En av fem førstegangskjøpere når ikke krav om egenkapital

Fjorten prosent av førstegangskjøpere har lån som er opp til fem ganger mer enn inntekten. Magnus Emil Furnes synes egen bolig er verdt pengene.

Magnus Emil Furnes har kjøpt bolig.

VERDT DET: Magnus Emil Furnes synes egen bolig er verdt et boliglån på fem ganger inntekten.

Magnus Emil Furnes kjøpte bolig i sommer. Det gikk på første forsøk:

– Det gikk overraskende bra. Vi fant leiligheten på en lørdag, gikk på visning på søndag, og hadde kjøpt leiligheten på tirsdag, sier Furnes til NRK.

En litt større andel av førstegangskjøpere har en gjeldsgrad på mellom 475 og 500 prosent, enn andre låntakere. Det viser Finanstilsynets ferske boliglånsundersøkelse. Det betyr at de har lånt nesten fem ganger så mye som de tjener. Det har også Furnes gjort.

– Når jeg kjøpte så var det egentlig ålreit, da var det fem ganger over hva min inntekt var, sier Furnes.

– Det er verdt pengene

Synes du ikke det er mye?

– Det er nok en god del, men så er det også et lån som du har lenge og som det er gode betingelser på. Alt i alt har jeg vært ganske heldig med tanke på situasjonen jeg var i med lønn og boligmarkedet, sier Furnes.

Da han kjøpte var han i full jobb. Nå har Furnes begynt på en mastergrad, og peker på gode lånebetingelser som en årsak til at han fortsatt kan betale ned på boligen.

Med tre års avdragsfrihet trenger Furnes nemlig bare å betale ned rentene på lånet de neste tre årene.

– Jeg tror det er verdt pengene. Bolig er, det taper på en måte ikke verdi, det er litt derfor også man kan si at boligmarkedet går stadig vekk oppover. Kanskje går jeg i null når jeg selger denne leiligheten, eller kanskje jeg går litt i profitt, men jeg tror ikke jeg taper på det.

En av fem når ikke krav om egenkapital

En av fem førstegangskjøpere har lånt mer enn 85 prosent av det boligen kostet.

I tillegg har om lag halvparten av førstegangskjøpere lån som ligger tett opp til kravet om maksimal belåningsgrad, mot rundt en fjerdedel av alle låntakere.

Belåningsgraden forteller hvor stor andel av prisen på boligen som kjøperen har lånt av banken.

Carl O. Geving i Norges Eiendomssmeglerforbund.

Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.

Foto: CF-Wesenberg

Når en av fem førstegangskjøpere har en belåningsgrad på over 85 prosent, betyr det at de har egenkapital på under 15 prosent av det boligen koster.

– Jeg tror nok at en god del av disse får låne mer enten fordi de har tilleggssikkerhet i foreldres bolig, som gjør at långiver kan se bort fra kravet, og så er det nok en del førstegangskjøpere som har høy betjeningsevne og sikker jobb, og dermed kommer de inn på fleksibilitetskvoten, sier Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund til NRK.

Kommer ny boliglånsforskrift

Egenkapital på 15 prosent er et av kravene til førstegangskjøpere i dag. Samtidig har bankene lov til å bryte et eller flere av kravene i boliglånsforskriften for en andel av lånene de gir. Det gir bankene rom til å utøve skjønn i tildelingen av lån.

Den gamle forskriften om boliglån går ut ved årsskiftet, og regjeringen vil trolig presentere en ny forskrift om kort tid.

– Vi har foreslått at man burde vurdert å innføre en ny regel som gjør at unge mennesker med høy betjeningsevne som ikke har foreldrehjelp, og som sliter med å skrape sammen nok egenkapital, de bør kunne låne penger med lavere egenkapital, mot at de binder renten, sier Geving.

Finanstilsynet boliglånsundersøkelsen 2019

Per Mathis Kongsrud i Finanstilsynet.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Direktør for digitalisering og analyse Per Mathis Kongsrud i Finanstilsynet mener det er bekymringsverdig at unge tar opp mye gjeld.

Finanstilsynet vil stramme inn

– Det er viktig at førstegangskjøpere ikke tar opp lån som de senere får problemer med å betjene. Kravene i gjeldende boliglånsforskrift er rettet inn mot å motvirke for høye låneopptak hos sårbare låntakere, sier han til NRK.

– Forskriftsregulering er også et generelt virkemiddel for å påvirke bankenes utlånspraksis, og er etter Finanstilsynets vurdering ikke egnet til å finstyre kredittgivingen, legger han til.

Tidligere i år rådet Finanstilsynet at kravene i den nåværende boliglånsforskriften kunne strammes inn for å motvirke oppbyggingen av gjeld i sårbare husholdninger.

Gjennomsnittlig belåningsgrad for nye lån var 65 prosent i årets undersøkelse. Det er samme nivå som i 2019, men noe høyere enn i årene før.

Lån gitt til førstegangskjøpere utgjorde 10 prosent av innvilget lånevolum for nedbetalingslån i årets undersøkelse, som er om lag 1 prosentpoeng høyere enn i fjor.

Høyere gjeldsgrad: – Bekymringsfullt

Den gjennomsnittlige gjeldsgraden hos låntakere som tok opp nye boliglån, økte til 338 prosent i årets undersøkelse.

– Årets boliglånsundersøkelse viser at en stor og økende del av nye lån tas opp av låntakere med høy samlet gjeld. Mange låntakere har både høy samlet gjeld i forhold til inntekt, og boliglån som utgjør en høy andel av boligens verdi, sier Kongsrud.

– Dette er bekymringsfullt da disse låntakerne kan være særlig sårbare ved bortfall av inntekt, økt rente eller fall i boligpriser.

Geving sier at innstramminger i dagens utlånspraksis kan bringe boligmarkedet i ubalanse og skape problemer i økonomien.

– Vi deler Finanstilsynets bekymring for sårbarhet i husholdningssektoren og risiko for finansiell ustabilitet som følge av gjeldsoppbygging, men vi vurderer risikoen som større dersom man strammer for hardt inn på utlånspraksis. Et velfungerende boligmarked er en svært viktig faktor i gjeninnhentingen av norsk økonomi, sier Geving.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger