Han var partisekretær i Arbeiderpartiet fra 1945 til 1969, og sentralstyremedlem i partiet i samme periode. Han regnes som en av de mest markante personer i Arbeiderpartiets historie.
Da Hakon Lie ble født i Kristiania 22. September 1905 hadde Norge nettopp avviklet unionen med Sverige, og det hadde bare gått 18 år siden Det norske Arbeiderparti ble stiftet i Arendal, det partiet som skulle bli hans arena i et svært langt liv.
Han har selv gitt uttrykk for at selv om han vokste opp under trenge kår hadde han ingen vonde minner fra oppvekstårene. Han tok artium, men ville ikke studere. Han prøvde seg som verkstedsarbeider og skogsarbeider, men sykdom tvang ham til lettere arbeid. Han kom tidlig med i Arbeiderpartiet der han møtte andre som også ble sentrale i partiet og norsk politikk.
Haakon Lie ble nærmest en legende innen norsk arbeiderbevegelse med en langvarig, enestående sterk posisjon i norsk politikk. Han var omstridt, myteomspunnet og aktiv i klassekampens tid og i etterkrigstidens kalde krig.
Demokratiforkjemper
Han er blitt beskrevet som en utålmodig demokratiforkjemper, en skarp motstander av diktatur både under nazismen og kommunismen. Han var en varm tilhenger av opprustning mot trusselen fra begge deler. Haakon Lie var tilhenger av nordisk samarbeid, av Nato, EF eller EU, og han var støttespiller for jødene og for staten Israel. På sine gamle dager vedgikk han imidlertid at han hadde latt palestinerne for mye i skyggen.
Tor Aspengren, Haakon Lie og Jens Christian Hauge.
Foto: Johansen, Ingar / ScanpixHaakon Lie ivret også sterkt for at Norge skulle opprettholde tette sikkerhetspolitiske bånd til Storbritannia og USA. Hans uforsonlige linje mot kommunistene og mot venstresiden i eget parti skapte nærmest frykt. Han spilte en viktig rolle i forbindelse med overvåkingen av disse miljøene i tiden etter den andre verdenskrigen.
Haakon Lie var partisekretær i Arbeiderpartiet fra 1945 til 1969. Han ble da sett på både som en åpen og uredd forkjemper for de ideene hadde trodde fullt og fast på, og som en udemokratisk partisekretær uten respekt for meningsmotstandere.
Ble sendt til USA
Politisk uenighet mellom Haakon Lie og Einar Gerhardsen førte til et kraftig oppgjør mellom de to på partiets landsmøte i 1967. Oppgjøret ble sagt å tilhøre et av de mest dramatiske øyeblikkene i norsk etterkrigspolitikk. Etter tiden som partisekretær ble Haakon Lie sekretær i Europabevegelsen fra 1970 til 1973.
Haakon Lie var også en av grunnleggerne av Arbeidernes Opplysningsforbund, der han også var sekretær fra 1932 til 1940. Opplysningsarbeidet og kursene samlet mange radikale ungdommer. Under andre verdenskrig var Haakon Lie knyttet til LOs Londonkontor. Han ble også sendt til USA blant annet for å tale Norges sak og å skaffe økonomisk støtte til gjenreisningsarbeidet etter krigen.
Video: Haakon Lie var en kjempe.
Allerede på 1950-tallet mente Hakon Lie at Arbeiderpartiet måtte moderniseres for å være et folkeparti. Han kjempet mot kommunistene, nidkjært og hardt.
Var aldri folkevalgt
Haakon Lie har aldri vært folkevalgt politiker i den forstand at han aldri har vært med i regjering, sittet på Stortinget eller i kommunestyret. Som partisekretær i 24 år var han landsmøtevalgt, og han var sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet i fra 1945 til 1969.
Selv om han ikke noen gang var folkevalgt, har Haakon Lie trukket i mange tråder internt i Arbeiderpartiet.
Haakon Lie var en særlig dyktig valgkampstrateg og en dyktig agitator. Hans slagord i valgkampen var enkle og samlende. Han var mer kontroversiell i utenrikspolitikken enn i innenrikspolitikken.
Internasjonalist
Haakon Lie var også internasjonalist. Han skrev om internasjonale spørsmål. Kampen mot fascismen ble en hovedsak. Han var blant initiativtakerne til Spania-hjelpen mot den fascistiske general Franco, og han ble mer og mer skeptisk til stalinist-regimet i Øst.
Ikke minst erfaringene fra Spania fikk Haakon Lie til å se at Forsvaret måtte styrkes i Norge for å verne om frihet og demokrati. Haakon Lie har i hele etterkrigstiden ivret for at Norge skulle være med i et forpliktende internasjonalt samarbeid, som i Nato og i EF.
Haakon Lie har skrevet mange bøker; om Martin Tranmæl, «Slik jeg ser det 1945-1975», «Slik jeg ser det 2 1975-1983», og «Krigstid og Loftsrydding». Også når han skriver er han oppriktig og klar i sine meninger. Det var ofte slik at når Haakon Lie høyt og tydelig ga uttrykk for sin oppfatning kunne det bli bråk. Han mislikte delprivatiseringen av Statoil, men der ble han ikke hørt.
Kritiserte regjeringen
Selv etter at Haakon Lie fylte 100 år ble han lyttet til. Han fulgte godt med i samfunnsdebatten og ga uttrykk for egne oppfatninger. Han reagerte kraftfullt på kuttplaner for Forsvaret, og han kritiserte regjeringens fattigdomspolitikk.
Da den politiske slagbjørnen ble hyllet av og i Oslo Arbeidersamfunn, Haakon Lies eget samfunn, på 103 års-dagen, ble samtaleboken «Slik jeg ser det nå», lansert, ført i pennen av historiker Hans Olav Lahlum og journalist Hilde Harbo.
Samme dag opptrådte han i Redaksjon En på NRK der han tok til orde for at Norge burde velge svenske og ikke amerikanske kampfly, og der han ga uttrykk for at Jonas Gahr Støre burde bli den neste partileder og statsminister.
Haakon Lie (midten) sammen med journalist og medforfatter Hilde Jarbo, og Hans Olav Lahlum.
Foto: Åserud, Lise / SCANPIXHan roste også finansminister Kristin Halvorsen, som han tidligere ikke hadde hatt så mye til overs for, og han oppfordret statsminister Stoltenberg til å gjøre mer for å hjelpe rusmisbrukerne. Hans Olav Lahlum arbeider for øvrig med en biografi om Haakon Lie. Den skal etter planen komme ut høsten 2009.
- En unik person
Like før jul ble Haakon Lie innlagt på sykehus med hjertesvikt, men kom til hektene igjen ganske fort.
Da statsminister Jens Stoltenberg og partisekretær Martin Kolberg besøkte ham på sykehuset, sa Kolberg etter besøket at de hadde en varm og hyggelig samtale, og som vanlig handlet den mer om framtiden enn om fortiden. Dagens partisekretær beskriver Haakon Lie som en unik person som også i høy alder har bevart en unik intellektuell kapasitet.
Ingen har kunnet stille seg likegyldig til partikjempen Hakon Lie, en veiviser og mektig partipolitiker og samfunnsdebattant.
Haakon Lie døde på Oppsal sykehjem i Oslo i ettermiddag etter en tids sykeleie.
