Enighet i jordbruksoppgjøret

Høyre, Frp, Venstre og KrF er enige om en økning i budsjettrammen på rundt 250 millioner kroner over statens opprinnelige tilbud til bøndene.

Høyre, Frp, Venstre og KrF er enige om en ny 
jordbruksavtale. Avtalen har en ramme som er rundt 250 millioner kroner høyere enn statens opprinnelige tilbud til bøndene.

De fire partiene inviterte onsdag kveld til en pressekonferanse om jordbruksoppgjøret i Stortingets vandrehall.

  • Se oppdaterte nyhetsmeldinger om oppgjøret i vårt Nyhetssenter.

Der kunne de fire partiene fortelle at årets jordbruksoppgjør endelig er i havn, og benyttet samtidig muligheten til å komme med et lite stikk til den forrige regjeringen.

– Vi har nå gleden av å presentere en felles avtale mellom samarbeidspartiene i årets jordbruksoppgjør. Landbrukspolitikken bestemmes nå av disse fire samarbeidspartiene, ikke av et annet parti her på Stortinget, sa Ingunn Foss fra Høyre.

– Bøndene klager

Morten Ørsal Johansen (Frp) sier partiene har hatt konstruktive forhandlinger, men han møter allerede kritikk fra bondeorganisasjonene.

– Nå har vi kommet fram til en knallgod avtale, som alle fire partier er fornøyd med. Avtalen vil føre til økt matproduksjon. At bøndene klager, viser at vi har gjort noe riktig, sa Johansen like etter fremleggelsen av avtalen, ifølge NTB.

Line Henriette Hjemdal fra KrF sier de har fått gjennomslag for den økonomiske rammen de hadde som krav.

– Vi har respekt for at bondeorganisasjonene ønsket mer penger, sier hun.

Høyre, Frp, Venstre og KrF er enige om en ny 
jordbruksavtale. Avtalen har en ramme som er rundt 250 millioner kroner høyere enn statens opprinnelige tilbud til bøndene.

Listhaug fornøyd

Landbruksminister Sylvi Listhaug sier hun er glad for at Venstre og KrF nå har blitt enige med Høyre og Frp om årets jordbruksoppgjør.

– Det betyr at vi har fått gjennomslag for hovedlinjene i Regjeringens opprinnelige tilbud til bøndene, sier Listhaug i en pressemelding.

– Dette innebærer en ny retning i landbrukspolitikken. De som ønsker å leve av gården på heltid får bedre inntektsmuligheter. Vi gjennomfører nå de mest omfattende forenklingene som noen gang er gjort i jordbruksavtalens historie, sier Listhaug.

Årets forhandlinger var knapt kommet i gang før bøndene gikk fra forhandlingene med regjeringen.

Staten tilbød bøndene 150 millioner kroner mer enn i fjor, noe som ifølge Landbruksdepartementet utgjør en gjennomsnittlig lønnsøkning på 3,5 prosent, men bøndene krevde ti ganger så mye.

Bonden skal bestemme mer

Ifølge landbruks- og matministeren kommer regjeringen nå til å gjennomføre de mest omfattende forenklingene som noen gang er gjort i jordbruksavtalens historie.

– Jeg er glad for at vi har fått på plass et fremtidsrettet jordbruksoppgjør som premierer dem som lever av å være bønder, som har hovedinntekten sin fra gården og som vil investere for å utvikle virksomheten sin videre. Bonden skal bestemme mer og staten mindre. Heltidsbonden får en bedre økonomi. Det mener jeg er rimelig og det mest rettferdige, sier Listhaug.

Etter at jordbruksforhandlingene brøt sammen 13. mai, sendte Listhaug regjeringens forslag til stortingsbehandling forrige fredag, og tirsdag var jordbruksoppgjøret gjenstand for åpen høring i Stortingets næringskomité.

Forhandlingene brøt sammen da bøndene takket nei til en økning på 150 millioner kroner fra i fjor og en innretning på jordbruksstøtten som næringen mener bare vil komme noen få store bruk til gode.

SISTE NYTT

Siste meldinger