Er bekymret: Vil vite hvorfor ofrene dør av korona

– Vi er i en spesiell situasjon, og taushetsplikten må tolkes i lys av dette. Den må alltid sees i lys av den samfunnsmessige konteksten som gjelder, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening til NRK.

• De siste tallene viser at 45 personer til nå har dødd av koronaviruset i Norge. 314 personer ligger innlagt på sykehus, mens 4935 er registrert smittet.

I de tilfellene der personer har mistet livet eller blitt behandlet på sykehus, har mengden av informasjon som blir gitt fra helseforetakene variert fra sted til sted, mener Redaktørforeningen.

Noen foretak opplyser om underliggende sykdommer, mens andre ikke gjør det. Helseforetakene sier at mer informasjon ikke kan gis på grunn av taushetsplikten.

Det reagerer Jensen og Redaktørforeningen på.

– Her er vi i en situasjon hvor behovet for informasjon i allmennheten er stort. Bildet som tegnes er at dette rammer eldre og utsatte. Da er det viktig å få vite hvor gamle de som blir innlagt er, sykdomsbildet og tilstanden deres, sier Jensen til NRK.

Allerede den 18. mars sendte Redaktørforeningen og Norsk Presseforbund et brev til Helsedirektoratet hvor de reagerte på at helseforetakene holdt tilbake viktig informasjon om koronasmittede pasienter, og at personvernet praktiseres forskjellig fra helsetiltak til helsetiltak.

I brevet argumenterer de for at informasjonen i mange tilfeller er for mangelfull og at praksis er langt mer restriktiv enn det de mener er nødvendig for å ivareta personvernet og taushetsplikten. Brevet har ikke blitt besvart, og Redaktørforeningen har nå purret på Helsedirektoratet.

• Les også: Vil ikke si hvor mye smittevernutstyr Norge har - derfor er tallene hemmelige

Vil vite mer

Diabetikere er blant dem som helsemyndighetene har definert til å være i risikogruppen.

Generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet sier til NRK at informasjon kan trygge befolkningen, og at personer med diabetes ønsker å vite hvordan de skal forholde seg til korona og hvordan bekjempe smitte.

Forbundet vet ikke om diabetikere er blant dem som er hardt rammet eller har dødd som følge av koronasmitte.

– Vet vi mer om hvem som rammes av sykdommen, så vet vi mer om risikoen for alvorlig sykdomsforløp for dem som har diabetes, sier han til NRK.

Diabetesforbundet sier til NRK at de stiller seg bak Redaktørforeningens ønske om mer åpenhet, og mener at åpenhet rundt sykdomsforløpet og aktuelle tilleggssykdommer kan bidra til å begrense spekulasjoner.

– Vi mener derfor at de sentrale helsemyndighetene har en viktig oppgave som den primære kilden til oppdatert og nyansert informasjon, i tillegg til å kvalitetssikre den kunnskapen som til enhver tid foreligger. Personer i risikogruppen vil ha et stort behov for råd basert på denne informasjonen, sier Allgot.

• Les også: Sterk kritikk av hemmelige smitteverntall: – Ikke det Norge jeg ønsker

Må holde på prinsippene

Johan Torgersen, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, sier at Helseforetakene gjør lokale vurderinger blant annet ut ifra personvernhensyn.

Han sier til NRK at helseopplysninger som underliggende sykdommer ikke deles fordi dette kan øke risikoen for identifisering.

– I krisetider bør man vurderer nøye før man avviker fra det som gjelder i normalsituasjonen – det gjelder alle rutiner og ansvarsforhold i krisehåndtering. Dette gjelder også taushetsplikten som er svært grunnleggende for innbyggernes tillit til helsetjenesten, sier Torgersen til NRK.

Han sier videre at det også kan skapes utrygghet og usikkerhet dersom helsetjenesten begynner å vike på prinsippene sine.

– Men dette må avveies mot behovet for åpenhet og befolkningens behov for informasjon som nå er stort. Vi kan etter hvert som pandemien utvikler seg også lene oss på mer kunnskap fra internasjonale erfaring og studier, som for eksempel sier noe om at også andre enn eldre kan bli alvorlig syke. Dette bidrar også til nyttig og helsefremmende informasjon til befolkningen.