Vant i Høyesterett – håper å få treffe sønnen (7) for første gang

– Det har vært veldig trist, og jeg føler meg litt dårlig, for jeg har ikke hatt noen mulighet til å treffe dem.

Det sier Bereket Afewerki Gesesew. Han har ikke truffet kona på sju år, og har aldri møtt sønnen sin Natan, som nå bor sammen med moren sin i en leilighet i Etiopia.

Gesesew fikk asyl i Norge i 2014, og hadde dermed rett til å hente kone og barn til Norge så lenge han søkte innenfor fristen.

Men i 2015 avslo Utlendingsdirektoratet søknaden hans om familiegjenforening, fordi de mente søknaden var fremmet for sent. Nå har Høyesterett avgjort at Gesesew og 15 andre familier som til sammen utgjør 38 personer, holdt seg innenfor søknadsfristen på ett år.

I 2018 opplyste Utlendingsnemnda til NRK at det kan deie seg om cirka 300 saker der den samme ettårsfristen er et tema.

Sivilombudsmannen anbefalte søksmål

Spørsmålet som nå er avgjort av domstolene, dreier seg om når en søknad skal anses å være fremmet.

De 16 saksøkerne fikk i 2018 bistand av Sivilombudsmannen til å ta ut søksmål. Ombudsmannen har siden 2014 ment at søknaden må anses å være fremmet når søknaden er fylt ut på nett, og søknadsgebyret, som i dag er på 10.500 kroner, og som tidligere var på 8000 kroner, er betalt.

Utlendingsnemnda har vært uenige i dette, og har ment at en søknad først må anses å være fremmet når familiemedlemmet som søker om å få komme til Norge har møtt opp på en norsk utenriksstasjon eller ambassade og levert inn søknadsdokumenter.

– Jeg er glad for at saken nå er avgjort. Først og fremst på vegne av familiene det gjelder, men også fordi domstolenes avgjørelse er i samsvar med det ombudsmannen har sagt er riktig jus helt siden 2014, sier sivilombudsmann Hanne Harlem.

Hun forventer at UNE nå så raskt som mulig ser på de aktuelle sakene på nytt.

– Sakene er høyt prioritert

Avdelingsdirektør i Utlendingsnemnda, Øyvind Havnevik, sier de tar dommen til etterretning.

– Dommen fra lagmannsretten er nå rettskraftig, og vi må selvfølgelig forholde oss til den, og vi vil følge det som framgår av dommen i vår videre behandling av disse sakene.

Han kan ikke si hvor lang tid de vil bruke på å behandle sakene på nytt.

– Det er vanskelig å si, men de er i hvert fall høyt prioritert, vi vil behandle disse sakene så fort som mulig, sier Havnevik.

Flere avgjorte saker

Havnevik sier de vil gå igjennom dommen og se hvilke konsekvenser den kan få for saker som allerede er avgjort. Dette kan ifølge UNE dreie seg om flere hundre saker.

– Det er riktig at det er et større antall avgjorte saker, nøyaktig hvor mange er usikkert, men det er for tidlig å si hvilke konsekvenser denne dommen vil få for de sakene.

Saksøkernes advokat, Georg Schjerven Hansen, er tydelig på at nemnda også må gå igjennom disse sakene, for å se om det er gjort feil:

– Man har jo fått avklart at UNEs praktisering av jusen har vært feil i en årrekke, så de bør kjenne sin besøkelsestid og gå igjennom sakene de har avslått på feil grunnlag, og gjenåpne dem, sier han.

Gesesew forteller at han hadde søkt på nett, og betalt inn det forholdsvis høye gebyret innen fristen på ett år, men på grunn av det eritreiske utreiseforbudet var det vanskelig for kona og sønnen, som da var ett år gammel, og komme seg over til den norske ambassaden i Etiopia.

Kona og sønnen ble fengslet

Gesesew forteller at både kona og sønnen ble fengslet, før de på det tredje forsøket lyktes med å komme seg over grensen. Han forteller at de ikke fikk ledig time på ambassaden før i januar 2015, og da var det gått mer enn ett år siden han selv fikk beskyttelse i Norge.

Etter å ha vunnet fram i retten, håper han endelig på å få treffe sønnen, som nå er blitt 7,5 år gammel. Men etter å ha ventet så lenge, er det nesten vanskelig for ham å tro at familien kan bli gjenforent.

– Kona følte det samme som meg. Da jeg fortalte henne på telefonen at vi hadde vunnet, sa hun, er du sikker? forteller han.

Forskriften som har vært gjenstand for uenigheten i retten, ble endret 1. august 2017. Nå heter det at man må registrere søknaden på nett innen seks måneder, og levere dokumenter på ambassade/utenriksstasjon innen ett år.