Eksperter advarer Sp: Ingen angrerett for EU-regler

– Det første vi skal gjøre er å stoppe maktoverføring på jernbane som ble vedtatt i Stortinget nå i vår, og det andre vi skal gjøre er å ta kontroll over norsk energipolitikk.

Slik åpnet Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum den eneste TV-sendte duellen mellom ham og Ap-leder Jonas Gahr Støre i valgkampen.

Vedum siktet konkret til EUs fjerde jernbanepakke og energibyrået Acer. Senest i mars i år fremmet Sp forslag i Stortinget om å be regjeringen «starte prosessen med å trekke Norge ut av EUs energibyrå (Acer)».

Men flere jusseksperter tror Vedum kan se langt etter å få skrotet EU-direktiver Norge allerede har sluttet seg til.

EØS-avtalen og forholdet til EU er blant de sakene hvor Ap og Sp står mot hverandre under regjeringsforhandlingene i Hurdal denne uken.

– Ingen angrerett

Det er ingen realisme i å få gjort om på dette, siden begge regelsettene nå er godkjent i Norge, mener ekspertene.

– Det er ingen angrerett i EØS-avtalen og bordet fanger, sier jussprofessor og EØS-ekspert Halvard Haukeland Fredriksen ved Universitetet i Bergen til NRK.

Både Acer og den fjerde jernbanepakken er innlemmet i EØS-avtalen og dermed juridisk bindende for Norge. For i det hele tatt å trekke noe ut av avtalen, må Norge først få med seg de to andre EFTA-landene, Liechtenstein og Island, deretter hele EU.

– Da må en enstemmig bli enige i EØS-komiteen om at Acer og jernbanepakken skal ut. Hvorfor EU skal ha interesse av dette, er vanskeleg å se for seg, sier Haukeland Fredriksen.

Dermed har EU i realiteten vetorett over et eventuelt ønske fra Norge om å endre eller si opp deler av avtalen. I følge professoren har det aldri skjedd før at EØS-komiteen har latt et land endre avtalen fordi man angrer seg. Han får støtte av en annen tungvekter.

Professor Finn Arnesen ved Senter for europarett ler litt av ønsket om å få EU med på å oppheve direktiver som allerede er tatt inn i det norske lovverket.

– De direktivene som allerede er innlemmet i EØS-avtalen, kan EØS-komiteen bestemme at skal ut av avtalen igjen. Det krever i tilfelle enstemmighet.

– Hvor realistisk er dette?

– Det lå vel nesten litt i premissene her. Særlig realistisk tror jeg ikke det er, men man skal aldri si aldri.

NRK har vært i kontakt med Trygve Slagsvold Vedum som ikke ønsker å kommentere saken og viser til at han er opptatt i forhandlinger.

Vil ha EØS-seier

Mens Ap garanterer for EØS-avtalen og ønsker et omfattende samarbeid med EU innenfor energi- og klimaområdet velkommen, har Sp en helt annen tilnærming.

Partiet ønsker å utrede alternativer og reforhandle hele EØS-avtalen, med mål om å skrote dagens avtale.

– Den skal vi også formulere oss godt på. Det er ett av temaene vi skal ta på godt alvor, sa Støre til NRK om EØS-avtalen tirsdag.

I TV-duellen før valget sa han at ingen vil svare på en telefon fra en norsk regjering som vil reforhandle EØS-avtalen uten å si den opp først.

– Hvis du vil ut av EØS, og det advarer jeg mot, må du gjøre som britene og si opp avtalen, sa han, før han la til:

– Arbeiderpartiet kommer ikke til å regjere og ha ansvar for det, hvis EØS-avtalen settes i spill.

Så hvor en klar EØS-seier skal ligge for Sp, er dermed uklart.

Én mulighet for å markere seg kommer når fremtidige EU-direktiver snart lander på den nye, rødgrønne regjeringens bord.

Her kan man bruke det såkalte handlingsrommet og i ytterste konsekvens vetoretten. Senterpartiet vil blant annet ta tilbake nasjonal kontroll over kraftpolitikken. Det neste slaget står når EUs fjerde energimarkedspakke, med fordypet samarbeid, snart kommer Norges vei.

Kan ikke begrense krafteksport

Innlemmelse av nye direktiver krever nemlig at partene er enige, minner Arnesen om.

– Når det er snakk om å ta nye ting inn, betyr det at med mindre man er enige, kommer ikke de nye tingene inn.

Men han advarer samtidig:

– Vi har jo aldri brukt «vetoretten» så langt. Så vi har egentlig ingen historikk å trekke på, som jeg kjenner til. Jeg vil nok anta at om man er veldig vrang og vrien i EØS-sammenheng, kan det smitte over på annet samarbeid.

Og når det gjelder Vedums ønske om å ta større kontroll over norsk krafteksport, er Arnesen krystallklar:

– Det å ta nasjonalt herredømme i den forstand at man ikke vil eksportere kraft eller begrense eksporten, det lar seg ikke gjøre innenfor rammen av EØS-avtalen. Kraft er en vare, og den skal det være fri beveglighet for.

Sps energi- og miljøpolitiske talsperson Ole André Myhrvold var nettopp ute og krevde at en ny regjering må tas grep for å unngå at norsk industri og norske forbrukere får strømsjokk.

– Sp mener at vi umiddelbart må se hvordan vi kan begrense eksporten av strøm innenfor dagens lovverk, sa han til DN.

Banket gjennom jernbanepakke

Så sent som 24. september, to uker etter at Erna Solberg (H) tapte valget, ble EUs fjerde jernbanepakke behandlet i EØS-komiteen og dermed gjort bindende for Norge.

Det litt pikante med situasjonen er at vedtaket bygger på et stortingsflertall fra i vår som ikke lenger finnes etter at regjeringspartiene tapte valget.

De rødgrønne partiene mente derfor at regjeringen burde utsette hele behandlingen, noe utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) avviste i et brev til Stortinget gjengitt av Aftenposten.

Vedtaket i Stortinget ble fattet med knappest mulig flertall i vår. Både Ap, SV, Senterpartiet og Rødt er motstandere av de nye reglene. De mener Norge vil få mindre kontroll med jernbanen, fordi det åpnes for mer privatisering. Tilhengerne mener, på sin side, at det er en fordel med felles regler innenfor Europa og at kvaliteten på togrutene vil bli bedre.

Nå er uansett pakken vedtatt og gjelder som en del av EØS-avtalen.