Hopp til innhold

Eksperter bekymret over Stordalens kostholdsråd

– Det er ikke sikkert at nordmenn bør leve på en slik diett, sier professor i ernæring om Eat-dietten.

Jordas fremtid står på spill og bærekraftig kosthold er i vinden. Men hvordan er det egentlig å leve på EAT-dietten til Gunhild Stordalen?

Jordas fremtid står på spill og bærekraftig kosthold er i vinden. Men hvordan er det egentlig å leve på EAT-dietten til Gunhild Stordalen?

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

I natt kom rapporten utarbeidet av Gunhild Stordalens organisasjon Eat og legetidsskriftet Lancet. Der står det at vi må kutte drastisk ned på kjøtt og sukker, og øke inntaket av grønnsaker.

Forbruket av rødt kjøtt og sukker må halveres, og vi må spise dobbelt så mye nøtter, frukt, grønnsaker og belgfrukter, viser en ny rapport fra EAT-stiftelsen og det medisinske tidsskriftet The Lancet.

Forbruket av rødt kjøtt og sukker må halveres, og vi må spise dobbelt så mye nøtter, frukt, grønnsaker og belgfrukter, viser en ny rapport fra EAT-stiftelsen og det medisinske tidsskriftet The Lancet.

For mens Helsedirektoratet anbefaler 500 gram rødt kjøtt i uka, anbefaler Eat til sammen rundt 200 gram, både rødt og hvitt. Når det gjelder sukker anbefaler direktoratet maks 10 energiprosent, mens Eat anbefaler ned mot 5 energiprosent.

Anna Haug og Bjørg Egelandsdal, som er professorer i ernæringsfysiologi og kjemi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), mener at tilgangen til en rekke næringsstoffer vil være marginal om man følger Eat-dietten. De er bekymret.

– Vi tenker særlig på unge kvinner i fertil alder, som trenger jern, kalsium, b12, sink og ikke minst D-vitamin, sier de to til NRK.

For lite næringsstoffer

Professorene mener at rapportens anbefalinger når det kommer til kjøtt, fisk og melk er for små, og at vi i Norge har stor tilgang på vill fisk og gode forhold for drøvtyggere, som vi bør benytte oss av.

Anna Haug

SKEPTISK: Professor i ernæringsfysiologi ved NMBU, Anna Haug, er skeptisk til om tilgangen til næringsstoffer vil være god nok med Eat-dietten.

Foto: Gisle Bjørneby / NMBU

– Fisken kan gi oss, jod, vitamin D, selen og lange omega-3 fettsyrer, som det er lite av i Eat-dietten. Mens kjøtt og melk inneholder en type jern som kan tas lett opp i kroppen, samt protein, kalsium, sink, B12 og andre B-vitaminer, sier Haug og Egelandsdal.

Eat anbefaler 14 gram kjøtt per dag og 250 gram melk. Rådet fra Helsedirektoratet er tre porsjoner melk, tilsvarende 6 desiliter, og 70 gram kjøtt.

28 gram fisk om dagen, mener Eat er nok. Det tilsvarer én fiskemiddag i uka, og er betydelig mindre enn 300–450 gram i uka, som er den norske anbefalingen.

– En porsjon torsk vil kanskje dekke jodbehovet for én uke, men spiser man oppdrettslaks vil folk få jodmangel, sier de to.

Dette anbefaler Eat:

  • Nøtter: 50 gram
  • Bønner, kikerter, linser eller andre belgfrukter: 75 gram
  • Fisk: 28 gram
  • Egg: 13 gram (tilsvarer et drøyt egg i uka)
  • Kjøtt: 14 gram rødt kjøtt eller 29 gram kylling
  • Brød, ris el. l: 232 gram
  • Grønnsaker med mye stivelse: 50 gram
  • Melkeprodukter: 250 gram (tilsvarer ett glass melk)
  • Grønnsaker: 300 gram
  • Frukt: 200 gram

Det er også rom for 31 gram sukker og 50 gram olivenolje eller tilsvarende per dag.

Dette mener EAT du bør spise i løpet av en dag

ANBEFALT: Dette mener EAT du bør spise i løpet av en dag.

Foto: EAT-Lancet Commission

– Kanskje ikke noe for nordmenn

Professorene mener det er bra om dietten kan bidra til økt fokus på matvaresikkerheten i verden, og hvordan vi kan bli mer bærekraftige.

Det er likevel ikke sikkert at vi i Norge skal leve på en slik global diett.

Laks

FISK: Eat-rapporten anbefaler et daglig inntak av 28 gram fisk.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

– Et av problemene med denne dietten, er at det er en diett for kloden. Det er fint om det stimulerer folk til å se hvordan de kan bidra til økt bærekraft. Men det er også ikke usannsynlig at Norges optimale bidrag i bærekraftsdebatten er et avvik fra denne dietten, sier Haug og Egelandsdal.

I et rikt land som Norge er det heller ikke enkelt å få til så store kostholdsendringer, forteller professorene. De mener at historien har vist at det ikke er enkelt verken politisk eller gjennom forbrukernes egenvilje å sette nordmenn på en slik diett, eller gjøre noe med den globale fordelingspolitikken.

– Det er dette som også er fedmeproblemet. Butikkenes matoverflod velter imot oss, og vi spiser det vi liker, sier de.

Stordalen: Nok protein

Gunhild Stordalen kaller Eat-rapporten for retningslinjer for verden med tanke på hva vi skal servere og produsere, hva som er bra for oss, og hva miljøet kan tåle.

Gunhild Stordalen presenterer den nye EAT-rapporten

VIL HA ENDRING: – Uten å gjøre denne omstillingen vil vi ikke klare å nå Parisavtalen, og å holde global oppvarming under to grader. Vi vil heller ikke klare å nå bærekraftsmålene, sier Gunhild Stordalen til NRK.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Dette er en sammenstilling av den beste tilgjengelige kunnskapen vi har. Han som har ledet dette fra helsesiden er Walter Willet, som er en av verdens ledende ernæringseksperter, sier Stordalen.

Hun anerkjenner at dietten som er foreslått er noe som skal både diskuteres og debatteres, men avviser at det mangler næringsstoffer i dietten.

– Det er mer enn nok proteiner i kostholdet som er foreslått, sier Stordalen til NRK.

– Det handler ikke om at alle i verden skal bli veganer eller vegetarianere over natten, men vi trenger et mer balansert kosthold, som er sunnere for oss og mer bærekraftig for planeten, sier hun videre.

EAT-Lancet Commission on Food

NY RAPPORT: Natt til torsdag kom Eat med en ny rapport om hva vi skal spise om vi skal redde klimaet.

– Ikke dokumentasjon til kjøttkutt

Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet Linda Granlund sier til NRK, med forbehold om at hun ikke har lest hele rapporten, at det er mye samsvar mellom Eat sine anbefalinger og de norske anbefalingene.

Hovedtrekkene er mer plantebasert kost og mindre kjøtt og sukker, men Eat går lenger.

Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet

Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet Linda Granlund mener at hovedlinjene i Eat-rapporten ligner de norske kostholdsrådene.

Foto: Rebecca Ravneberg / Helsedirektoratet

– Eat trekker det lenger, og spesifiserer ned på detaljnivå på mange produkter, sier hun.

– Hva er grunnen til at Helsedirektoratet ikke anbefaler 200 gram kjøtt i uka, slik som Eat?

– Det har tidligere vært mye diskusjon om vi bør gi kostanbefalinger som er utelukkende vegetariske, men det er mange viktige næringsstoffer som kjøttprodukter bidrar med. Det har til nå ikke vært noe grunnlag eller dokumentasjon for å kutte det ut, sier Granlund.

Revisjonsarbeid på gang

Hun er spent på innholdet i Eat-rapporten, og på hva i dokumentasjonen Eat legger til grunn som er helsevurderinger og hva som er klimavurderinger.

Sukker
Foto: Berit Keilen / NTB scanpix

Når det kommer til det norske rådet for sukkerinntak, som er at sukker skal være maksimalt 10 energiprosent av det daglige kaloriinntaket, så ligger den norske anbefalingen dobbelt så høyt som både Eat og Verdens helseorganisasjon.

Granlund sier at Norge sammen med de andre nordiske landene er i gang med et revisjonsarbeid med ernæringsanbefalingene, som inkluderer sukker. Der ser de på om det er grunn til å revidere kostanbefalingen i de ulike nordiske landene.

AKTUELT NÅ