NRK Meny
Normal

Eritreisk flyktning: – Frykter regimets folk i Norge

«David» flyktet fra forfølgelse i Eritrea og søkte trygghet i Norge. Men også her frykter han regimets støttespillere. – Forkledd som asylsøkere har de fått norsk beskyttelse, hevder han.

De siste årene har Eritrea vært det landet med flest asylsøkere til Norge. Mange har flyktet fra det svært undertrykkende regimet. Flere av dem forteller imidlertid at det også er personer som støtter det eritreiske regimet, som har fått asyl i Norge. Hva gjør de så her?

Eritreeren i midten av 20-årene har flyktet fra ett av verdens mest undertrykkende regimer. Norske myndigheter har gitt han asyl. Men han føler seg ikke trygg, og tør derfor ikke stå fram med navn eller bilde.

For selv om «David» kom seg ut av Eritrea, frykter han at regimet følger med på det han gjør.

– Kan rapportere hjem til regimet

Han, og flere andre eritreere NRK har vært i kontakt med, hevder at de kjenner til eritreere i Norge som utgir seg for å være flyktninger, men som i virkeligheten støtter diktaturstyret i hjemlandet.

– Regimet i Eritrea kan gjøre alt mulig, sier «David».

Få mer bakgrunn om Eritrea i denne reportasjen:

Video Diktaturet i Eritrea

UNDERTRYKKELSE: Eritrea var ment å bli et skinnende afrikansk eksempel ved selvstendigheten i 1993. Denne NRK-reportasjen fra 2010 ser nærmere på hva som gikk galt.

Det er særlig én person «David» sikter til.

– Hans oppgave her i Norge kan være å splitte dem som er i opposisjon mot det eritreiske regimet, samt å rapportere hjem til regimet hvem som er i opposisjon og ikke, hevder «David» overfor NRK.

Mannen «David» snakker om søkte asyl i Norge i 2008. Han fikk beskyttelse av norske myndigheter fordi han sa han ble forfulgt av det eritreiske regimet. Men ifølge kilder i det eritreiske miljøet skal mannen ha sterke bånd til maktapparatet i Eritrea.

Eritreiske myndigheter har ingen interesse eller behov for å sende eritreere til Norge for å søke asyl.

Pressetalsmann Eritreas ambassade

En video NRK har fått tilgang til viser at mannen står side ved side med Eritreas utenriksminister på et regimevennlig arrangement i Sverige i 2013. Smilende introduserer han utenriksministeren og snakker om Eritreas fiender i Europa.

Han har også flere bilder av Eritreas diktator, Isaias Afewerki, på Facebook-siden sin.

– Mine kilder var ganske sjokkerte over at denne mannen har fått oppholdstillatelse i Norge, sier Kjetil Tronvoll, professor ved Bjørknes høyskole og seniorpartner ved International Law and Policy Institute (Ilpi).

Bekymret for slektninger i hjemlandet

Ifølge Eritrea-eksperten viser videoen fra Sverige at mannen er en «prominent kontaktperson for regimet».

Kjetil Tronvoll

ERITREA-EKSPERT: Kjetil Tronvoll gjorde feltarbeid i Eritrea i årene 1991-93. Han regnes som en av få internasjonale forskere med inngående kunnskap om landet.

Foto: Universitetet i Oslo

Overfor NRK avviser mannen at han er en støttespiller for regimet. Han sier at han snakket med ministeren av ren høflighet, og at han ikke hadde vært i Norge dersom han hadde støttet dem som satt med makten i hjemlandet.

Men «David» blir ikke beroliget.

– Hvis regimets støttespillere får asyl her, blir det veldig utrygt for oss. Jeg har familie i Eritrea. Hvis min motstand mot regimet blir rapportert tilbake til regimet, kan det skape store problemer for mine slektninger i Eritrea.

– Asyl til regimetilhengere provoserer

«David» er ikke den eneste som hevder at regimets folk får asyl ved å hevde at de tilhører opposisjonen eller frykter forfølgelse. NRK har i lang tid mottatt lignende tips.

Gjennom opposisjonelle i eksil har NRK sett bilder fra møter, arrangert i Norge, der eritreere uttrykker støtte til myndighetene i landet. Innsyn i Folkeregisteret avdekker at flere av dem har fått opphold i Norge på 2000-tallet. Ifølge NRKs kilder fikk mange av dem innvilget asyl, noe som betyr at norske myndigheter legger til grunn at de risikerer forfølgelse og har krav på beskyttelse.

Se NRKs reportasje om flyktningspionasje fra 2010:

Video Arkivmateriale om Eritrea

TRUET: I 2010 fortalte Dagsrevyen om asylsøkere fra Eritrea som trues for penger. Dersom de ikke kan betale, risikerer de å bli presset til å bli informanter for regimet.

De siste ti årene har over 300.000 mennesker forlatt Eritrea. Ifølge Tronvoll er eritreere i Norge, som kjemper mot regimet, provosert over regimetilhengere som får asyl.

– Når denne type personer kommer til Norge og Europa, så har de jo en agenda og en målsetting med det arbeidet de gjør her. Det sprer en frykt blant de reelle flyktningene i Norge, sier Tronvoll.

NRK har tidligere fortalt om flyktninger fra Eritrea som blir presset til å bli informanter for regimet også etter de har kommet til Norge.

Eritrea: – Absurde påstander

Myndighetene i Eritrea avviser alle påstander om at de sender falske asylsøkere til Norge for å ha oversikt over opposisjonelle landsmenn i eksil. Påstandene er absurde, skriver pressetalsmann ved Eritreas skandinaviske ambassade, Sirak Bahlbi, i en e-post til NRK.

Bahlbi sier at arrangementet i Sverige, der utenriksministeren deltok, ikke er organisert at den eritreiske staten, men av skandinaviske borgere med eritreisk bakgrunn.

Bahlbi tilbakeviser også beskrivelsen av Eritrea som «ett av verdens mest undertrykkende regimer». Han hevder at de mange tusen eritreerne som forlater landet gjør det av økonomiske årsaker, som han igjen mener skyldes den pågående konflikten med Etiopia.

– Eritreiske myndigheter har ingen interesse eller behov for å sende eritreere til Norge for å søke asyl. Tvert imot. Vi søker hjelp fra europeiske land til å redusere og reversere irregulær migrasjon av våre borgere, skriver Bahlbi og viser til at de ønsker å dempe hjerneflukten fra landet.

UDI: – Må basere oss på det asylsøkerne sier

Utlendingsdirektoratet, på sin side, medgir at det er svært vanskelig å avdekke usanne asylhistorier fra Eritrea.

Tone Loge Tveter, avdelingsdirektør i UDI

LUKKET: Det er vanskelig å få informasjon ut av Eritrea. Derfor må UDI basere seg på det asylsøkeren selv forteller, sier Tone Loge Tveter.

Foto: nli

Tone Loge Tveter, assisterende direktør i asylavdelingen, viser til at Eritrea er ett av de mest lukkede landene i verden.

– Det er svært vanskelig å få verifisert informasjon om asylsøkere som kommer til Norge. Vi må i stor grad kun basere oss på det asylsøkerne sier i intervjuet, så det er et svært vanskelig land å jobbe i mot, sier hun.

I fjor fikk 3588 mennesker innvilget asyl i Norge. Over halvparten, 1890 personer, var fra Eritrea.

UDI understreker at deres inntrykk er at et stort flertall av asylsøkere fra Eritrea forteller sannheten når de søker asyl.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger