Hopp til innhold

Én av ti velgere stemmer taktisk

Men de kan i snitt mindre om politikk enn andre velgere.

Bernt Aardal

– Ved de tre-fire siste valgene har rundt 10 prosent stemt taktisk. Det er flere enn jeg trodde, innrømmer valgforsker Bernt Aardal.

Foto: Ingvild Baltzersen Sund / NRK

– Det overrasker meg. Når så mange stemmer taktisk kan deres stemmer vippe valgresultatet den ene eller andre veien, sier valgforsker og professor i statsvitenskap, Bernt Aardal til NRK.

Han har gjennomført flere studier de siste årene som viser at mange norske velgere ikke stemmer med hjertet, men heller hjelper et annet parti fram for å bidra til en viss sammensetning av partier.

– Det er særlig små partier som har fått hjelp av taktiske velgere, sier Aardal.

Kan mindre om politikk

Man skulle kanskje tro at folk som stemmer taktisk har særlig god oversikt over norsk politikk, men slik er det ikke, skal vi tro forskningen.

– De er ikke helt bortreist, men de kan mindre om politikk enn velgere som stemmer på partiet de har nærmest, sier Aardal.

I tillegg viser det seg at taktikerne er mer usikre, og bestemmer seg senere enn andre velgere.

– De biter kanskje lettere på appeller om at taktisk stemmegivning lønner seg. Vi ser at de har færre kjernesaker de bryr seg om.

Sv fikk nødhjelp av Ap

I 2013 berget mange Ap-sympatisører Sv over sperregrensen.

De ønsket seg nok en fortsatt rødgrønn regjering, og så at Sv slet.

Med disse stemmene karret Sv seg til en oppslutning rett over det magiske firetallet, og endte på 4,091 prosent istedenfor 3,745 prosent, viser en undersøkelse gjort av Tns Gallup.

– De borgelige vant valget, men man ville fått et helt annet styrkeforhold på Stortinget dersom Sv ble sendt under sperregrensen.

Selv bedyrer valgforskeren at han aldri har lagt en taktisk stemmeseddel i urnen.

– For å stemme taktisk må man jo ha ett parti man føler seg nærmest, for så å velge et annet. Men jeg har stemt på mange ulike partier, og har ikke sterk tilknytning til noen av dem.

AKTUELT NÅ