EOS-utvalg: PST brøt loven i flere saker

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) får kritikk på flere punkter av EOS-utvalget, utvalget som er satt til å føre kontroll med de hemmelige tjenestene,

EOS-utvalgets årsmelding for 2018

Eldbjørg Løwer (t.v.) leder EOS-utvalget og overleverte i dag den ugraderte årsrapporten til stortingspresident Tone W. Trøen.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Når tjenestene utfører arbeid som går utover enkeltpersoner på denne måten, så er det kritikkverdig, sier EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer til NRK.

Kritikken kommer fram i en pressemelding i forbindelse med at EOS-utvalget i dag overleverer sin ugraderte rapport til Stortinget om utvalgets virksomhet i fjor.

EOS-utvalget er Stortingets kontrollutvalg for etterretnings –, overvåknings – og sikkerhetstjenestene. Det refereres av og til uformelt til som «hysj-utvalget». EOS-utvalget kontrollerer at de hemmelige tjenestene holder seg innenfor regelverket, spesielt for å hindre at enkeltpersoner blir utsatt for ulovlig overvåking.

Ifølge EOS-utvalget har PST brutt loven flere ganger i året som gikk:

  • PST har i en stor andel saker overlevert informasjon til klareringsmyndigheter på muntlig vis uten å dokumentere det skriftlig.
  • Ved et tilfelle har PST utlevert opplysninger om en persons politisk engasjement til en klareringsmyndighet. Dette er forbudt.
  • PST har innhentet en chatlogg på ulovlig grunnlag.

PST skriver i en melding til NRK at etaten allerede har fulgt opp kritikken fra EOS-utvalget.

– PST har god dialog med EOS-utvalget og retter oss etter de konklusjoner som utvalget gjør. Vi merker oss innholdet i årsmeldingen og har allerede gjort de nødvendige endringene i vår praksis knyttet til personkontroll som utvalget peker på i årsmeldingen for 2018, skriver kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken i PST til NRK.

PST ønsker ikke å stille til interjvu om saken. EOS-utvalgsleder Løwer sier til NRK at PST har fulgt opp kritikken fra utvalget på en god måte.

Ga mistanke om fremmed etterretning muntlig

En vesentlig del av kritikken fra EOS-utvalget mot PST går på håndteringen av informasjon i forbindelse med sikkerhetsklarering av personer.

En rekke offentlige virksomheter krever sikkerhetsklarering av personer før de får håndtere sensitiv informasjon. Virksomheten, eller klareringsmyndigheten som den da blir, innhenter da opplysninger om den aktuelle kandidaten fra flere hold. PST er ofte blant dem det innhentes informasjon fra.

Ifølge sikkerhetsloven fra 1998 skal PST utlevere informasjon om aktuelle kandidater skriftlig, men det er her EOS-utvalget mener PST brøt loven flere ganger i fjor:

Det er utvalgets oppfatning at tjenesten rutinemessig har lagt opp til at det holdes møter med klareringsmyndigheten om tjenesten har «flere detaljer enn det som gjengis i brevet eller at fagseksjonen ønsker å presisere informasjonene som blir gitt»

EOS-utvalget / Ugradert årsapport 2018

Med andre ord får PST kritikk for rutinemessig å legge opp til at klareringsmyndigheten får flere opplysninger om en person enn det som dokumenteres skriftlig.

I omkring halvparten av sakene som utvalget undersøkte, gjennomførte PST møter med klareringsmyndigheten. Dette betyr sannsynligvis at utlevering av informasjon i møter skjer i større utstrekning enn det PST beskrev i sitt svar til oss

EOS-utvalget / Ugradert årsrapport 2018

I et tilfelle var PST bekymret for at en person kunne være tilknyttet en fremmed makts etterretningstjeneste. Denne bekymringen ble formidlet uten at det framgikk av den skriftlige vurderingen i forkant eller av møtereferatet i etterkant.

EOS-utvalget skriver for øvrig i rapporten at PST innrømmer at rutinene «ikke har vært tilfredsstillende», og at tjenesten nå har skjerpet praksisen.

Innhentet chatlogg på feil lovgrunnlag

PST får også kritikk for å ha innhentet en chatlogg på feil lovgrunnlag, uten å ha gått til domstolen først.

I den aktuelle saken var en person allerede underlagt overvåkning besluttet av tingretten. PST besluttet så å innhente en chatlogg med bakgrunn i straffeprosessloven §216l. Der heter det at Politiet kan «ved teknisk innretning avlytte eller gjøre opptak av telefonsamtale eller annen samtale med den mistenkte dersom politiet enten selv deltar i samtalen eller har fått samtykke fra en av samtalepartene».

Men er egentlig en chat en «samtale» i lovens forstand, eller faller det inn under skriftlig kommunikansjon?

Lovbestemmelsen PST brukte ble skrevet for 20 år siden, og da var jo chatting på nett ikke like utbredt som i dag. Chat nevnes heller ikke ikke eksplisitt i loven.

PST mente på sin side at chatting på nett, selv om den skjer skriftlig, har form og tone som en samtale og derfor kan innhentes med den aktuelle lovbestemmelsen i hånd. EOS-utvalget var uenige, og viste til at lovforarbeidene pekte på at samtalen måtte skje muntlig for at bestemmelsen kunne brukes.

– Dette er et spørsmål om hva som er en samtale i dag. Skal det også inkludere chatting? Her var det uklart hvilke metoder PST kunne bruke, men de har, etter at vi tok kontakt, rettet seg etter våre pålegg, sier Løwer til NRK.

I etterkant presiserte PST at bestemmelsen kun har blitt benyttet til å innhente chatlogger i dette ene tilfellet.

SISTE NYTT

Siste meldinger