NRK Meny
Normal

Her er elektrikeren som vil bli jurist

Stian Hovi (27) utdannet seg til elektriker. Etter noen år med verktøykasse og overall bestemte han seg for å bli jurist. Nå er han over halvveis I jusstudiene.

Jusstudent

VALGTE PÅ NYTT: Stian Hovi (27) utdanner seg fra elektriker til jurist. Han har allerede et bein innenfor et advokatkontor, og er ikke bekymret for om han får seg jobb etter studier.

Foto: Anne Cecilie Remen / NRK

– Jeg fikk lyst til å utfordre meg selv. Når man opplever at man takler et krevende studium gir det en god mestringsfølelse, sier Stian Hovi til NRK.

Det er påskefri, men 27-åringen sitter likevel bøyd over bøkene på lesesalen. Nå setter han seg inn i i fagområde sivilprosess. Om noen uker begynner eksamen.

Stian Hovi studerer ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. De fleste studentene er mange år yngre.

Han tar juridikum som privatist. Det betyr at han ikke følger forelesningene, men baserer seg på selvstudium og kollokviegrupper med andre privatister.

Bakgrunn: Venter rekordsøkning til universitetet og høyskoler

Privatister – en utdøende rase

– Privatister på jusen er en utdøende rase fordi fakultetet nå avvikler privatistordningen. Jeg vet ikke om det er så lurt. Det kan fort bli juristmangel har jeg hørt folk i bransjen si, forklarer han.

De store advokatkontorene plukker juskandidater fra øverste hylle. Det er det offentlige som kan bli taperen når det utdannes færre jurister.

Hovi er fra Valdres. Etter ungdomsskolen begynte han på elektrolinjen på videregående.

Samfunnsengasjement

Han jobbet fem år som elektriker I Valdres og i Oslo før han skiftet kurs. Han tok fag fra videregående og fikk studiespesialisering. Til våren tar han tredje avdeling jus, og han planlegger allerede å avlegge eksamener til fjerde avdeling til jul.

– Hvorfor valgte du jusutdannelsen?

– Det hadde sammenheng med et økt samfunnsengasjement og et ønske om å forstå systemet vi lever i. Dessuten er det flere aspekter ved jusen som fascinerer meg. Det ene er megling, å være en objektiv tredjepart som søker å finne en forsonlig løsning mellom partene. Det andre er den advokatrollen som handler om argumentasjon og juridisk logikk. I tillegg synes jeg det kan være interessant å jobbe rettspolitisk, forteller han.

– Hva er drømmejobben?

Jeg har sans for stillinger som ivaretar en ombudsrolle, for eksempel sivilombudsmannen som har til oppgave å sikre at offentlige myndigheter ikke gjør urett mot den enkelte borger. En jobb der hadde vært spennende. Dessuten har jeg stor respekt for mennesker som hjelper svakere stilte i samfunnet, sier han.

På fritiden jobber han som frivillig saksebehandler i Gatejuristen i Oslo.

– Juristene der gjør en fantastisk innsats med å hjelpe mennesker som faller mellom to stoler; De har ikke lovfestet krav på fri rettshjelp, og har heller ikke ressurser til å engasjere advokat. Her er det et udekket rettshjelpsbehov. Å ha rettigheter på papiret er ikke det samme som å faktisk få den hjelpen og de ytelsene du har krav på, forteller han.

Vil bli advokat

Etter avlagt juridikum vil han skaffe seg advokatbevilling. Da må han jobbe I et advokatkontor og føre flere saker for retten før han kan kalle seg advokat.

– Det eneste konkrete målet jeg jeg har satt meg er å ta advokatbevilgning i et advokatfirma med sunne verdier og godt arbeidsmiljø. Jeg ønsker å ha et fagfelt som engasjerer meg, for å så jobbe med å bli et råskinn på mitt felt.

Les også: Statsvitenskap i Paris formet Støre

Karakterpress

Jeg er overhodet ikke bekymret for jobbsituasjonen etter studiet, og det har jeg ikke tenkt å vie mye tankekraft før det blir nødvendig.

Stian Hovi

Han har allerede fått foten innenfor et av de store advokatfirmaene I Oslo. Han har hatt praksisperiode der og skal tilbake dit for ny praksis neste år.

– Er det noe ved studiet du ville vært foruten?

– Jeg registrerer at mange klager på karakterpress som stresser dem og ødelegger for et godt studiemiljø. Dette presset tror jeg i stor grad er skapt av studentene selv, og når man innser at det er cirka 1000 ting i livet som er viktigere enn karakterer, så vokser man det av seg, sier han.

Hovi tar studiene seriøst og jobber mye. Han mener at yrkeserfaringen hans som elektriker har lært ham å jobbe metodisk og målrettet.

– I miljøet jeg har rundt meg er karakterer sjelden tema, utover at ingen av oss har lyst til å møte stengte dører når vi omsider er uteksaminert. En annen diskusjon er hvorvidt karakterer er den ideelle måten å måle studentens evne til å være en god jurist. Personlig tviler jeg på at det er tilfelle.

Sammensatt

– Hvilke personlige egenskaper kreves det for å lykkes med studiet?

– For å lykkes som student kan jeg gulpe opp klisjeen «hardt arbeid», men jeg tror hardt arbeid bare tar deg et stykke på vei. Basert på mine egne og høyst usikre refleksjoner tror jeg at mye handler om fremstillingsevne. Dessuten scorer man høyt på å se systematikken lovteksten og trekke paralleller på tvers av fag. Det som er så vakkert med jusen er jo at selv om fagene er svært ulike, er metoden for å løse rettslige problemstillinger mer eller mindre den samme på tvers av fagene, sier han og fortsetter.

– Ja, for det er sant; Det man i alle fall må lære seg er det vi kaller juridisk metode. Det er fremgangsmåten vi anvender for å løse rettsspørsmål, som handler om å finne de relevante rettskildene, vekte disse mot hverandre og anvende rettsregelen på faktum. Noen har en teft for dette, andre må jobbe mer med det før det løsner.

– På eksamen blir du premiert dersom du har god fremstillingsevne og klarer å veilede sensor gjennom resonnementene dine på en oversiktlig og metodisk riktig måte.

Flere forbilder

Jusstudent Hovi

LESER MYE: Karakaterer er viktig, men ikke avgjørende for å bli en god jurist, mener Stian.

Foto: Anne Cecilie Remen / NRK

– Fellesnevneren for dyktige juridiske rådgivere er å kunne kommunisere godt, da jus ofte handler om å gjøre lovtekst forståelig for klienten. Det er også en fordel med godt språk og formidlingsevne, samt å være tillitvekkende som person.

Har du et forbilde innen faget ditt?

– Jeg ser opp til mange jurister. Min favoritt er Alf Nordhus, han var en brumlebass av en jurist som var så overbevisende i rettssalen at enkelte angivelig så det som en trussel mot motpartens rettssikkerhet. Nordhus introduserte også det vi kaller “aktivt forsvar” i strafferetten. Også i Norge forekommer det justismord, og så vidt jeg vet har samtlige justismord i Norge vært oppdaget takket være dyktige, engasjerte journalister og forsvarsadvokater som Nordhus som ikke bare etterlater etterforskningen til politiet. Et godt eksempel er Hollekim-saken, hvor Nordhus gikk imot egen klients tilståelse og avverget trolig et solid justismord ved å prosedere på full frifinnelse. Av nyere eksempel kan Fritz Moen-saken nevnes, som så vidt jeg vet er Europas eneste erkjente tilfelle av dobbelt justismord, sier han.

Hovi trekker også frem den engelske juristen Polly Higgins for sitt arbeid med å få statsledere i verden til å innse at økologiske ødeleggelser må anerkjennes som det femte brudd på verdensfreden, på linje med folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Han mener eksemplene illustrerer hvor viktig rolle forsvarsadvokatene har i å ivareta rettssikkerheten.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger