I 1987 var knapt 3.200 barn plassert i fosterhjem i Norge. I dag er tallet over 11.000, og behovet er økende. Rundt 1.000 nye fosterhjemsplasser trengs hvert år. På oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) undersøker nå Nordlandsforskning hvor mange i Norge som kjenner til ordningen med fosterhjem og hvem som kunne tenke seg å stille opp.
– Det er gledelig at 16 prosent – en av 6 av de spurte, faktisk kan tenke seg å være fosterhjem, sier direktør Mari Trommald i Bufdir til NTB.
Bufdir er også svært fornøyd med at 24 prosent sier at de ville vurdert å være fosterhjem for noen i nærområdet og hele 57 prosent ville gjort det hvis fosterbarnet var en i nær familie eller slekt.
– Det viser at det er et stort uutnyttet potensial i befolkningen. Utfordringen er å nå fram til de rette personene gjennom ulike informasjonskanaler.
- Les også:
Hus forbi
De siste resultatene viser at bare 40 prosent av befolkningen kjenner til muligheten for å være fosterhjem, noe Bufdir syns er altfor lavt. Også tidligere undersøkelser har avdekket at kunnskapen om fosterhjem og hva det innebærer å være fosterforeldre er ganske lav. Resultatene er sammenfallende med internasjonal forskning på området.
Delrapporten fra Nordlandsforskning antyder at en årsak er at informasjonen går «hus forbi» hos dem som ikke føler at det er noe for dem å være fosterforeldre. Når folk blir spurt hvorfor de ikke vurderer å bli fosterforeldre, er den mest vanlige årsaken at de rett og slett ikke har blitt spurt.
- Les også:
Nasjonal kampanje
– Vi er opptatt av å nå bedre ut til den rette målgruppen gjennom å være enda mer synlige. Dette gjør vi blant annet med den nasjonale kampanjen «Har du rom for en til?» som startet denne uken. Vi ønsker at flere får kunnskap om fosterhjemsordningen og muligheten til å kunne bli fosterforeldre.
I kampanjen benyttes blant annet digitale kanaler og Facebook for å nå potensielle fosterforeldre. Kommunene har også en utfordring med å spørre aktuelle potensielle fosterfamilier direkte.
Prosjektet «Fosterhjem og rekruttering» skal ferdigstilles i 2017. Den foreløpige konklusjonen er at det er stort potensial for å øke kunnskapen i befolkningen og dermed også å øke rekrutteringen av passende fosterforeldre.
Barn og ungdom som trenger et nytt sted å bo, fortrekker ofte å flytte til noen de kjenner fra før, som besteforeldre, onkler og tanter, eldre søsken eller andre i slekten.
Forskning viser også at plassering i slekt eller nettverk i mange tilfeller gjør tilværelsen i fosterhjemmet lettere for barnet. Fosterhjemsforskriften slår fast at ved valg av fosterhjem til det enkelte barn, skal barneverntjenesten alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges.
- Les også: