NRK Meny
Normal

Elijah (26) klarte å bosette seg selv i Drammen

Etter kort tid i Norge flyttet syriske Elijah Hansen (26) fra asylmottaket til Drammen. Nå vil mange ha slutt på at flyktninger mister rett på støtte og hjelp dersom de bosetter seg selv.

Elijah Hansen

VILLE I GANG MED LIVET: Etter seks måneder i asylmottak fant Elijah Hansen sted å bo og arbeidspraksis i Drammen. Han har byttet navn fra Ali Al-saleem og bor med et norsk par han anser som familie.

Foto: Privat

Den sterke tilstrømningen av flyktninger til Norge gjør at ventetiden i asylmottak er ventet å øke dramatisk.

rådgiver Jon Ole Martinsen i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

MÅ FÅ VELGE: Jon Ole Martinsen i NOAS mener asylsøkere må velge hvor de vil bo.

Foto: Bjørn Ruud/NRK

Nå mener UDI, Norsk Folkehjelp og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) at det er på høy tid at det åpnes for at flyktninger kan få bosette seg selv utenfor mottakene.

– Vi trenger flere verktøy i verktøykassen slik at flyktningene kan bosettes raskest mulig, sier Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i NOAS.

– Ville starte på livet

I dag risikerer flyktninger å miste all økonomisk støtte og introdruksjonsprogrammet dersom de bosetter seg utenfor asylmottak i kommuner som ikke har gitt sin tillatelse.

Elijah Hansen (26) kom som flyktning fra Syria for åtte måneder siden, og ble lei av å sitte passiv og vente på asylmottaket. Til slutt tok han saken i egne hender.

– Jeg følte meg ikke glad i Norge, og ville flytte fra mottaket så jeg kunne starte på livet mitt. Jeg prøvde veldig mange kommuner, men de sa at de ikke kunne ta imot flyktninger nå, sier Hansen.

Han var heldig til slutt og fikk napp hos Drammen kommune.

– Hadde jeg fått nei hadde jeg flyttet likevel, det var eneste mulighet for meg.

Ghettofisering i Sverige

I Sverige er det opp til flyktningene å velge bosted. UDI-direktør Frode Forfang og generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp har tatt til orde for en lignende løsning i Norge.

Men frivillig bosetting har ikke vært uproblematisk med «ghettofisering» i enkelte svenske byer.

Martinsen mener de positive sidene ved selvbosetting oppveier de negative.

– Å få folk fort ut av mottakene og inn i jobb er bare positivt. Så kan man heller si at enkelte områder som har mange flyktninger fra før, som for eksempel Oslo, kan unntas fra stedene flyktningene har lov til å bosette seg.

– Har sett svensk utfordring

Nærbilde av Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

SIER NEI; Integreringsminister Solveig Horne (Frp) mener kommunene trenger å vite hvor mange som kommer.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

5140 personer sitter nå på asylmottak og venter på å bli bosatt. Ventetiden etter at man har fått opphold er i gjennomsnitt 8,5 måneder. Etter seks måneder regnes man som lengeventende.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) mener likevel ikke selvbosetting uten kommunens samtykke er en god idé.

– Vi har sett utfordringene med ghettofisering i Sverige, og er veldig glad for at regjeringen er tydelig på at vi ønsker en ordning der det er opp til kommunene å velge hvor mange de har kapasitet til å ta imot, sier Horne.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger