Det er en samlet norsk olje- og gassindustri som lanserer nye klimamål for 2030 og 2050. I tillegg til Equinor står Norsk olje og gass, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, LO, Fellesforbundet og Industri Energi bak utspillet.
I dag har Equinor et utslipp på rundt 13 millioner tonn på norsk sokkel og i den norske olje- og gassbaserte landvirksomheten.
En reduksjon på 40 prosent vil bety et utslippskutt på rundt 5,2 millioner tonn innen 2030.
– Vi snakker om 40 prosent reduksjon av klimagassutslippene i absolutte reduksjoner. Det skal skje innen 2030 og vi snakker om å bevege oss nær null i 2050, sier Equinor-sjef Eldar Sætre til NRK.
Rundt ti prosent av totale utslipp
De planlagte kuttene vil i 2030 utgjøre cirka fem millioner tonn, cirka ti prosent av de totale norske utslippene.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Norge slapp ut 52 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (se faktaboks) i 2018.
– Kommer vi nær null i 2050, snakker vi om 25 prosent av de norske utslippene i dag, sier Equinor-sjefen.
Elektrifisering av plattformene er det viktigste tiltaket, men også effektivisering og digitalisering skal bidra. Frem mot 2050 blir det også aktuelt å stenge enkelte installasjoner.
Det er allerede bestemt at vindkraft fra Hywind Tampen skal bidra til å delelektrifisere feltene Snorre og Gullfaks. I tillegg skal Gina Krog, Sleipner, Gudrun, Troll B, Oseberg feltsenter, Oseberg Sør og Haltenområdet etter planen elektrifiseres de kommende årene.
– Det er i tillegg spesielt tre regioner som det blir viktig å forsterke når det gjelder elektrisitetsnettverket på land. Det gjelder Kårstø-Haugaland-området, Kolsnes-Bergensregionen og området rundt Hammerfest, sier konserndirektør Arne Sigve Nylund i Equinor.
Vil kreve investeringer i strømnettet
– Vi gjør dette av to grunner. Vi har et ansvar om å bidra som sådan, men vi gjør det også fordi vi mener det er lønnsom, sier. Equinor-sjef Eldar Sætre.
Foto: Trond Lydersen / NRKEquinor er åpne på at planene om mer kraft fra land vil kreve både mer strøm og betydelige investeringer i strømnettet. Det siste er nødvendig for å håndtere de store kraftmengdene som plattformene skal trenger.
Akkurat hvor mye mer strøm Equinor kommer til å trenge, ville ikke konsernsjefen si så mye om på en pressekonferanse i formiddag.
– Vi har ikke vært spesifikke på det, men det er klart det vil kreve mer kapasitet og forsterking av nettet i enkelte regioner. Det innebærer også investeringer, og de vil vi delta i på lik linje med andre gjennom anleggsbidrag, sa Sætre.
Equinor-sjefen ble på pressekonferansen utfordret på hva Equinors kommende økte strømforbruk vil bety for strømprisene for vanlige forbrukere. Til det svarte Sætre at han tror det er mulig å realisere planene uten at strømrprisene presses opp.
– Det forutsetter samarbeid med myndighetene og tilrettelegging av infrastruktur og legger til grunn at det blir mer kraftproduksjon og energieffektivitet. Og de siste årene har det vært et kraftoverskudd i de norske markedene, sa Sætre.
Vil koste 50 milliarder
Kuttene frem mot 2030 vil koste rundt 50 milliarder norske kroner.
Av dette vil Equinor stå for rundt 20 milliarder, mens andre deler av olje- og gassindustrien skal stå for resten.
– Vi ber ikke om noen offentlige bidrag, sier Sætre.
Equinor-sjefen tror at investeringene som må til, vil bli lønnsomme.
– Vi tror at i et langsiktig perspektiv er det et konkurransefortrinn for den virksomheten vi driver innen olje og gass, at vi kan produsere med det aller laveste karbonavtrykk vi tror man kan finne noe sted i verden.
– Pressestunt fra fossilene
– Skal vi løse klimakrisa må vi ha et helt annet ambisjonsnivå enn knøttsmå kutt langt inn i framtida, sier Andreas Randøy i Natur og Ungdom
Foto: Natur og UngdomDersom olje og gassindustrien lykkes med kuttene, vil det bidra kraftig i det norske klimaregnskapet.
Norge har stort sett ligget på samme nivå i CO₂-utslipp siden 1990, men svenskene kar lykkes med kraftige reduksjoner (se graf under).
Selv om det blir lovet kraftige kutt, er Natur og Ungdom kritiske til utspillet fra Equinor og bransjen.
De peker på at de store utslippene kommer fra bruken av olje, ikke fra produksjonen.
I fjor pekte Cicero-forsker Asbjørn Torvanger på at utslipp fra olje som produseres fra det nyåpnede Johan Sverdrup-feltet, vil tilsvare 21 år med norske klimagassutslipp gjennom feltets levetid.
– I 2050 skal vi ikke ha noen norsk oljeproduksjon, og i tillegg er det rett og slett for sent. Tina Bru fra Høyre har for eksempel foreslått nullutslipp på sokkelen innen 2035, sier Andreas Randøy, innstilt nestleder i Natur og Ungdom.
