NRK Meny
Normal

Over 200 000 tonn eksplosiver ligger spredt i norsk natur

Store mengder eksplosiver er spredt over hele Norge. Eksperter frykter for eksplosjoner, og advarer om at ingen har oversikt.

En rapport utarbeidet for regjeringen anslår at over 200 000 tonn eksplosiver ligger spredt i norsk natur, og at oversikten er svært mangelfull.

– Jeg ble rett og slett satt ut av mengden og kaliberet, sier marinejegeren Pål til NRK om et oppdrag han hadde i Harstad tidligere i år.

Gravemaskin ved granatfunn i Harstad

GRAVDE FRAM: Forsvaret gravde fram mye mer eksplosive etterlatenskaper fra mudringsmasser i Harstad enn de selv hadde regnet med å finne.

Foto: Forsvaret

Med gravemaskin, spader og enklere redskaper grov han og kolleger fra Minedykkerkommandoen seg forsiktig gjennom jord og slam som var hentet opp fra havnebassenget. Da fant de det som til og med satte en støkk i erfarne folk i Forsvaret.

Marinejegeren ble tidligere i år kalt ut til et oppdrag ved havnebassenget midt i Harstad sentrum. Utbedringsarbeider på bunnen hadde fått opp noe som så ut som eksplosiver. Da Forsvaret kom, fant de et stort antall granater i ulike størrelser, fra små til virkelig kraftig krigsmateriell.

– Vi fant blant annet en 210 mm-granat. En slik granat er like stor som et barn i 8-9-årsalderen. Vekten er selvfølgelig mye mer, forteller marinejegeren.

Både mengden eksplosiver og det at mange av ladningene var ustabile, overrasket Forsvarets eksplosiveksperter. Ekspertene er ikke i tvil om at det de fant var farlig for eventuelle arbeider i havnebassenget.

NRK har fått være med minedykkerne på oppdrag, og kraften i eksplosivene viser seg virkelig når de skal uskadeliggjøres.

Se video av eksplosjon lenger ned i saken.

Granatfunn i Harstad

HARSTAD: Dette er bare noe av det som ble funnet i havnebassenget i Harstad. Bildet viser noen av de mindre granatene som ble funnet først.

Foto: Forsvaret

Forsvaret: – Innebærer absolutt en risiko

Selv om funnet i Harstad skremte Forsvarets eksperter, er det ikke unikt.

Ei regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe har de siste årene jobbet med problemstillingen med eksplosiver i norsk natur – på land, i innsjøer og i havet.

Mye av utfordringen ligger i hvordan tyske bomber, granater og ammunisjon ble håndtert rett etter krigen. Da ble store mengder regelrett dumpet i norsk natur.

Den regjeringsoppnevnte arbeidsgruppen slår i sin rapport fast at omfanget er enormt:

Kilder viser at det ble dumpet over 200.000 tonn eksplosive krigsetterlatenskaper.

Rapport - Ansvarsforhold og håndtering ved funn av eksplosive varer, side 7
Per Arne Bakkeli

RISIKO: Per Arne Bakkeli som leder Forsvarets minedykkerkommando er klar på at konsekvensene om noe skulle gå galt er store.

Foto: Mathias Oppedal / NRK

– 200.000 tonn er et forferdelig stort tall, sier orlogskaptein Per Arne Bakkeli, sjef for Forsvarets minedykkerkommando, til NRK.

De er et av de viktigste miljøene innen Forsvaret for uskadeliggjøring av eksplosiver. Totalt har Forsvaret rundt 250–350 eksplosivryddeoppdrag i året. Det er som oftest de som må kalles inn når noen finner en gjenstand som kan være eksplosive etterlatenskaper.

Sjefen i Minedykkerkommandoen er ikke i tvil om at alle eksplosivene innebærer en risiko for befolkningen – selv om det har vært få ulykker så langt.

– For folk og allmenn ferdsel vil vi si at alt som har med eksplosiver å gjøre innebærer en absolutt risiko. Det har nok gått mye bedre enn det kunne gått i mange sammenhenger, sier Bakkeli.

Les også: Rådet hvis du finner noe: Ikke rør, ring politiet

Anslag fordeling av krigsetterlatenskaper (grafikk)

ANSLAG: Rapporten fra regjeringens arbeidsgruppe anslår at de dumpede eksplosivene fordeler seg omtrent slik i landet, men at det er en femtedel i hvert område er usikkert.

Foto: Rapport - Ansvarsforhold og håndtering ved funn av eksplosive varer

Eksplosivrydderne hans reiser jevnt og trutt ut til nye steder for å uskadeliggjøre farlige sprenglegemer. Slike oppdrag kommer fra hele landet.

Regjeringens arbeidsgruppe har bestått av representanter fra seks fagorganer. Gruppen anslår at eksplosivene er fordelt utover hele landet, siden tyskerne hadde tropper både i sør og nord.

– Vi vet at det er dumpet eksplosiver mange steder. Blant annet er det dumpet utenfor nesten hvert eneste fort som tyskerne hadde langs den norske kysten, forteller Bakkeli.

Vet du om noen som var der da man dumpet eksplosiver på slutten av krigen, eller kjenner du til bilder/video av hvordan man kvittet seg med ammunisjon? Tips NRKs journalister.

Rapporten slår også fast at eksplosivene kan være livsfarlige:

Ammunisjonstypene varierer fra helt ufarlige kalde prosjektiler/granater/bøssinger via relativt ufarlig håndvåpenammunisjon mv. til granater eller miner hvor ukyndig håndtering kan være livsfarlig.

Rapport - Ansvarsforhold og håndtering ved funn av eksplosive varer, side 16

Mesteparten av eksplosivene, eller over 80 prosent av den totale mengden, ligger i havet. Det er der dykkerne gjør sine oppdrag.

Forsvarets eksplosiveksperter klargjør ladning for minesprenging ved Karmøy

KARMØY: Forsvarets eksplosiveksperter klargjør en ladning moderne sprengstoff for å sprenge og uskadeliggjøre en mine ved Karmøy.

Foto: Peder Torp Mathisen / Forsvarets mediesenter

Sprenger det politiet varsler om

På kysten utenfor Rogaland, ikke langt fra Karmøy, ligger det en fare og lurer på bunnen. En sportsdykker varslet om det han så på bunnen – noe som lignet en mine. Nå har Forsvarets eksperter tatt turen.

– Det er flere oppdrettsanlegg her og annen infrastruktur som gjør at den ligger uheldig til, sier sjefen for minedykkerne, Per Arne Bakkeli, fra en av båtene som sirkler rundt funnstedet.

Dykkerne går ned på bunnen og undersøker minen forsiktig på rundt 20 meters dyp. Det viser seg å være en tysk forankret mine, med rundt 300 kg sprengstoff inni.

Den uheldige plasseringen gjør at eksplosivrydderne må flytte minen før den kan sprenges. Sakte og forsiktig tres et nett rundt den gamle eksplosive innretningen.

Taggene som stikker ut var opprinnelig laget slik at de skulle utløse en eksplosjon om de ble trykket på. Nå er de mest sannsynlig rustet fast, men man vet aldri, og minedykkerne er veldig forsiktige.

Så flyttes minen til et sikrere sted før moderne eksplosiver legges på.

Når alle er klare telles det ned. Så kommer en diger vannsøyle til syne, og et kraftig smell kan høres.

Se eksplosjonen på video:

NRK var med da Forsvarets minedykkerkommando uskadeliggjorde en gammel tysk forankret mine ikke langt fra Karmøy i Rogaland. Minen med rundt 300 kg sprengstoff lå ikke langt fra et oppdrettsanlegg og i ei skisplei, og måtte derfor tas hånd om.

VIDEO: Se eksplosjonen fra to ulike vinkler i det Forsvarets minekommando uskadeliggjør en mine ikke langt fra Karmøy på kysten av Rogaland (foto: Mathias Oppedal, Marit Higraff/NRK).

– Når politiet ber oss om å fjerne minen, er det fordi den utgjør en risiko for allmenn ferdsel. Det er ei skipslei forbi her, det er sportsdykkere som liker å dykke her, det er fiskeri og ellers er det nok mye aktivitet her en fin sommerdag, sier orlogskaptein Bakkeli, og konstaterer at det nok var like greit at minen ble sprengt i lufta.

Forsker: – Staten må tenke helhetlig og kartlegge bedre

Den regjeringsoppnevnte arbeidsgruppen kan, til tross for at de anslår omfanget til å være over 200.000 tonn, ikke si noe tydelig om hvor alle eksplosivene befinner seg.

I rapporten innrømmer fagfolkene at det ikke finnes noen oversikt:

Det foreligger ingen nasjonal oversikt over eksplosive krigsetterlatenskaper.

Rapport - Ansvarsforhold og håndtering ved funn av eksplosive varer, side 7

De slår derimot fast at forskning viser at eksplosivene i seg selv ikke brytes ned av naturen veldig fort, og at «faren de representerer vil vedvare i lang tid».

Dette er en betydelig utfordring selv om det snart er 70 år siden krigen tok slutt her i landet mener forsker Kjetil Longva ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

– Det er store mengder med eksplosiver som ligger på mange forskjellige steder, tilstanden er veldig variabel og det er mye forskjellig type ammunisjon, sier Longva.

Kjetil Longva

VIDEO: FFI-forsker Kjetil Longva ønsker mer kartlegging. Hør hva han har å si, og se Dagsrevyens reportasje i videoen.

Han og andre forskere ved FFI har studert hva som skjer med eksplosivene som ble dumpet i kjølvannet av krigen. Granater og annet krigsmateriell ruster, men det betyr ikke at de blir ufarlige. For det eksplosive stoffet inni brytes ikke nødvendigvis ned.

Longva ved FFI mener derfor det må bedre kartlegginger til, og mer kunnskap om risikoen.

– Vi har veldig lite kunnskap og oversikt over i hvilken grad de ulike forekomstene representerer en risiko for samfunnet. Det vil være viktig for å sikre at ikke alvorlige hendelser inntreffer å foreta en grundigere kartlegging og vurdere risiko på en ordentlig måte, sier forskeren.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger