Hopp til innhold

Enorme solparker kan gi mer regn

Saudi-Arabia skulle gjerne hatt mer ferskvann. En løsning kan være å fange flere solstråler, hevder forskere bak ny studie.

FILE PHOTO: A solar plant is seen in Uyayna, north of Riyadh

VANNBRINGER: Det skal nok mer til enn disse panelene utenfor Saudi-Arabias hovedstad Riyadh, men i stort nok antall vil solcellerpaneler bidra til mer regn, viser studie.

Foto: Faisal Nasser / Reuters

CO₂ i atmosfæren
420.2 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02°C
Les mer  om klima

Regn er kanskje ikke det første man forbinder med solcellepaneler, men det er altså en mulig bi-effekt.

Vel å merke hvis solparkene er av en viss størrelse.

Det skriver forfatterne av en ny studie publisert i anerkjente Journal of Hydrometeorology.

Her ser man på ulike måter å påvirke Saudi-Arabias tørre klima. Enorme solparker langs kysten av Rødehavet lanseres som et alternativ.

I teorien vil dette bidra til at mer fuktig luft fra havet strømmer inn over land. Dette vil igjen gi flere skyer og mer regn.

– Denne formen for regional endring av landoverflaten (...) utgjør en mulig vei ut av den eksisterende vann-krisen i tørre kyst-regioner, skriver forskerne

Det skal sies at den tenkte størrelsen på solparkene er temmelig bananas – det skal vi komme tilbake til.

Trenger mer vann raskt

Saudi Arabia Hajj

Vanndusjer kjøler ned pilgrimer etter bønn i Namira-moskeen i Arafat i juli. Saudi-Arabia bruker i dag store ressurser på å skaffe nok ferskvann.

Foto: Amr Nabil / AP

Valget av forskningstema er høyst aktuelt. Saudi-Arabia bruker i dag langt mer vann enn landet får tilført fra fornybare kilder.

Løsningen på dette gapet er i dag flere metoder som ikke akkurat regnes som bærekraftige:

  • Boring etter ikke-fornybart grunnvann på rundt 1000 meters dyp.
  • Avsalting av sjøvann ved bruk av stort sett fossil energi.

Forskerne oppgir at det siste forbruker om lag 1,5 millioner fat olje per dag. Dette er ikke langt unna Norges samlede produksjon per dag i 2021.

Med andre ord: Gode ideer mottas med takk.

Utnytter fenomen vi også ser i Norge

Øivind Hodnebrog er seniorforsker ved Cicero.

Seniorforsker Øivind Hodnebrog har blant annet jobbet med nedbørsmønstre i framtidas klima.

Foto: Monica Bjermeland / Cicero

– Dette er en interessant tanke, men jeg ville være forsiktig med å bruke denne ene studien for å skaffe mer ferskvann, sier seniorforsker Øivind Hodnebrog ved Cicero til NRK.

Han har doktorgrad i meteorologi og kan mer om nedbør enn de fleste. Han sier effekten av solparkene i studien minner om et fenomen vi også opplever i Norge om sommeren.

– I Norge er dette kjent som solgangsvind. Det skjer når sola steker og land varmes opp raskere enn havet rundt. Den varme lufta over land vil stige og etterlate seg et lokalt lavtrykk som drar fuktig luft inn fra havet. Dette gir mer skyer og mer nedbør, forklarer han.

I studien fra Saudi-Arabia skjer det samme når store landområder dekkes med solcellepaneler. Panelene blir varme og varmer opp lufta rundt. Dette skaper ekstra drahjelp til den fuktige vinden fra Rødehavet.

Mener studien har mangler

Figur som illustrerer de tenkte solparkene på Saudi-Arabias Vestkyst.

Kart over Saudi-Arabias vestkyst med de tenkte solparkene tegnet inn. Til venstre to ulike områder, til høyre de to områdene slått sammen til ett.

