En av tre pasienter som får antibiotika ble syke på sykehuset

En tredel av all antibiotikabruk på sykehus, skyldes sykehusinfeksjoner. Mye kunne vært unngått, mener eksperter.

Sykepleier gir en dose antibiotika til en pasient

ANTIBIOTIKA: En sykepleier gir her intravenøs antibiotika til en pasient. Mer enn hver fjerde pasient på norske sykehus og sykehjem får antibiotika.

Foto: Siri Vålberg Saugstad/NRK

– Det er overraskende mye, og for høyt, sier Dag Berild, professor og overlege på Oslo universitetssykehus og Norges fremste på antibiotikaresistens.

En fersk undersøkelse fra Folhehelseinstituttet om bruk av antibiotika i norske sykehus og sykehjem viser at nesten en tredel av all antibiotika som foreskrives, går til pasienter som har fått en såkalt «helsetjenesteassosiert» infeksjon – også kalt sykehusinfeksjon.

Bredspektret antibiotika utgjorde 33 prosent av totalt antall antibiotikaforskrivninger i undersøkelsen. Den måler infeksjoner og all bruk av antibiotika ved alle landets sykehjem og sykehus på et gitt tidspunkt. Over 10.000 pasienter på 63 sykehus, og 26.000 sykehjemsbeboere, var med i undersøkelsen.

– Overraskende høy bruk

Dag Berild

ADVARER: Professor Dag Berild har kastet seg inn i kampen mot antibiotikaresistens med sterke advarsler om at legene om få kan stå uten våpen mot infeksjoner.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

Avdelingsdirektør Hanne-Merete Eriksen i Folkehelseinstituttet mener også at tallet er for høyt.

– Vi vet at sykehusinfeksjoner i stor grad kan forebygges. Vi vet også at bredspektret antibiotika, som ofte foreskrives mot sykehusinfeksjoner, er mer resistensdrivende. Derfor må vi ta tak i dette.

Begge er enige om at sykehus og sykehjem må legge mer vekt på forebygging av infeksjoner i arbeidet mot antibiotikaresistens.

Langt fram

Hanne-Merete Eriksen

KAMP MOT INFEKSJONER: Hanne-Merete Eriksen leder avdeling for infeksjonsforebygging og resistens i Folkehelseinstituttet.

Foto: FHI

Tall fra 2016 viser at antibiotika-forbruket i Norge går ned, men fortsatt er for høyt. Ifølge regjeringens handlingsplan skal bruken ned med 30 prosent innen 2020.

Forekomsten av sykehusinfeksjoner som behandles med antibiotika har gått litt opp høsten 2016, men trenden er svakt nedadgående. Fra 2007 til 2016 har forekomsten av sykehusinfeksjoner sunket fra å ramme seks prosent av pasientene, til 4,9 prosent.

På sykehjem er nedgangen litt mindre, fra 6,7 prosent til 5,8 prosent.

Antibiotika foreskrives til infeksjoner etter operasjoner, i urinveiene, luftveiene og i huden. Den øvrige antibiotikabruken går til å behandle sykdommer som pasientene har fått utenfor sykehus.

– Gledelig trend

Berild sier det er gledelig med den nedadgående langsiktige trenden, men han skulle gjerne sett en brattere nedgang, og mener det er mye å ta fatt i.

– Det er opplagt at sykehusene må jobbe videre med å forebygge infeksjoner, men en nullvisjon er umulig. Når man tar hull på huden under en operasjon, vil det alltid være fare for infeksjoner, sier han, og legger til at moderne medisin gjør at det er mange flere immunsvekkede pasienter i dag, og at de er mer utsatt for infeksjoner.

– Raskere diagnoser

Antibiotika

STORT UTVALG: Bruken av antibiotika skal ned med 30 prosent innen år 2020, har myndighetene bestemt.

Foto: Siri V. Saugstad / NRK

Mest overrasket er Berild over at så mye som 33 prosent av det foreskrevne antibiotikumet er bredspektret.

– Bredspektret antibiotika er klart resistens-drivende. De er ofte heller ikke nødvendig, og raskere bakteriologiske analyser kunne hindret dette.

En stor del av antibiotikumet som foreskrives på sykehjem forebyggende.

– Det er usedvanlig med forebyggende antibiotikabehandling, og jeg har vanskelig med å forstå hvorfor tallet er så høyt, sier han.

Les også:

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger