Eksperter om trygdeskandalen: Derfor gikk det galt

– Her er det snakk om følgefeil etter følgefeil, sier Curt A. Lier, partner i Barneadvokatene AS og tidligere president i Norges Juristforbund.

Advokaten, som også er tidligere seksjonssjef ved Oslo politidistrikt, er opprørt over trygdeskandalen – som ble først kjent mandag.

– Politiet har lent seg på Nav, påtalemyndigheten på politiet, og retten har til slutt regnet med kvalitetsvurdering fra de to sistnevnte leddene. Også forsvarerne har basert seg på at jusen er riktig, sier Lier.

– Det er ingen grunn til å tro at Nav ikke har gjort så godt de kunne, men det bør ikke være et spørsmål om at de som håndterer et regelverk overfor befolkningen ikke behersker det, sier jusprofessor og EØS-ekspert Finn Arnesen ved Universitetet i Oslo (UiO).

– På rettssikkerheten løs

Det var Nav selv som slapp bomben med at de siden 2012 har tolket reglene feil for å få sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger fra Norge når man oppholder seg i et annet EØS-land.

Foreløpig er det snakk om over 2400 feilbehandlede saker, og 48 personer er dømt for trygdesvindel på feilaktig grunnlag. 36 av de sistnevnte har endt med fengselsstraff.

Curt A. Lier påpeker at det er flere feil som har ført til skandalen, og trekker frem både en praktisk og en politisk side.

– Det som trolig har skjedd, når det gjelder det praktiske, er at politiet i for stor grad har basert seg på Navs vurderinger. Gjennomgående er påtalemyndigheten vant med at tilsvarende enhet i Skatteetaten har kommet med etterforskningsforslag av høy kvalitet, og da kan det være lett å regne med at vurderingen i Nav er tilsvarende gode, sier Lier.

• Les også: Kari ble dømt til betinget fengsel for trygdesvindel. Men dommen kan være feil

Nav Kontroll ble opprettet for flere år siden som følge av at politiet ikke hadde nok ressurser til å ettergå alle sakene som kom fra dem selv. I hovedsak jobber kontrollgruppen med å forebygge og avdekke trygdesvindel, som de da sender videre til politiet.

– Det er et ledelsesansvar i politiet og påtalemyndigheten å påse at man ikke ukritisk godtar vurderinger fra Nav. De skal kvalitetssikre at det ikke kommer saker i retten hvor personer ikke har gjort noe galt, noe som har skjedd her, sier Lier, og mener også at skandalen speiler dårlig politisk håndtering.

– Politiet er underfinansiert og sliter med ressurser. Dette er et kjent problem. Da ser vi at konsekvensen kan være at det går på rettssikkerheten løs, fortsetter han.

Mener EØS bør inn i lovteksten

Finn Arnesen er jusprofessor ved (UiO) og har blant annet spesialisert seg på EØS-lovgivning. Han påpeker, som Lier, at feilbehandlingen av de over 2000 Nav-sakene har skjedd gjennom flere ledd.

Likevel drar han spesielt frem bestemmelsene i Folketrygdloven som en årsak til hvor feilbehandlingen kan ha startet.

– Hvis du leser Folketrygdloven, og bestemmelsene om rett til sykepenger og arbeidsavklaringspenger, så må du ha opphold i Norge. Det står opplyst om at det finnes unntak, men ingenting om EØS, sier Arnesen.

I dag er EØS-lovgivningen nedfelt i forskriftene, noe professoren tror har gjort at flere saksbehandlere har oversett dem.

– Folketrygdloven signaliserer ikke EØS-reglene tydelig nok, sier han.

– Burde dette vært nedfelt i selve lovteksten?

– Ja, i de aktuelle bestemmelsene i Folketrygdloven burde det blitt opplyst om at det finnes særegne EØS-regler, og at detaljene for disse var å finne i forskriftene. Det hadde vært en klar fordel, for både brukerne av loven og saksbehandlere, at EØS-lampen lyste allerede i lovteksten, sier Arnesen.

• Les også: Trygdeskandalen kan gå enda lenger tilbake enn 2012

Riksadvokaten: – Beklager

Riksadvokat Tor-Aksel Busch uttalte mandag at han ikke ble kjent med forholdene før for to uker siden, noe han uttrykte misnøye over. Han understreket også at de kritisk må ettergå den juridiske behandlingen.

I en e-post til NRK skriver Busch tirsdag at situasjonen uten tvil er alvorlig.

– På vegne av påtalemyndigheten og politiet beklager riksadvokaten at den rettslige siden ved anmeldelsene fra Nav ikke ble underkastet en mer kritisk vurdering. Riksadvokaten tar kritikken med det største alvor, skriver han og fortsetter:

– Denne saken viser med tydelighet hvor viktig det er at påtalemyndigheten foretar en selvstendig vurdering av rettsgrunnlaget for alle anmeldte forhold, også i saker der anmeldelsene kommer fra offentlige fagmyndigheter.

Videre understreker Busch at han i morgen skal sende et brev til alle politidistriktene om hvordan feilen skal rettes opp. Alle som er urettmessig dømte skal også bli kontaktet av politiet for ytterligere informasjon.

Har forståelse for politiet

At politiet i flere tilfeller kan ha gitt grønt lys på Navs vurderinger, synes Arnesen nødvendigvis ikke er så rart.

– Det går feil i hver korsvei her, men det er Nav som er eksperter på Folketrygdloven og politiet på strafferett. Selv om politiet burde ettergå disse sakene selv er det forståelig at de kan ha ansett Navs vurderinger som gode nok, sier han.

Men det han sliter mer med å forstå er at ikke flere av forsvarerne i de ulike sakene har tenkt over EØS-reglene.

– EØS har vært gjeldende rett i Norge i 25 år, og alarmen burde ha ringt for lenge siden hos oppegående jurister, sier Arnesen, og legger til at det generelt råder for liten kunnskap om regelverket i den europeiske samarbeidsavtalen, sier Arnesen.

NRK har lagt kritikken frem for Nav uten å få svar, men Nav-direktør Sigrun Vågeng har tidligere beklaget på det sterkeste. Hun sier de vil gå gjennom de 2400 sakene der det kan være gjort feil.

Vågeng sier at da Trygderetten i annet halvår 2017 begynte å gi tilbakemeldinger på at Nav hadde vurdert feil, fikk organisasjonen tatt en juridisk vurdering.

Den konkluderte med at Nav hadde gjort feil når det gjelder kortvarige forhold.

Lier mener også det er for liten kunnskap på området, og ser to løsninger på problemet.

– Enten må politiet finansieres tilstrekkelig, eller så må det gis bedre etterforskningsopplæring til dem som jobber i kontrollgruppene i etatene, sier han.