Ellen fikk livet snudd på hodet - har kjempet for erstatning i ti år

– Jeg klatra, spilte fotball og volleyball og var en aktiv guttemamma for tvillingene, forteller Ellen Martein.

I dag har 49-åringen en god dag. Det betyr at hun klarer å gå en liten tur på Verdens Ende i Færder kommune.

Men langt fra alle dager er slik. Etter ei arbeidsulykke på skolen hun jobba på for ti år siden, har hun fått komplekst regionalt smertesyndrom, CRPS.

Livet endra seg totalt. Nå sitter hun i rullestol store deler av dagen.

– Det er fordi jeg bruker så mye energi på å komme meg fra a til b. Dessuten har jeg behov for å hvile nakken og høyre arm og venstre bein, forklarer hun.

Armen er innoverbøyd, og hun legger den alltid helt inntil kroppen. Så ingen skal komme borti den. CRPS kan gi helt invalidiserende smerter.

– Det er som smerten du føler dersom du legger hånda på ei kokende plate og holder den der, forklarer hun.

– I tillegg kan det føles som at du tar på ti tusen stikkende nåler, bare ved å stryke hånda over ei bordplate. Dessuten er det ekstremt vondt å dusje. Vannet stikker.

Skada av høyttaler
Det var en desemberdag i 2010 den da 39 år gamle miljøarbeideren skulle arrangere «talentiade» for ungdom på skolen i Bærum.

Mens hun fester ledninger til gymsalsgulvet skjer det:

– Jeg sitter på kne på gulvet og ser i øyekroken at en høyttaler faller mot meg, og jeg strekker, som en refleks, opp høyre arm for å skyve høyttaleren unna for ikke å få den i hodet, forteller hun.

Høyttaleren veide 19 kilo. Hun fikk akutte smerter i skuldra og måtte få hjelp av elever til nedrigging av lydanlegget etterpå, samtidig som hun fikk tak i en ispose og smertestillende.

Brudd i skuldra
Smertene hennes ble ikke bedre, likevel dro hun ikke på legevakta. Hun tenkte det ville gå over.

Julefeiring med familien måtte imidlertid avlyses fordi hun hadde så vondt, og smertene fortsatte. Først i mars ble det fastslått ved MR at hun hadde et brudd i skuldra.

Dermed begynte en årelang kamp for å få yrkesskadeerstatning.

Ellen Martein tapte saken i Oslo tingrett for snart to år siden. Retten fant det ikke bevist at smertesyndromet er en følge av bruddet i skuldra. Den gang sto to medisinske eksperter steilt mot hverandre, og ankesaken behandles nå av lagmannsretten.

Stridens kjerne også i Borgarting er om arbeidsulykka og bruddet i skuldra utløste smertesyndromet CRPS som etter hvert har gjort henne 100 prosent ufør.

– I denne saken er det ingen som betviler at Martein har betydelige plager i dag, fra mange kroppsdeler, og vi har full sympati med det. Men problemet her, er om det skyldes hendelsen før jul i 2010 eller andre ting, sier Gjensidiges advokat Ståle Haugsvær.

Hundrevis i rettssystemet

Det er mange som Ellen Martein, som ikke vinner fram i første rettsinstans, og som må kjempe i årevis for å få erstatning fra forsikringsselskap etter arbeidsulykker.

NRK har vært i kontakt med Finans Norge, Arbeidstilsynet og SSB - ingen av dem fører en oversikt over omfanget.

Men NRKs egen gjennomgang av tall hentet i Lovdata viser at nærmere 500 yrkesskadesaker har versert i rettssystemet de siste ti åra. Nær 300 saker har gått videre til lagmannsretten og noen få helt til høyesterett. I tillegg er det mørketall, for det er kun et utvalg av tingrettsdommene som legges inn i Lovdata.

Spesialist i ortopedi og kirurgi, Knut Rokstad, er ofte sakkyndig for mennesker som må i retten fordi de har blitt skadd på jobb eller av leger.

Han mener det er blitt skarpere konflikter mellom partene i slike saker.

– Det er store penger det handler om. Og i dag er det haugevis av advokatkontorer som etableres og baseres på pasientskadeerstatning, sier Rokstad.

Det spørs på øyet som ser, mener advokat Haugsvær, og viser til Gjensidiges egne tall.

– Det er mange tusen saker som blir meldt forsikringsselskapet hvert år og cirka 99 prosent av disse blir forlikt og det blir fornøyde kunder, sier han.

Sakkyndige uenige

På begge sider er det i denne rettsinstansen oppnevnt flere sakkyndige enn i tingretten, der Martein tapte. Gjensidige har engasjert to spesialister i medisin, Ellen Martein har tre.

Ellen Jørum, overlege ved Klinisk nevrofysiologisk seksjon på Rikshospitalet, har diagnostisert Martein som helt invalidisert.

Hun er helt sikker på at smertesyndromet har utvikla seg etter bruddet Martein fikk i skulderen på juleavslutningen.

– Dette er det eneste som passer med hennes traume, slår Jørum fast.

Hun får støtte av de to andre oppnevnte medisinske sakkyndige.

Men forsikringsselskapet og deres sakkyndige mener det også kan være andre hendelser som har ført til bruddet i skulderen, siden det først ble oppdaget fire måneder etter ulykken.

Seksjonsoverlege ved ortopedisk avdeling på Ullevål sykehus, John Williksen, er sakkyndig for Gjensidige.

– Det er forskjellig tolkning av sakens fakta og hva som er mest eller mindre sannsynlig, mener han.

– Hvorfor er de medisinsk sakkyndige så uenige?

– I hovedsak er ikke uenigheten knytta til medisin, slik mange kanskje tror, men til premissene for de medisinske vurderingene, altså faktum, forklarer Gjensidiges advokat Ståle Haugsvær.

Mens motparten er soleklare på at faktum er at CRPS ble utløst etter bruddet i skuldra.

– Stor betydning for andre

Martein og mannen har måttet selge hjemmet i Bærum og flytte til Tjøme. Dersom hun taper i Lagmannsretten også, må de belåne huset.

Hun håper imidlertid at det skal gå bedre denne gangen. Gjør det det skal hun skal få seg et smertebasseng i hagen.

Bare timer etter at denne saken ble publisert, kom dommen.

Også i lagmannsretten blir det tap. Borgarting lagmannsrett skriver i sin enstemmige dom:

«Etter en samlet vurdering av bevisene i saken anser lagmannsretten at det ikke er sannsynlighetsovervekt for at det er årsakssammenheng mellom arbeidsulykken Martein ble utsatt for i 2010 og det smertesyndrom hun senere har utviklet.

Dette er i strid med vurderingene til de tre medisinske sakkyndige som har snakket med og undersøkt Martein, men i samsvar med oppfatningen til de to medisinske sakkyndige som har lagt vekt på sakens dokumenter.»

Nå vurder Ellen Martein å anke til Høyesterett.

– Dette er en kamp som ikke bare gjelder meg. Derfor vurderer jeg anke. For jeg er helt overvelda av alle som har kontakta meg og fortalt om sine yrkesskadesaker, etter at jeg stod fram i Søndagsrevyen, sier Martein.

Hun er opptatt av at ekspertene og vitene hennes ikke blir tillagt nok vekt, fordi som det står i dommen : «Sentralt i lagmannsrettens bevisvurdering er at det ikke er noen holdepunkter i de tidsnære journalene for at Martein i 2010 og 2011 oppfattet dette på samme måte som hun nå forklarer.»

– Det er også i denne rettsinstansen vektlagt at den aller første journalen fra legen er det som brukes i ettertid dersom du blir skadd på jobb, mener Martein, som nekter å gi opp kampen.