Anmelder nesten aldri miljøkriminalitet i Nordsjøen – frykter synderne går fri

Riksadvokaten og Økokrim har sett seg lei på at myndighetene nesten aldri anmelder miljøkriminalitet på oljeplattformer. Nå krever de skjerping – for å unngå at store selskaper slipper unna.

Utsikt mot norsk kontinentalsokkel fra Gullfaks C

I mai 2010 gikk det nesten fryktelig galt på Gullfaks C i Nordsjøen. Tre år etter kom reaksjonen, en bot på 30 millioner kroner til Statoil. Treg behandling gjorde at straffen kom sent, og var det flere kaller «lommerusk» for oljeselskapet.

Foto: Harald Pettersen / Statoil

Hans Tore Høviskland i Økokrim

Hans Tore Høviskland i Økokrim vil ha flere miljøkrimsaker på bordet.

Foto: Fotograf Ørnelund AS

Dere må være raske på ballen, og dere må tørrre å anmelde!

Hans Tore Høviskeland i Økokrim har klar beskjed til Miljødirektoratet, Petroleumstilsynet, fylkesmenn og politifolk.

Han jobber med miljøkriminalitet, og skulle gjerne sette at det kom flere anmeldelser tidlig, og at det gikk kortere tid fra anmeldelse til straff. Og der får han full støtte av Riksadvokaten.

Ber alle skjerpe seg

Riksadvokat Tor-Axel Busch og direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro

Riksadvokat Tor-Axel Busch og direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Foto: Inger Johanne Stenberg / NRK

Straffesaker som nestenulykken på Gullfaks C, hvor det tok over tre år å behandle saken, og hvor resulatet ble en bot som flere omtaler som «lommerusk» for Statoil, er et av skrekkeksemplene som har fått Riksadvokaten til å kreve skjerping.

– Jeg ønsker at disse sakene blir behandlet bedre, og at de blir gitt riktig prioritet. Vi skal ha en raskere saksbehandling, og det skal komme en riktig reaksjon i hver enkelt sak, sier Riksadvokat Tor-Axel Busch.

– Når det tar tre år fra utslipp skjer til det kommer en reaksjon, er det passe tid?

– Nei, det er for lenge. Klart for lenge, sier Busch.

Etter mye mas fra blant annet miljøorganisasjonen Bellona har Riksadvokaten samlet både Økokrim, politi, fylkesmenn, Miljødirektorat og Petroleumstilsynet for å bli raskere og bedre på miljøkriminalitet.

Beskjeden er: Ikke nøl, anmeld hvis det skjer alvorlige miljøkriminelle lovbrudd.

Politianmelder aldri saker offshore

Anne Vatten er direktør for juss og rammevilkår i Petroleumstilsynet

Anne Vatten er direktør for juss og rammevilkår i Petroleumstilsynet.

Foto: Inger Johanne Stenberg / NRK

Men der noen tar oppfordringen og anmelder flere forhold i året, er det andre som aldri anmelder.

Miljødirektoratet har hovedsakelig ansvar for utslipp og forurensing, og anmelder flere ganger i året, både forhold på land og offshore. Men når nestenulykker og gassutblåsninger skjer offshore, blir sakene aldri anmeldt av Petroleumstilsynet.

Petroleumstilsynet har rett og slett valgt en annen linje.

– Så langt har ikke vi gått til anmeldelse, fordi vi mener vi har andre virkemidler som vi mener er vel så effektive, sier Anne Vatten, som er direktør for juss og rammevilkår i Petroleumstilsynet.

Hun henviser til granskning og samarbeid med politiet som virkemidler de ofte bruker.

Petroleumstilsynet anmeldte aldri nestenulykken på Gullfaks C i 2010, i stedet var det Bellona som anmeldte saken. Og selv om Statoil ble straffet, bidro tidsbruken til at boten ble mindre enn den kunne ha vært.

Sånn bør det ikke være, mener Riksadvokaten. Han mener det er myndighetene som bør ta ansvaret. Både for anmeldelser og at sakene faktisk prioriteres.

– Det er bra miljøorganisasjonene anmelder, og maser, men jeg mener at Petroleumstilsynet bør anmelde de alvorligste sakene, og det vet de at jeg mener, sier Busch.

Saken fortsetter under bildet

Veslefrikk platform

Bellona anmeldte Statoil etter lekkasjer fra Veslefrikk-feltet over en lang periode. Behandlingen tok for lang tid, og boten på 10 millioner falt bort.

Foto: Øyvind Hagen / Statoil

– Del av jobben å anmelde

Ellen Hambro i Miljødirektoratet er klokkeklar på at det er hennes og direktoratets ansvar å anmelde alvorlige saker. For henne er det uaktuelt å legge seg på samme linje som Petroleumstilsynet.

– Det er en del av jobben vår å anmelde, og sørge for at politiet etterforsker og at det blir straffesaker av de alvorlige mijøkrimsakene, sier Hambro.

Da det ble sluppet ut kjemikalier fra oljefeltet Veslefrikk var det igjen Bellona som anmeldte. I tillegg anmeldte Miljødirektoratet saken. Resultatet ble en bot på ti millioner kroner, men på grunn av lang tidsbruk ble boten trukket.

Frykter mer miljøkriminalitet i oljeindustrien

At det er saker som aldri blir anmeldt fra myndighetene, og at det brukes for lang tid, har vært en kjepphest fra Bellona i manmge år. At Riksadvokaten når tar de på alvor, er Frederic Hauge fornøyd med – men han etterlyser at flere anmelder alvorlige saker, og er redd det bare blir flere og flere av de.

– Jeg er fremdeles bekymret, fordi mengden gamle installasjoner øker i Nordsjøen, og mangel på vedlikehold på sokkelen vil gjøre arbeidsmengden større, både for tilsyn og for påtalemyndigheter, sier Hauge.

Og selv om miljøkriminalitet nå står høyere på agendaen for påtalemyndigheter og miljømyndighetene, er han redd for at miljøkriminelle kan gå ustraffet fordi det ikke er penger og ressurser hos de som skal etterforske.

– Det må løsne hos politikerene når det gjelder bevillinger. Det begynner å bli litt bedre, men vi ser for eksempel at boten som ble gitt på Veslefrikk falt bort fordi det ble brukt for lang tid, sånn kan vi ikke ha det, avslutter Hauge.

SISTE NYTT

Siste meldinger