NRK Meny

En av tre har lesevansker

Nær 800.000 nordmenn sliter med lese- og skrivevansker, og like før jul fikk Kunnskapsdepartementet kraftig kritikk for ikke å ta ansvar for problemet. Et halvt år senere har lite skjedd, ifølge Dysleksiforbundet.

Elever, illustrasjonsbilde
Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Kilde: NRK

Artikkelen er flere år gammel.

I en internasjonal undersøkelse fra 2005 viste det seg at hele 775.000 voksne i Norge slet med lese- og skrivevansker. Et tall som fortsatt er gjeldende.

– Flinke til å lage regler

Prorektor Egil Gabrielsen, Universitetet i Stavanger

Prorektor Egil Gabrielsen, Universitetet i Stavanger.

Foto: T.Haga, UIS

Prorektor ved Universitetet i Stavanger, Egil Gabrielsen, har vært ansvarlig for flere store internasjonale undersøkelser på feltet i Norge. Han påpeker at Norge er flinke til å lage regler, men ikke like flinke til å følge dem opp.

– Vi har tilsynelatende gode ordninger her til lands. Vi har allmenn rett til videregående skole, lovfestet rett til tilpasset opplæring og folk har rett til å få oppfølgning av sine lese- og skrivevansker etter endt utdanning. Men vi er ikke veldig flink til å følge dette opp i praksis, sier Gabrielsen.

Av de rundt 775.000 voksne menneskene som sliter med lese- og skrivevansker i Norge, har 430.000 av dem med alvorlige lese- og skrivevansker, ifølge Gabrielsen.

– Det er vanskelig for et land som Norge å innrømme at rundt en tredel av den voksne befolkningen befinner seg innenfor de to laveste nivåene når det gjelder lese- og skriveferdigheter, sier Gabrielsen.

Får ikke PC fordi han er for gammel

Denne statistikken kjenner Jon Arne seg igjen i. Hele sitt liv har han slitt med lese- og skrivevansker, men verken skole eller andre har hjulpet den nå 48 år gamle tidligere skipsmaskinisten.

– Bokstavene bare snur og stokker seg. Jeg klarer meg hvis det er helt stille, men jeg må virkelig konsentrere meg, sier Jon Arne, som ikke ønsker å oppgi etternavnet sitt.

Jon Arne lider av dysleksi, og er et klassisk eksempel for sin generasjon. Han fikk ingen oppfølging verken på skolen eller i voksen alder. Det var først for to år siden, da han meldte seg inn i dysleksiforbundet, at han fikk noen form for informasjon og hjelp med sine lese- og skrivevansker.

Gjennom de siste årene har han søkt hjelpemiddelsentralen gjentatte ganger om å få en PC, som vil være til stor hjelp i hverdagen. Men han får det samme svaret hver gang: Du er for gammel. Og han er ikke den eneste som sliter med å få svar på spørsmålene sine.

– De kommunale tilbudene varierer veldig fra kommune til kommune, det til tross for at norske kommuner er lovpålagt å ha et tilbud, sier konstituert generalsekretær i Dysleksiforbundet, Silje Hasle.

NRK har de siste ukene vist en engelsk dokumentar om hvordan folk som hverken kan lese eller skrive overvant sine problemer i løpet av et halvt år .

Nett-TV: Kan ikke lese, kan ikke skrive

Fikk kritikk av Riksrevisjonen

I fjor høst leverte Riksrevisjonen en knusende kritikk av Kunnskapsdepartementet. Der ble det blant annet ble pekt på:

Riksrevisjonens undersøkelse har avdekket store svakheter ved statistikken og rapporteringen knyttet til voksne deltakere i videregående opplæring. Det kan derfor stilles spørsmål om departementet har tilstrekkelig informasjon for styrings- og planleggingsformål.

Riksrevisjonen

Og som i Jan Arnes tilfelle, få med lese- og skrivevansker kjenner sine rettigheter, eller hvor de kan henvende seg for å få hjelp.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at svært mange kommuner ikke har et grunnskoletilbud for voksne, og at de rettighetene som gjelder for målgruppen, er lite kjent.

Riksrevisjonen

– Kjennskap til rettighetene er en forutsetning for at voksne med lav utdanning skal etterspørre opplæringen de har krav på, sa riksrevisor Jørgen Kosmo da.

– Et godt stykke igjen

– Det er et godt stykke igjen til norske kommuner har et godt tilbud til mennesker med lese- og skrivevansker i Norge, sier Hasle i Dysleksiforbundet .

– Vi opplever at mange tar kontakt med oss for å få informasjon om hvilke rettigheter de har. Vi kjenner også til eksempler der offentlig ansatte tar kontakt med oss for å bli opplyst om hvor de skal henvende for å få informasjon om lese- og skrivevansker. De kjenner rett og slett ikke til hvilket tilbud som finnes, eller om det finnes noe tilbud, sier Hasle.

Har ikke merket noen forskjell

Og på tross av kraftig kritikk fra Riksrevisjonen og lovnader om å rydde opp fra departementet side, har ikke Dysleksiforbundet merket noen forskjell.

– Vi får mange spørsmål om opplæring, og vi har, i hvert fall ikke meg bekjent, merket noen forskjell på disse henvendelsene det siste halvåret, sier Halse.

Hasle vil anbefale de som har spørsmål knyttet til lese- og skrivevansker om å ta kontakt med sin kommunale voksenopplæring eller Nav.

– De har veiledningsplikt og skal gi deg den informasjonen du har krav på. Man må huske at vedtak ikke blir tatt over telefonen, så hvis man får en negativ tilbakemelding fra en konsulent, kan man likevel søke om støtte, sier Hasle.

- Aldri nok informasjon

Statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV)

Statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV).

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Lisbet Rugtvedt, innrømmer at staten fortsatt har en vei å gå når det gjelder informasjonsarbeid knyttet til mennesker med lese- og skrivevansker.

Det blir aldri nok informasjon. Vi må ha et mye mer aktivt forhold til informasjon og vi må gjøre mye mer for å få ut den informasjonen vi mener folk trenger, sier Rugtvedt.

Men hun påpeker at departementet ikke kan gjøre dette alene, og de jobber sammen med direktoratet og Vox for både å styrke informasjonsflyten, og øke bevilgningene til konkrete tiltak.

– Blant annet har vi økt bevilgningene til programmet " Basiskompetanse i arbeidslivet " med 20 millioner kroner. Dette er et program der arbeidsgivere kan søke om støtte for å kurse sine arbeidstakere i basiskompetanse som f.eks folk med lese og skrivevansker, sier Rugtvedt.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger