Ernas historietime

Det kan være en nødvendig, men vanskelig oppgave å dra opp sterke ideologiske skillelinjer i det norske politiske landskapet. Som min svenske sidemann i konferansesalen på Gardermoen lakonisk sa:

– Denne talen kunne godt vært holdt av en svensk sosialdemokrat.

Ideologisk bro

Erna Solberg tegnet et bilde av Høyre som den store samfunnsreformatoren i det moderne Norge.

Hun brukte partiets gullalder under Willoch-epoken som utgangspunkt, der Høyre ryddet opp i det sosialdemokratiske reguleringssamfunnet med nedbygging av mediemonopol og forbrukerrevolusjon med utvidede tilbud og åpningstider som glansnummer.

I Erna Solbergs historietime foran begeistrede landsmøtedelegater forklarte hun at oppgaven partiet står foran i dag i prinsippet er den samme, med andre virkemidler.

Kunnskap og inkludering

De nye tiltakene hun lanserte har åpenbart behov for en ideologisk overbygning, fordi de ligner til forveksling dem både Arbeiderpartiet og andre partier har lansert .

Det handler for eksempel om integrering av flyktninger og inkludering av dem som faller ut av arbeidslivet: Kompetansereformer og integreringsdugnad.

Det politiske prosjektet Høyre lanserer på dette landsmøtet pryder alle plakater på landsmøtehotellet: «Et bærekraftig velferdssamfunn». Også et slagord som ligner på det partier på venstresiden snakker om. For å politisere denne kampen om framtida for velferdssamfunnet tegner Høyre og Erna Solberg et bilde av en strid mellom reformvennlige(Høyre) og tilbakeskuende og defensive forsvarere av det bestående(AP og SP)

Bak dette prosjektet skjuler det seg store politiske ambisjoner. Høyre vil ta over rollen som det store styringspartiet i Norge fra et Arbeiderparti i krise.Intet mindre.

Mot Trump og Senterpartiet

Den hjemlige konfliktlinjen ble også tegnet opp i det, kanskje overraskende for mange fra det USA-vennlige Høyre, knallharde angrepet på nettopp USAs proteksjonistiske linje under Trump.

Her ble Høyres ideologiske forsvar for en fri og rettferdig verdenshandel tegnet som et ideal mot Senterpartiets (og Aps) skepsis mot det forpliktende energisamarbeidet med EU gjennom ACER.

Fravær av problemsaker

Erna Solberg tok ikke opp noen av sakene som har skapt politiske problemer for hennes lederskap de siste månedene: #MeToo, Stortingets byggeskandale med Olemic Thommessens ydmykende avgang og Sylvi Listhaugs sorti som justisminister.

Det hører kanskje ikke hjemme i en landsmøtetale som skal samle og begeistre, men de tegner likevel i sum et mer usikkert framtidsbilde av Solbergs borgerlige prosjekt enn den glansbildefortellingen som har dominert til nå.

Hun adresserte riktignok en av de potensielle konfliktene som kommer opp på landsmøtet: kravet om mer penger til Forsvaret. Her var Solbergs svar i praksis en kontant avvisning av dem som vil ha større løfter. Hun listet opp hele arsenalet av investeringer i dyrt forsvarsmateriell som regjeringen presenterte tidligere i dag:

– Ikke kom her og si at vi svikter forsvaret!

Valgkamp

Erna Solberg og Høyres strateger er mer enn klar over at Høyre og regjeringens sterke posisjon er en relativ styrke. Den sterke stillingen er i stor grad en refleks av Arbeiderpartiets ettervalgskrise som ikke ser ut til å gå over.

Det er fremdeles en aggressiv Senterparti-leder som er frontfigur i opposisjon. Senterpartiets styrke og Arbeiderpartiets svekkede stilling i den rødgrønne alliansen skaper problemer for Jonas Gahr Støres handlingsrom i eget parti, og gir Erna Solberg et tilsvarende overtak.

Høyre-landsmøtet girer nå opp for det første politiske slaget:

Å gjenerobre den politiske makten i Oslo, Bergen og også i AP-bastionen Trondheim, som rystes av indre konflikter.

I den forstand var Erna Solbergs tale en start på det som er hovedmålet for dette landsmøtet:

Å mobilisere for å gjenerobre tapte skanser i lokalvalget neste år.Og så gå videre til det Høyre-ledelsen snakker helt åpent om: å vinne regjeringsmakt for tredje gang i 2021.