Hopp til innhold

Én av ti syrere takker nei til å komme til Norge

Ti prosent av alle syriske flyktninger som er i prosess for å komme til Norge, takker nei til å komme hit. Flere trekk ved det norske samfunnet vekker skepsis.

Nora Hidoussi

HOLDER KURS: Nora Hidoussi holder kurs for flyktninger som kommer til Norge.

Foto: IOM

Ifølge den internasjonale organisasjonen for migrasjon, IOM, er det syrere som oftest takker nei til å komme til Norge. IOM anslår at det gjelder om lag én av ti, og forteller NRK at dette inntrykket har de fått bekreftet av andre organisasjoner.

Steve Hamilton, sjef i IOM Norge

Leder Steve Hamilton i IOM Norge sier mange syrere drømmer om å vende tilbake til hjemlandet.

Foto: Mohammaed Alayoubi

– Den globale trenden er at syrere som oftest ikke prøver å dra fra Syria. De oppholder seg i nabolandene og venter på et stabilt land å vende tilbake til, sier Steve Hamilton, sjef for IOM Norge.

Relativt ny konflikt

Konflikten i Syria er fortsatt relativt ny i forhold til noen av de andre konfliktene i verden, som ofte har vart i flere generasjoner. Dette kan bety at mange syrere har mest lyst til å være i nærområdene for å enkelt og raskt flytte tilbake til Syria når konflikten er over. Dette underbygges av at IOM får langt flere spørsmål fra syrere om mulighetene for å returnere til hjemlandet så fort konflikten er over, enn den internasjonale organisasjonen for migrasjon får fra andre nasjonaliteter, opplyser Norge-kontoret.

Overrasket over norske normer

I tillegg trekkes skepsis til norske normer og regler fram som en mulig årsak til at noen ikke ønsker å dra til landet langt mot nord:

– De som ikke velger å komme til Norge kan ha andre måter å se verden på. At Norge ikke passer med deres syn på verden. Andre er redd for at de ikke får lov til å komme tilbake til Syria for å se familie, sier Nora Hidoussi, informasjonsarbeider for migranter i IOM.

På oppdrag fra Integrerings– og mangfoldsdirektoratet arrangerer IOM kulturorienteringskurs for kvoteflyktninger som får opphold i Norge.

Kyssebildet på flyktningkurs om Norge

Bilder av menn som kysser hverandre er en del av førstelinjeinformasjonen.

Foto: Sidsel Wold / NRK

Norsk-arabiske Hidoussi holder selv kurs, og forteller at det byr på en del overraskelser for mange syrere:

– En del synes det er litt skremmende at gutter og jenter har svømmeundervisning sammen på skolen. Det har kanskje å gjøre med at man har andre religiøse verdier eller livssyn enn det man har i Norge, sier hun.

Mange undres også over at kvinner forventes å delta i arbeidslivet.

Forbudt å slå barn-forklaring

Det samme er forbudet mot å slå barn.

Foto: Sidsel Wold / NRK

– Du har de som synes det er skremmende fordi de aldri har vært utenfor hjemmet og kanskje aldri har hatt kontakt med menn utenfor den nærmeste familien. Men du har også de som gleder seg til å komme til Norge og være aktive, bidra i arbeidslivet eller fullføre studier, sier Hidoussi.

Rykter om barnevernet

Kursene avdekker også at mange har lest seg opp på nett om Norge – men ikke all informasjonen de finner er like hyggelig eller korrekt. Blant annet har mange funnet skrekkelige historier om det norske barnevernet.

– Dessverre har det norske barnevernet fått et litt dårlig rykte i utlandet, og det har nådd syrerne. Det er noen som spør om barnevernet kidnapper barn, og om de tar barna fra syriske foreldre. Da forklarer vi hva barnevernets oppgave er slik at de får en bedre forståelse for det, forteller Hidoussi.

Hun legger også til at i de siste har spørsmålene om det norske barnevernet blitt færre.

LES OGSÅ: Flere hundre demonstrerte i Washington mot norsk barnevern

Kvoteflyktninger fra Syria får opplæring i norsk kultur.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger