Jentene fortsetter å rase fra guttene på skolen

Hvorfor er det slik? Spørsmålet har lenge undret forskere. Nå skal et ekspertutvalg finne svaret.

jente tavle matte

GUTTENE BAKPÅ: Jentene presterer fortsatt best på skolen. Forskjellene er størst i norsk og minst i matematikk, viser tall fra SSB.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

De siste årene har det med jevne mellomrom blitt skrevet om at jenter presterer bedre enn gutter på skolen.

NRK har blant annet omtalt hvordan jentene allerede fra skolestart raser fra guttene, at flere gutter sliter med atferdsproblemer og at det er jentene som nå tar over prestisjestudiene.

Statistisk sentralbyrå slapp tirsdag nye tall på karakterer etter grunnskolen.

Ut ifra disse er det tydelig at guttene fortsatt ligger bakpå, og forskjellen er størst ved slutten av ungdomsskolen. Dette gjelder særlig i norsk, men også i matematikk får jentene «overtaket»​ i 10. klasse.

Mener det handler om modenhet

Elisabeth Gjertsen er matematikklærer for ungdomstrinnet ved Majorstuen skole i Oslo.

Selv har hun ikke merket seg at jentene får bedre karakterer enn guttene, men opplever at mange jenter har kommet hakket lenger i utviklingen.

– For meg handler dette spørsmålet om modenhet. Puberteten er en veldig turbulent tid for mange elever der det skjer mye. Vi ser at jentene er tidligere modne, mens guttene bruker litt lengre tid før de møter jentene på samme «nivå» på slutten av trinnet, sier Gjertsen.

Hun merker også at mange jenter tidlig er strukturerte i fagene.

tenkende gutt

IKKE BARE KJØNN: Lærer ved Majorstuen skole syns ikke det handler om kjønn, men om at jenter er tidligere moden enn gutter.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Vi ser at mange jenter er veldig strukturerte allerede i 8. klasse. Igjen tror jeg dette handler om modenhet. Om det er læringsstrategiene jentene er bedre på, så gir jo dette utslag i det lange løp, sier Gjertsen.

Matematikklæreren tror det er mange faktorer som gjør at jenter presterer bedre enn gutter. Både hun og kollegaene mener spørsmålet er komplisert.

Skolepensumet er stort for elevene, og Gjertsen påpeker at flere, uavhengig av kjønn, kan bli umotiverte av mengden.

– Det er et overveldende pensum elevene skal gjennom. Jeg tror vi kunne sett på en annen opplæring frem til 10. klasse. Å sitte mindre i ro, utforske mer og gå dypere inn i pensum ville gjort læreren mer sikker på at alle henger med. Men her begrenses vi jo av tiden, så det er klart mange blir umotiverte når undervisningen foregår på lik måte, sier hun.

Gutter får mindre oppfølging

Forskere har gjennomført mange undersøkelser, men så langt gitt få konkrete svar på hvorfor guttene ligger etter.

Elisabeth Backe-Hansen er forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). I 2014 var hun med på utarbeidelsen av en kunnskapsoversikt om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner.

Konklusjonen var at man ikke bare skal se på kjønn, men omgivelsene rundt.

Elisabeth Backe-Hansen

VIKTIG Å SE OMGIVELSENE RUNDT: Forsker i NOVA Elisabeth Backe-Hansen har sett på flere faktorer, som feminisering av skolen og hjerneforskjeller, men kommet fram til at livet rundt barna er viktig for hvordan prestasjonene blir.

Foto: NRK

– Vi så en del på studier av klasseromsatferd, altså alt som skjer i klasserommet og hvordan klassen fungerer i sin helhet. Det er særlig positivt når undervisningen legges opp slik at både jenter og gutter skal prestere bedre, og ikke bare guttene. Samarbeidet med hjemmet er også viktig. Er det mye stress rundt barnet, som fattigdom eller problemer i hjemmet, påvirker dette eleven på skolen.

Backe-Hansen viser også til en nederlandsk studie som viser at gutter kan være mer sårbare for negativ atferd i hjemmet enn jenter.

En islandsk studie viser at oppfølging hjemmefra betyr like mye for gutter og jenter, men at gutter får mindre oppfølging. Forskeren mener likevel det er vanskelig å trekke klare konklusjoner.

– Vår konklusjon var at skolen må være helhetlig og inkluderende for alle. Det er viktig å tenke at man ikke bare skal sette inn tiltak for guttene, men hvordan hele klassen kan få et gode av en forandring, sier Backe-Hansen.

– Tradisjonell tavleundervisning er ikke spennende

Elin Borg, sosiolog ved Arbeidsforskningsinstituttet, har skrevet en doktoravhandling om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Hun er enig med Backe-Hansen i at det er vanskelig å finne en klar «årsak-virkning» bak problemet.

Borg prøvde å se på elevtyper på tvers av kjønn, men fant ut at kjønnet faktisk hadde større betydning for karakterene enn atferden.

undervisning ungdomsskole

PRAKTISK UNDERVISNING KAN VÆRE EN NØKKEL: Sosiolog ved Arbeidsforskningsinstituttet Elin Borg mener skolen kanskje ikke er i takt med ungdommenes utvikling.

Foto: Berit Keilen / NTB scanpix

– Statistikken viser gjennomsnittlige tall, så det er vanskelig å standfeste at «jenter er sånn» og «gutter er sånn». Jeg har derfor vært opptatt av å se på grupper – hvilke jenter og hvilke gutter er det som gjør det bra og dårlig på skolen?

Borg peker på at det er viktig å fokusere på hva ulike gutter og jenter trenger for å øke trivsel og motivasjon i klasserommet. Hun mener det er lite hensiktsmessig å gjøre tiltak mot dem som bare to grupper fordi de er så forskjellige.

– Det er tydeligvis noe som gjør at gutter i gjennomsnitt gjør det dårligere enn jenter. Det er viktig å se akkurat hvilke gutter og jenter som sliter med dårlig motivasjon og trivsel. Dette er viktigere enn gjennomsnittsforskjellene, sier hun.

Som matematikklærer Gjertsen påpeker hun at praktisk undervisning også kan være en nøkkel til fremskritt.

– Det kan være at skolen ikke er helt i takt med ungdommenes utvikling. Undervisningen kunne kanskje vært mer praktisk, noe som kunne fremmet både motivasjon og læring hos alle elever. Gammeldags tavleundervisning er jo ikke spennende, det kan jo vi voksne selv kjenne oss igjen ifra lange foredrag i jobbsammenheng, sier hun.

Skal finne løsningen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sa til NRK i 2016 at regjeringen ikke skulle gi slipp på noen barn før de lærte det grunnleggende, i tillegg til å endre læreplanen.

Konstituert kunnskapsminister Henrik Asheim (H) forteller at regjeringen nå har satt sammen et ekspertutvalg på 11 medlemmer. Disse skal finne ut nettopp hvorfor jenter gjør det bedre enn gutter i skoleprestasjonene.

Henrik Asheim

ENDRE KOMPETANSEMÅLENE: Assisterende kunnskapsminister Henrik Asheim (H), sier regjeringen skal rydde opp i kompetansemålene ved å gjøre dem kortere og tydeligere for å øke motivasjonen til elevene.

Foto: Lars Bilit Hagen / NRK

– Vi ser at i snitt presterer jentene bedre enn guttene i norsk skole, selv om det ikke er gjeldende for alle skoler. Det mangler ikke på teorier om hvorfor det er slik, men vi trenger et helhetlig kunnskapsgrunnlag. Det er derfor vi har satt sammen dette utvalget, sier Asheim.

Hva skal dette utvalget gjøre annerledes sammenlignet med forskning som er gjort tidligere?

– Det ene er at vi skal se på hva andre forskere har gjort og samle disse teoriene og utvikle dem videre. Vi vil også se på hvordan det norske samfunnet behandler de to kjønnene forskjellig. Det er for eksempel snakk om hvordan man «kjønner» en bråkete gutt fra en bråkete jente.

Norge er heller ikke alene om trenden. De «flinke jentene» dominerer også i utlandet.

– Dette er en utfordring for alle OECD-land. Vi har forskjellige utdanningssystem, men samme problem, så utvalget skal også se på hva som fungerer og ikke i utlandet. Dette er ikke et unikt norsk problem, sier Asheim.

Utvalget ledes av direktør ved Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg, og funnene skal publiseres innen 1. februar 2019.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger