En av tre fullfører ikke studiene

Av studentene som startet på universitets- og høyskoleutdanning i 2010, hadde 66 prosent fullført en grad i løpet av åtte år. 41 prosent av studentene hadde fullført en grad på lavere nivå, mens 25 prosent hadde fullført en utdanning på høyere nivå eller doktorgrad, viser nye tall fra SSB.

Det vil si at en tredjedel av studentene ikke fullfører graden de starter på.

• Les mer: – Jeg tar heller et skippertak før eksamen

Grunn til bekymring

Påtroppende leder Marte Øien i Norsk studentorganisasjon (NSO) skylder på studiestøtten, og mener at studentene må bruke for mye tid på jobb framfor å studere.

– Disse tallene er bekymringsverdige, sier Øien.

– Tidligere tall fra SSB viser at studenter jobber 12 timer i uka, samtidig som de i snitt studerer 34,5 timer i uka. Til sammen blir det 9 timer mer enn en vanlig arbeidsuke. Det vil kunne gå ut over den faglige prestasjonen.

– Lei av brødskiver

Forsknings- og utdanningsminister Iselin Nybø forsøkte selv å leve på én uke på studentbudsjett, etter å ha blitt utfordret av NSO. Hun flyttet inn i studenthybel på Kringsjå og måtte lage alle måltider selv.

– Jeg er ganske lei av brødskiver, sier Nybø, som innrømmer at det ikke er fett å leve som student.

– NSO trodde ikke at jeg ville klare det. De fra Kunnskapsdepartementet derimot, de sa jo at dette går fint. Du drikker ikke øl, og du røyker eller snuser ikke. Så det som er det store svarte hullet for andre studenter slapp jeg. Det hadde de ikke tenkt på!

Ingen juksing

Statsråden har levd på et ukebudsjett på 3542 kroner i uka. Det er beregnet ut fra studiestøtte, pluss inntekter fra jobb i ferier.

Det vil si at hun har hatt 750 kroner til mat, 250 kroner til fritidsaktiviteter og 412 kroner til diverse annet, i tillegg til faste utgifter som husleie, busskort og mobilregning.

Nybø forteller at det vanskeligste var å holde matbudsjettet.

– Jeg fikk tips fra noen studenter som bruker 400 kroner i uka på mat. Og da er det bra, næringsrik mat. Da skal du være strukturert og planlegge godt. Det imponerte meg, sier hun.

– Jeg får jo mat uansett hvor jeg er. Det kunne jeg jo ikke gjøre! Møter i regjeringen var jo gratis mat både her og der. Men jeg sa nei.

– Det var ikke noe juksing?

– Nei! De prøvde å lokke meg, men nei! Hvis jeg først skulle gjøre dette her måtte jeg gjøre det fullt ut.

– Naturlig å jobbe som student

Nybø mener likevel at det er naturlig at studentene jobber ved siden av studiene. Det gjorde hun også selv i løpet av sine seks år med studier.

– Jeg kjenner ingen studenter som ikke jobber ved siden av studiene. Jeg valgte å jobbe i ferier. Noen velger å ha litt mer ferie, og heller jobbe underveis.

I utgangspunktet trenger ikke det å jobbe ved siden av studiene å bety at du ikke fullfører, mener Nybø. Problemet oppstår når du jobber så mye at det går ut over den faglige progresjonen.

– Det vi ser er jo at det er en voldsom forskjell på hvor mye tid studenter bruker på studiene sine. Det tyder jo på at det er en del studenter som har potensial for å bruke mer tid på studier.

4500 kroner i minus

Marte Øien i NSO roser Nybø for å ta utfordringen fra studentene. Hun holder likevel fast på at studiestøtten er for lav, og at det går ut over studentenes evne til å studere.

– Allerede nå ser vi at studenter gjennomsnittlig går 4500 kroner i minus hver eneste måned. Neste år er det forventet å passere 5000 kroner i minus i måneden. Det handler om at studiestøtten ikke dekker de basisutgiftene man har i måneden, sier Øien.

NSO ønsker å øke studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det vil tilsvare 12.500 kroner i måneden.

– Felles for alle aktørene er at vi ønsker at studentene skal fullføre de gradene de tar. Da må studentenes fokus ligge på å være studenter, ikke på å være deltidsansatte, sier Øien.

• Les mer: Rekrutteringssjef: – Unge må lære seg å jobbe ved siden av skolen

Studentene må bidra

Nybø sier at også studentene må ta sin del av løftet for å få flere til å gjennomføre studiene.

– Det er tre aktører her. Det første er universitetene og høgskolene. De må lage gode utdanningsopplegg og legge til rette for at studentene bruker tilstrekkelig med tid. Der er det mye å gå på. Men studentene selv må også bidra til å få disse tallene opp, sier Nybø.

Hun påpeker at regjeringen bidrar med å blant annet fortsette opptrappingen til 11 måneders studiestøtte, bygge flere studentboliger og å satse på kvalitet i utdanningen.

– Omtrent halvparten av dem som starter på en bachelorgrad i Norge fullfører på normert tid. I Storbritannia så er tallet 70 prosent. Hva er det i Storbritannia, som gjør at de klarer å fullføre i større grad?, spør Nybø.

– Jeg har ingen grunn til å tro at det skyldes en bedre studiefinansiering, for å si det sånn.