Foto: Figur / Journal of Hydrometeorology 23, 1; 10.1175/JHM-D-20-0266.1

Hodnebrog sier forskerne har brukt en anerkjent metode, men at studien fortsatt har noen svakheter.

– Det er én studie med én modell. Den sier ikke noe om mulige endringer av klima utenfor det studerte området, ei heller utenfor sommersesongen. I tillegg ser studien på tre forskjellige sommersesonger, mens endringer i klima gjerne handler om tidsperioder opp mot 30 år.

Han peker også på at forskerne selv anslår at solparkene vil øke temperaturen lokalt med drøyt en grad, uten å problematisere dette nevneverdig.

– Dette skjer i så fall nær bakken i sommersesongen når det er varmt fra før. Det er ikke så sikkert det er helt heldig med tanke på for eksempel hetebølger, sier han.

Det er størrelsen det kommer an på

Illustrasjon av Sun Cables planlagte solkraft-anlegg i Australia.

ENORM: Sun Cables planlagte solpark i Northern Territories i Australia skal levere strøm til Singapore via kabler på rundt 5000 kilometer.

Foto: Illustrasjon / Sun Cable

Det skal også sies at solparkene forskerne har puttet inn i modellen sin er enorme: Fra 67.500 kvadratkilometer og opp til 150.000 kvadratkilometer.

Det siste tilsvarer om lag det samlede arealet av Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

Den største solparken under planlegging i verden er på sin side rundt 120 kvadratkilometer.

Ifølge studien vil en solpark på 150.000 kvadratkilometer i snitt gi om lag 1.5 milliarder tonn ekstra regn i året. Dette er nok til å dekke behovet til 5 millioner mennesker.

Det er også mer enn den mengden sjøvann som avsaltes i Saudi-Arabia hvert år.

Funnet i studien er for øvrig i tråd med en annen studie som så på noe liknende: En tenkt solpark av en enda mer bananas størrelse, nemlig 1/5 av Sahara.

Også i den studien konkluderte forskerne med at solparken ville gi mer regn og vegetasjon.

En senere studie trakk dog fram at effekten ville være så stor at den ville påvirke klima negativt andre steder på kloden, blant annet i Amazonas. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen.

Energiforsker: – Ja, takk!

Ida Fuchs er forsker og innovasjonsleder ved institutt for elkraftteknikk ved NTNU i Trondheim.

Ida Fuchs er solkraft-entusiat og har blant annet sittet i styret i Norsk Solenergiforening. Her står hun på taket av Heimdal Videregående Skole som har solcelleanlegg på taket.

Foto: Ida Fuchs

Ida Fuchs er forsker og innovasjonsleder ved institutt for elkraftteknikk ved NTNU i Trondheim.

Hun er i utgangspunktet positiv til slike gigantiske solkraft-anlegg som forskerne har modellert.

– Ja, takk til store parker i slike land, sier Fuchs til NRK.

Hun forteller at solkraft i hovedsak begrenses av to ting, nemlig solforhold og tilgang til areal. Saudi-Arabia har gode solforhold, lite variasjon mellom sommer og vinter og god plass ettersom store områder er ørken.

Hun vedgår at 70.000 kvadratkilometer er litt å ta i, men samtidig:

– I framtida skal vi skifte energisystemet fullstendig fra fossilt til fornybart, så i land med areal som bare er ørken... hvorfor ikke? De tekniske utfordringene som dukker opp på veien, de løser vi bare.

Hun sier at det egentlig ikke er noen teknisk begrensning på hvor stor en solpark kan være. Grunnen er at solcelleparker er modulære, det vil si at det er samme system som gjentas mange ganger: Solcellepaneler, omformere, kabler. Igjen og igjen.

Skjønt; ett forbehold har hun:

– Vi må passe på at vi ikke skaper andre miljøproblemer på veien. I så fall må vi løse de også.

En formulering i andre avsnitt er siden publisering endret på en måte som gjør det tydeligere at det sammenliknes med Norges oljeproduksjon per dag i 2021.

SISTE NYTT

Siste meldinger