ettertid må vi erkjenne at karanteneplikten var for tillitsbasert, sier statsministeren og legger til:

– Kommisjonen peker særlig på ordningen som gjorde det mulig for arbeidsreisende å begynne å jobbe etter en negativ test. Min vurdering er at innreisesystemet i stort var for tillitsbasert i møte med økt smitte i Europa gjennom høsten.

Støre: – Ansvarsfraskrivelse

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener statsministeren ikke tar svakhetene som kommisjonen har pekt på, tilstrekkelig på alvor.

– Rapporten slår fast at vi har klart oss bra sammenlignet med mange andre land. Myndighetene får anerkjennelse for å ha omstilt seg og ha tatt beslutninger under stor usikkerhet. Samtidig er rapporten like klar i sin konklusjon om alvorlig svikt i beredskapen, og at håndteringen har hatt betydelige svakheter, sier Støre.

– Inntrykket mitt når jeg hører statsministeren, er at hun spiller ned mye av denne kritikken. Jeg synes hun er lite ydmyk når det gjelder mange av forslagene til tiltak.

Støre trekker blant annet frem at kommisjonen «avdekket stor mangel på smittevernutstyr og påpeker at Norge ble reddet av flaks fordi Kina i en periode med lav smitte kunne levere det vi manglet på kort varsel».

– Kommisjonen tegner et bilde av en regjering som tar beslutninger løpende og uten god nok oversikt og koordinering, sier Ap-lederen.

– Statsministeren sier i dag at når det gjaldt importsmitte, så var nok den for tillitsbasert. Med andre ord: At folk ikke hadde den tilliten de skulle. Ikke at tiltakene som var innført, mangler konsekvenser. Det er en oppsiktsvekkende ansvarsfraskrivelse, sier Støre.

Det avviser statsministeren.

– Vi forutsatte at alle, bortsett fra dem som hadde innvilget unntak, skulle gjennomføre karantenen, men vi så jo at den ikke ble fulgt godt nok opp. Da ble det fulgt opp av andre tiltak etter hvert, sier Solberg.

Frp-nestleder Sylvi Listhaug mener regjeringen har sviktet når det gjelder importsmitte.

– Det er bra at man tar selvkritikk på importsmitte. Vi har vært opptatt av å få på plass obligatorisk testing på grensen. Hadde man gjort det, kunne nok en del vært under bedre kontroll, sier hun.

Sp: – Skal det som redder oss, være at Høie har en venn i Kina?

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener rapporten «er en ren slakt» av beredskapen.

Parlamentarisk leder i Senterpartiet, Marit Arnstad, kritiserer også den manglende smittevernberedskapen.

– Da pandemien rammet oss, hadde vi null på lageret. Skal beredskapsplanen virkelig være så sårbar at det som redder oss, er at Bent Høie har en venn i Kina?

• Les også: Da Norge begynte å gå tom for smittevernutstyr, måtte Høie ringe en venn

Har styrket smittevernlagrene: Har til 400 års normalforbruk av åndedrettsvern

Statsministeren erkjente i sin redegjørelse at Norge kunne og burde ha hatt et større lager for smittevernutstyr enn man hadde ved inngangen til koronapandemien.

– Det er en svakhet i beredskapen som regjeringen har tatt lærdom av. Vi tar fullstendig klar kritikk på at vi burde ha vært bedre på smittevernutstyr, sier hun.

– Mens pandemien har pågått, har vi bygget opp et betydelig nasjonalt beredskapslager som kommer i tillegg til lagrene i kommunene og helseforetakene. Eksempelvis har vi nå på lager åndedrettsvern tilsvarende over 400 år med normalforbruk. For øyebeskyttelse skal vi ha nok til over 2000 års normalforbruk.

Statsministeren sier videre at regjeringen i statsbudsjettet for neste år vil komme med forslag til en permanent ordning for lagring av smittevernutstyr.

– Regjeringen tar sikte på å foreslå hvordan man skal organisere en permanent ordning for lagring og beredskapssikring av smittevernutstyr i statsbudsjettet for 2022, sier Solberg.

Under pandemien er det bygget opp et betydelig nasjonalt beredskapslager som kommer i tillegg til lagre i kommuner og helseforetak.

– Helsedirektoratet utreder nå en permanent organisering av dette lageret, sier Solberg.

Koronakommisjonens rapport er et resultat av en elleve måneder lang undersøkelse av hvordan Norge taklet pandemien.

Erna Solberg har bedt kommisjonen om å fortsette å evaluere myndighetenes håndtering av pandemien.